– Jeg synes det er veldig interessant at ungdommen selv, i flere av forslagene som kommer fram, peker på skolen som arena for mer fysisk aktivitet. Der treffer vi alle, sier Anne Skauen, som leder folkehelseprogrammet Aktive Fredrikstad.
En rekke forslag om tilrettelegging og stimulering for mer fysisk aktivitet blant ungdommen er blant annet resultatet av en kartlegging utført av en gruppe elever ved Frederik II videregående skole, som hadde 14-17-åringer som målgruppe.
De har innhentet tallgrunnlaget sitt fra videregående skole og gjort kvalitative intervjuer med elever i ungdomsskole og videregående, på oppdrag fra etat Aktive liv i kommunen.
Det bør være et tilbud for ungdom om å være med i idretten uten at det legges press på mengde, prestasjon og resultater.
— Adrian Øyen Varreng, VGS-elev
– Det blir for lite lek
Adrian Øyen Varreng og medelevene presenterte undersøkelsen sin under et frokostmøte hos Aktive liv i forrige uke.
– Noe av det viktigste er at unge som har vært med i organisert idrett slutter. På ungdomsskolen eller videregående blir det ofte så seriøst etter hvert at mange føler de må legge vekk idretten for å ha tid til plikter og andre sosiale aktiviteter. Det bør være et tilbud for ungdom om å være med i idretten uten at det legges press på mengde, prestasjon og resultater. Da tror vi flere hadde blitt værende lengre i idretten, om man bare kunne bedrive det som en kombinasjon av fysisk aktivitet og sosialisering med lav terskel, sier Varreng.
[ Ekstra lang ferie – her blir det gratis aktiviteter for ungdom ]
I Ungdataundersøkelsen, som Fredrikstad kommune la fram mandag, tegnes et bilde av hvor aktive elever på ungdomsskoletrinnet er.
58 prosent hadde den siste måneden deltatt på aktiviteter i idrettslag.
70 prosent opplever at Fredrikstad-ungdom har et bra tilbud om idrettsanlegg.
64 prosent hadde vært fysisk aktive til de var andpustne/svette minst tre ganger uka, 21 prosent én til to ganger i uka og 10 prosent sjelden eller aldri.
Minst et par ganger i måneden hadde 49 prosent av ungdomsskoleelevene trent/konkurrert i et idrettslag, 38 prosent trent på helsestudio eller treningsstudio og 20 prosent deltatt i annen organisert trening.
57 prosent oppga at de minst et par ganger i måneden hadde trent eller mosjonert på egenhånd.
Frafallet starter gjerne i ungdomsskolealder og senere. Mye av årsaken er konkurransepreg og omfang, viser kartleggingen gjort av Frederik II-elevene.
– Spesielt er det stort fokus på resultater og mengde i lagidretter som fotball og håndball, der du må melde deg på kamper, være med på dugnader og hele tiden legge opp dagene og ukene dine langt fram i tid. Og er det mulig å velge vekk akkurat det, så er det mange som ikke gidder det mer. Det blir for lite lek, mener Varreng.
[ Glemmen-elever med fotokunst på Henie Onstad Kunstsenter ]
Morgengym i klasserommet
Spurt om innspill til hvordan ungdommen skal bli mer fysisk aktive, peker flere av svarene på skolen som en arena for det.
Blant forslagene (se faktaboks) er gratisaktiviteter i regi av skole/kommune etter skoletid, bordtennisbord og flere tilgjengelige helsefasiliteter på skolene, flere aktivitetsdager og mer informasjon i skolen om helseeffekter av fysisk aktivitet.
Det foreslås også lett morgengymnastikk i klasserommene og oftere bytte av klasserom for mer hverdagsbevegelse.
– Flere av forslagene handler om tilrettelegging og stimulering, og ikke bare gratis tilgang på helsestudio. Det synes jeg er oppløftende. Og jeg tror elevene har et poeng når de snakker om skolen som arena for mer fysisk aktivitet. Det tror jeg veldig på, kommenterer Anne Skauen.
[ Bildegalleri: Slik var byens cupfest i pinsen ]
Hun sier at folkehelseprogrammet hun leder, Aktive Fredrikstad vil ta med seg kartleggingen og innspillene i sitt arbeid for å få innsikt og finne hvordan de bør jobbe med tilrettelegging for en mer aktiv Fredrikstad-befolkning.
– Innspillene er troverdige når de kommer fra ungdommene selv, og da må vi lytte, mener Skauen.
I elevenes kartlegging kommer det også fram at over 65 prosent kommer seg til og fra skolen med buss eller bil, mens nær 23 prosent tar beina fatt og bare 11,4 prosent sykler.
Ett av forslagene fra elever er bedre sykkelveier.
– Men det foreslås ikke at flere unge bør bruke egne bein og sykkel til skolen, noe som er gratis og gir vanvittig god helsegevinst. Den bevisstheten må vi også jobbe med. Mange sier de kjøres fordi de bor for langt unna skolen. Samtidig vet vi fra før at vi i Nedre Glomma har høy bilandel i nasjonal målestokk, også blant dem som skal under to kilometer av gårde, poengterer Skauen.
[ Kartlegger hvor aktive vi er i Fredrikstad ]
---
Forslagene fra VGS-elever
En kartlegging av fysisk aktivitet og behov, utført av en gruppe Frederik II-elever, har resultert i denne listen med forslag fra elever i videregående skole til hvordan å få Fredrikstad-ungdommer mer fysisk aktive:
• Gratis aktiviteter i regi av skolen og kommunen som legger til rette for fysisk aktivitet etter skoletid – tilpasset alle nivåer.
• Informere mer om helseeffekter, både positive og negative, på skolen. For eksempel fagdager der man jobber med temaet. Gjerne invitere fagfolk til skolen.
• Flere helsefasiliteter på skolen. Flere styrkerom som bør være åpne. Kan eventuelt ha et registrerings- og nøkkelsystem.
• Økonomisk støtte til lavinntektsfamilier spesielt, men også til alle.
• De under 20 år bør også få støtte av kommunen til å trene på treningsstudioer.
• Mer kunnskap om styrketrening i gymmen for å unngå skader og feil trening på treningsstudio.
• Fint å bytte klasserom for å bevege seg mer i hverdagen.
• Bedre sykkelveier og bysykler.
• Belønningssystemer fungerer bra. Konkurranser mellom klasser og elever.
• Flere aktivitetsdager.
• Straffe bilister med bom.
• Vi bør ha bordtennisbord med veldig robust utstyr eller vakt.
• Mer tøy og strekk i timene, f.eks. hver morgen.
---
