Nyheter

– Radikalisering kan være religion på sitt verste

Biskop Kari Mangrud Alvsvåg er en av 16 medlemmer i kommisjonen som skal hente inn kunnskap om radikalisering og ekstremisme.

Domprost i Fredrikstad og konstituert biskop i Borg, Kari Mangrud Alvsvåg.

– Vi har sett at religion kan spille en rolle i en radikaliseringsprosess, som noe som fører til eller motiverer til ekstremisme. Dette er imidlertid religion på sitt verste, sier biskop i Borg Kari Mangrud Alvsvåg.

– Men på sitt beste kan det være det motsatte, hvor det motiverer til respekt for mennesker og menneskeverdet, og også hjelper til med å bygge broer, sier hun.

Fredag 10. juni presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den nye kommisjonen som skal forebygge radikalisering og ekstremisme i Norge. Det var AUF som tok initiativet til kommisjonen, hvor regjeringen i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å nedsette en kommisjon.

Kommisjonen består av 16 medlemmer fra ulike fagområder, og skal ledes av forsker Cathrine Thorleifsson. Alvsvåg er en av 16 i utvalget.

– Som biskop har jeg spesialkompetanse på religion og religiøsitet som jeg ønsker bringe til andre, sier hun.

---

Ekstremisme-kommisjonen

  • Skal hente ut kunnskap som skal bidra til å forebygge radikalisering og ekstremisme
  • Cathrine Thorleifsson leder utvalget. Hun har forsket på ekstremisme i mange år og er tilknyttet Senter for ekstremismeforsking ved Universitetet i Oslo
  • AUF står bak initiativet
  • Kommisjonen skal levere utredningen mot slutten av 2023

---


Å forebygge radikalisering

Kommisjonen skal hente inn kunnskap ved å se på tidligere hendelser, og hva som har ledet opp til radikaliseringen. Det gjelder både inn- og utland og fra flere fagfelt. Kommisjonens leder er Cathrine Thorleifsson, som også er forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

– Av de 16 medlemmene er det fire, inkludert meg selv, som har eksplisitt erfaring med hva slags rolle tros- og livssynsamfunn har på feltet, sier Cathrine Thorleifsson.

I tillegg til Alvsvåg, sikter hun til Hawa Abshir Muuse og Kim Henrik Gronert. De har kompetanse i, og erfaring med, interreligiøs og interkulturell dialog.

Det er like viktig å se på de forebyggende tiltakene som kommer fra trossamfunn selv, som å se på hvordan religion misbrukes, mener Thorleifsson.

– Det finnes allerede mange forebyggende tiltak og dialogarbeid i ulike tros og livssynssamfunn. I dialogarbeid er det grunnleggende å lytte til andre, både troende og ikke-troende, også de man er uenig med, sier hun, og uttrykker takknemlighet for dem som er med.

Kommisjonens leder Cathrine Thorleifsson og statsminister Jonas Gahr Støre under pressemøte om ny ekstremismekommisjon ved 22. juli-minnesmerket på Johan Nygaardsvolds plass ved Høyblokka.

God erfaring med antiradikaliseringsarbeid

Alvsvåg har god erfaring med å forebygge radikalisering og ekstremisme. I 2015 stiftet hun, med flere, Dialogforum Østfold, som jobbet sammen med kommuner med anti-radikaliseringsarbeid.

Alvsvåg tenker dialogarbeidet gir henne kunnskap til å nyansere, og nøste opp i, hva som er sunne og mindre sunne miljøer i ulike trossamfunn.

Vi kan forstå og tolke det som handler om religiøsitet og hvordan det gir seg til uttrykk.

—  Kari Mangrud Alvsvåg, biskop

Her har kirken kompetanse og erfaring som er særlig nyttig i kommisjonens arbeid, mener hun.

– Vi kan forstå og tolke det som handler om religiøsitet og hvordan det gir seg til uttrykk. Vi kan kanskje ha en kompetanse når det gjeldet det å tåle mangfold i meninger, samt se hvordan religion kan misbrukes, sier Alvsvåg.

«Vi har ikke klart å stoppe hatet»

«Vi har ikke klart å stoppe hatet. Den livsfarlige ekstremismen og rasismen lever fremdeles», sa AUF-lederen Astrid Willa Hoem til Klassekampen under presentasjonen av den nye kommisjonen.

– I Dialogforum har vi snakket om å bryte ned fordommer ved å bli kjent med hverandre. Frykt er en sterk driver som kan føre til hat; at man ikke tåler andre fordi man er redd. Å skape et samfunn som rommer alle slags folk, kan gi mindre grobunn for hat, sier Alvsvåg.

Dehumaniserer grupper og legitimerer vold

Hvordan kan religion føre til eller motivere til radikalisering og ekstremisme, Thorleifsson?

– Religion blir misbrukt av ekstremister i i dehumanisering av grupper og i legitimering av politisk vold og terrorisme. Det har vi sett fra både jihadistiske og høyreekstreme miljøer hvor terrorister bruker religion i utforming av sitt verdensbilde, fiendebilde, rekruttering, målutvelgelse og glorifisering av vold, sier Thorleifsson.

Ifølge biskopen kan det handle om at man får et snevert syn på tilværelsen.

– Da handler det ofte om utenforskap. Å forebygge radikalisering handler derfor om å skape steder hvor en kan føle seg hjemme, sier hun.

Ikke nødvendigvis religiøse

Hva slags forståelse av religion har gjerne de som er radikalisert?

– Det er ofte et todelt verdensbilde, det ensidig gode mot det onde. Det er en renhetsdyrkende tankegang hvor religion brukes som et forsvar mot en forestilt eksistensiell trussel. Ekstremister legitimerer politisk vold eller terror for å oppnå religiøse, ideologiske eller politiske mål, ofte ved bruk av religiøse symboler, referanser og retorikk, sier Thorleifsson.

Hun har selv forsket mye på enslige aktører som er radikalisert i fascistiske subkulturer på nett.

– Der inngår minoriteter i et antisemittisk, muslimfiendtlig og konspiratorisk fiendebilde. De radikaliserte er ikke nødvendigvis religiøse, men bruker religion og martyrretorikk i rekruttering og spredning av propaganda og glorifisering av vold. Religiøse referanser blandes også med annen internett og populærkultur, sier hun.