Nyheter

Minneord over Gunnar Dahl-Johansen, en av Stjernens bautaer

Han har vært viktig og verdifull for mange av oss.

. Arkivfoto:

Av: Jan Georg Lund, for oss i Idrettslaget Stjernen/Stjernen hockey,

Det var med stor sorg vi gamle gutta i Stjernen-familien mottok budskapet om at «Dahljo» – som han stor sett ble omtalt som – er gått bort.

Etter å ha fulgt ham gjennom en lang sykdomsperiode, med opp- og nedturer, men alltid optimisme at han skulle vinne over kreften, tross mye og lange smerter, måtte han til slutt gi tapt, i en alder av 75 år.

Gunnar var en av Stjernens bautaer. Han var æresmedlem, samtidig som han hadde Norges Ishockeyforbund (NIHF) Isbjørn og gullmerke.

Gunnar er en av gutta fra Tollboden-tiden, som kom med fra annen halvdel av 1960-tallet. Han var alltid keeper med stor «K».

Han var en atlet og et konsentrasjonsfenomen, noe som kom godt med i oppgaven som keeper. Han var en gla`gutt som ikke sa nei til sosialt samvær. Han var selv den som både arrangerte og sto i spissen for ablegøyer og underholdning. Vi som reiste rundt sammen med ham tar med oss utallige opplevelser videre. Blant annet var han i sitt ess, når han på turer deklamerte Bukkerittet fra Peer Gynt! Det forkortet lange bussturer vesentlig.

Som keeper på laget var han en stor motivator for oss andre. Han var også keeper da vi rykket opp fra 2. til 1. divisjon i 1976 (nå Fjordkraft-ligaen), hvor vi har vært siden.

Etter opprykket minte han oss ofte på: «Husk guttær, det var jeg som spelte dere opp i 1. divisjon». Vi skal love å huske deg for det, Gunnar!

Etter keeperkarrieren – da ryggen sviktet, etter å ha spilt med korsett i en lang periode, tok han fatt på andre oppgaver i klubben og i norsk hockey.

Sent på 70-tallet ble han med å starte og organisere «Østlandsserien» for ungdomslag, for å bedre kamptilbudet for alle yngre spillere. Dette var et pionerarbeid og ble retningsgivende for de landsomfattende serien som fulgte senere. Dette i samarbeid med Roger Christensen fra Oslo Ishockeykrets og undertegnede. Han ble dommer på topplan og var med i mange år. I den sammenheng vil jeg nevne din betydning for den sosiale velferden rundt dommerne. Hans arrangement på hytta på Hvaler, var en samling og opplevelse ingen av dommerkollegaene ville gå glipp av.

Siden ble han med forbundsstyret. Aktiv og sentral rundt organisasjonsutviklingen og også som leder for flere av ungdomslandslagene sin turneringsvirksomhet. Det resulterte både i utmerkelse med Isbjørn og Gullmerket!

I klubben tok han både mange og tunge løft. Stilte opp der det var behov med den entusiasmen og engasjementet han alltid hadde. Som styreleder eller som medlem av styret eller med lederoppgaver rundt A-laget. Det er utallige oppgaver i et idrettslag som baserer seg på dugnadsvirksomhet, som vårt.

Det er med vemod vi nå må innse at hans deltakelse i senior-lunsjen og på A-lagskamper er over.

Han har vært viktig og verdifull for mange av oss. Hvil i fred – vi skal ta vare på minnene etter deg!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen