Det melder Naturvernforbundet i en pressemelding.
Miljøorganisasjonen mener tiltakene kan gi inntil 100 ganger mer fisk i fjorden, og inviterer regjeringen, fylkeskommunen og fjordkommunene med på planen.
– Vi må redde fjorden før det er for sent. Det har vært nok snakk, nå er det tid for å handle, sier Håkon Borch, leder i Naturvernforbundet i Østfold, og fortsetter:
– Vi vil ha den rene og rike østfoldkysten tilbake.
Vil sette av verningssoner
I 2021 kom regjeringen med en tiltaksplan for Oslofjorden, der Miljødirektoratet stod for det faglige grunnlaget. Den er for svak og uforpliktende, mener forbundet.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KAJKYHH7WREIRNRX4HJBUYNOFY.jpg)
Til Dagsavisen Demokraten sier Borch at nitrogenrensekravet ikke er presset hardt nok på kommunene, og at regjeringen ikke har tatt tak i fiskeriproblematikken på en skikkelig måte. Det har vært overfisket i alt for lang tid, er dommen fra Naturvernforbundet.
– Skal du få reetablert disse fiskebestandene, så må du sette av verningssoner der det ikke fiskes, verken yrkes- eller fritidsfisking. Det ble gjort med hummeren, og man ser at man har fått en sterk økning i bestanden. Vi har fisket oss ned på et nivå som er så lavt at fisken trenger mer fred og ro, sier Borch.
– Vi har kanskje bare 10 prosent av den fiskebestanden vi skulle hatt.
[ Oslofjorden utsatt for fremmede marine arter: Fredrikstad kategoriseres med svært høy risiko ]
Utformet egen tiltaksplan
Naturvernforbundets fylkes- og lokallag i områdene rundt Oslofjorden mobiliserer nå til økt innsats for fjorden og livet i den. Viktigst er det å redusere fisket og utslipp av kloakk og avrenning fra jordbruket, mener de.
Derfor har de utformet en erklæring med forslag til tiltak de mener bør iverksettes for å få livet i fjorden tilbake, kalt Jeløyaerklæringen.
---
Jeløyaerklæringen:
- Overfisket må stoppes og bestandene gjenoppbygges gjennom å stoppe tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjordområdet.
- Etablere flere nullfiskeområder slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk, og gi kommunene sammen med fagkyndige ansvar for å anvise 30% av sjøarealene for slikt vern.
- Kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, spøkelsesredskapsrydding og kunnskap.
- Etablere 100 prosent bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene.
- Overgjødslinga må stoppes og fjordvannet restitueres gjennom å redusere avrenningen fra landbruk, gjennom bedre gjødselplaner og stopp i høstpløying.
- I hvert lokale nedbørsfelt håndheve reglene om vegetasjonssoner langs vassdrag og sjø, og aktivt bevare og gjenskape fangdammer, våtmark, bekkeløp, myr, skog og annet naturbasert rensing.
- La fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder.
- Ha nullaksept for nye, urensa direkteslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder.
Kilde: Naturvernforbundet
---
[ Debatt: Med badevannet som karbonlager ]
Ber politikerne våkne
Dagsavisen har flere ganger omtalt tilstanden i Oslofjorden. Naturvernforbundet er tydelige på at det må harde tiltak til for å bekjempe bestanddød og forurensning av fjorden.
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, har en klar oppfordring til regjeringen.
– Det er på høy tid at politikerne våkner og ser hva som har skjedd med Oslofjorden. Denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Det er ennå ikke for sent, men vi trenger handling nå, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet mener også at det er flere faktorer som bidrar negativt til Oslofjordens helse, blant annet miljøgiftforurensning, klimaendringer, støy, forsøpling, nedbygging og fysiske inngrep. De sier det også er tegn på at ulike miljøpåvirkninger forsterker hverandre.
– Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og rense utslipp og avrenning. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10-20 år, sier Gulowsen.