Nyheter

Etterlyste tilbud for prestevikarer. Nå tar Borg bispedømme grep

Studenter følte seg ikke godt nok forberedt, eller fulgt opp, som prestevikarer. Derfor inviterte Borg bispedømme til kurs i Gamlebyen – om alt fra presteskjortebruk til begravelse. – Vi ønsker å trygge dem, forteller bispedømmet.

– Om jeg er nervøs? Nei, egentlig ikke. Jeg er spent og forventningsfull, sier Guri Riksaasen.

Hun er en av fem prestevikarer som fikk sommerjobb hos Borg bispedømme. Det er nemlig første gang bispedømmet utlyser stillinger som sommervikar i prestetjeneste. De ønsker først og fremst å rekruttere flere til tjeneste, forteller bispedømmet, men også å trygge prestevikarene ved å gjøre overgangen fra studiet til prestetjeneste mindre brå.

Kvinne utenfor kirke.

For selv om det finnes ulike praksisordninger på teologistudiene, har studenter etterlyst et mer aktivt tilbud fra bispedømmene selv.

– Kritikken på landsbasis har vært at man kanskje får et vikariat et annet sted i landet, og at man blir litt kastet ut i det og føler seg uforberedt. Det er noe med å komme rett fra skolebenken og rett ut i prestetjeneste, sier Elisabeth Engen Lie, som sitter i HR-avdelingen i Borg bispedømme.

Tematikken er ikke ukjent. I fjor skrev Vårt Land om prestevikaren Anne Guro Grette som svarte kontant nei på spørsmålet om hun følte seg forberedt til vikarjobben, og hvordan hun følte seg alene og savnet oppfølging i løpet av vikariatet.

Det er nettopp dette Borg bispedømme ønsker å gjøre noe med.

---

Prestevikarordningen

  • I Den norske kirke (DNK) skilles det mellom begrepene vikarprest og prestevikar. En vikarprest er en fullt kvalifisert og ordinert prest som brukes til å fylle inn vakanser.
  • En prestevikar er en person som er underveis i presteutdanninga, og som får en personlig fullmakt fra biskopen til å praktisere som prest innenfor et begrenset tidsrom.
  • Prestevikarer kan utføre de fleste gudstjenesteformer, bortsett fra vielser.
  • De er også unntatt fra beredskapsordningen.

---

Mennesker foran i kirkerommet

Størst er spenningen rundt begravelse

I en halvsirkel i Østre Fredrikstad kirke sitter fem sommervikarer foran en projektor med punkter om alt fra samtalemetodikk til sikkerhet og taushetsplikt. De øver på hverandre, og skyter vekselvis inn spørsmål om alt fra hvordan å bruke presteskjorte, til hvordan å forholde seg til folk i krise.

Sistnevnte er nok den største utfordringen.

Veien fra teori til tjeneste har et stort emosjonelt spenn, forteller Lie, og sikter særlig til begravelse og sjelesorg. En av dem som kjenner på nervene er Thomas Raadin Iversen.

Mann foran kirkevegg

– Det er en seremoni jeg ikke er like fortrolig med, sier han, som selv har vært tilstede på tre begravelser, og legger til:

– Det er også et alvor over begravelsene som gjør at jeg er enda mer opptatt av å ikke gjøre feil – noe som øker spenningen, sier han.

Lie og Johannessen forteller at flere av spørsmålene fra vikarene knytter seg til begravelsen og til situasjoner med mennesker i krise.

– Du skal være god på å være i en sårbar situasjon. Det å være profesjonsutøver handler nettopp om å ha denne tryggheten, sier Johannessen.

Sikrer bedre oppfølging av prester

Kritikken har vært rettet mot et behov for bedre oppfølging og kontakt mellom prestevikarer og arbeidsgiver. I løpet av dagen har derfor bispedømme vært nøye med å avklare hvem som er nærmeste overordnede, forteller de.

Mann snakker og gestikulerer med bok i hånden.

– Det skal være på plass. Vi ønsker også trygge dem på at de må ta kontakt, sier han.

– Vår avtale er at det er prost eller prostens stedfortreder som har den løpende kontakten. Du skal få en arbeidsplan hvor det skal komme tydelig fram hvem de kan kontakte og hvem som er på jobb, sier Johannessen.

Både Riksaasen og Iversen føler seg i trygge hender, og er ikke redd for å ta kontakt med sin arbeidsgiver.

– Som prest jobber man i et stort fellesskap med stab og frivillige, så jeg føler jeg har mange å støtte meg til, sier Riksaasen.

Klar for tjeneste

Iversen føler seg klar for sommervikariatet.

– Det er veldig godt å få konkrete tips fra prester som har erfaring over flere år. Det er også veldig betryggende å gå igjennom hele prosessen fra dødsmeldingen til seremonien, slik at jeg er trygg på gangen i forberedelsene, sier han.

Prestevikarene har fått et fint forhold seg imellom, forteller Iversen. Fremover er terskelen derfor lavere for å dele og bruke hverandre i løpet av sommeren. Alt i alt opplever han seg godt forberedt til prestetjenesten.

– Borg bispedømme spurte oss i intervjuet om hva vi ønsket at en slik kursdag skulle inneholde. Jeg opplevde at de hørte oss. Det viser at de vil oss prestevikarer vel, sier han.

Fem personer på rekke og rad.

Få våre beste saker rett i innboksen med nyhetsbrev fra Dagsavisen Demokraten