Nyheter

På søyenes fristed bevares eldgammelt kystlandskap

Her ute i havgapet og vill natur skal 60 hårete damer slå seg løs i sommer – trolig uvitende om at de samtidig gjør en viktig jobb.

Lemmen faller tungt ned på rullesteinstranda før store og små kjøtt- og ullprodusenter tyter ut fra Skjærgårdstjenestens lille fraktebåt.

Søndre Søster, med sitt unike kulturlandskap, ligger åpent for sauenes klover etter en times kjøretur fra idylliske Bølingshavn.

Her kommer sauene endelig i land på Søndre Søster etter en times båttur fra Kirkøy.

På sjøveien har vikingsauene lagt under seg Hvalertunnelen og passert Rødshue, Vikerhavn, Brattestø med Pikesten fyr, Akerøy og Asmalsund samt Vesterøys mange små perler.

Men de firbeinte er ikke ute for å plyndre.

– Det er en del av norsk kystkultur vi er med på her nå. Du får ikke bedre måte å utnytte en ressurs på. Sau er en fantastisk skapning. Mennesker kunne aldri gjort den samme jobben som sauene gjør ute på øyene, sier sauebonde Dag Thorenfeldt.

60-åringen driver, sammen med kona Else Skålvoll Thorenfeldt, Korsvold Gård på Kirkøy. De er blant flere Hvaler-bønder som har sauer på sommerbeite i Ytre Hvaler nasjonalpark. På det som for mange år siden var et lite småbruk, har paret i år blant annet 70 vinterfôrede sauer og i tillegg noen lam av sesongen.

Gammelnorsk spælsau, den samme som vikingene benyttet for snart tusen år siden, fraktes hvert år ut til Søsterøyene og Tisler for fritt beite og naturforvaltning.

Fra vikingtiden

Sauene er av rasen gammelnorsk spæl, som vikingene benyttet for snart tusen år siden.

– Vikingene brukte ulla til å lage seilene sine. Hornene ble nok også brukt i sin tid. Vi gjør ikke det, men selger gjerne noen feller av ren ull, forteller Thorenfeldt.

De firbeinte fra Korsvold gård er klare til dyst for landskap og artsmangfold.

– Landskapene her ute er kanskje 8.000 år gamle. Da kan du tenke deg generasjoner med bønder og husdyr som har stått på for å bevare dette flotte landskapet, gliser bonden entusiastisk.

Sauebonde Dag Thorenfeldt på Korsvold gård på Kirkøy snakker varmt om kystkultur og bevaring av naturlandskapet, som sauene hans bidrar til.

Hele sommersesongen skal sauene få gresse fritt.

– Gevinsten for sauene er maten, den friske lufta og et godt saueliv de månedene de får lov til å leve her ute på havet. Vi merker på sauene når de skal ut på tur. Vi deler dem opp i grupper og kommer med hengeren. Når de da ser denne båten, vet de at de skal ut på eventyr. Og når de ser den samme båten på høsten, vet de at de skal hjem. Noen av disse er ni år gamle og har vært med på dette mange ganger før, påpeker Thorenfeldt.

Holder gutta unna damene

Utsetting av sau på øyene i Ytre Hvaler nasjonalpark er et samarbeid mellom bønder, Fredrikstad og Hvaler kommuner, skjærgårdstjenestene, Oslofjorden Friluftsråd og nasjonalparken, som omfatter 354 kvadratkilometer kyst og skjærgård og er Norges første marine nasjonalpark.

Guttesauene kan ikke gå sammen med damene, for de blir så frustrerte når de ikke får seg noe.

—  Dag Thorenfeldt, sauebonde

96 prosent av Ytre Hvaler nasjonalpark er under vann, men over vannskorpa er naturen også rik på verdier som skal forvaltes.

– Sauen beiter, holder landskapet åpent og opprettholder det biologiske og botaniske mangfoldet, som er veldig viktig. Derfor har Hvaler-øyene så mange sjeldne plantearter, som gjør dem unike. Her avslutter vi det siste lyngbeitet, som går oppover hele den norske kysten. Lyngbeitet er blitt holdt i hevd i alle disse årene ved hjelp av brenning og av beitedyr. Da har man fått kjøtt og ull tilbake, samtidig som man har bygget landskapet, slik vi ser det nå, forteller Thorenfeldt, og legger til:

– Vi mennesker bruker mangfoldige millioner av kroner på å bevare gamle bygg, men glemmer kanskje litt at dette kystlandskapet er mye eldre enn noe bygg som står i Norge i dag.

En søye med to lam tar seg tid til å fordøye at sommersesongen endelig er i gang på Søndre Søster.

Det er bare jenter og damer han har sendt på tur til koloni Søndre Søster. Det gjelder å holde dem adskilt fra gutta fram til senhøsten.

– Guttesauene er på Filletassen rett utenfor Bølingshavn. De kan ikke gå sammen med damene, for de blir så frustrerte når de ikke får seg noe, poengterer bonden.

På Søndre Søster skal søyene være fram til oktober. Kanskje skal de hjem tidligere, kanskje senere. Vær og temperatur er blant flere faktorer som er med på å sette returdato. Det er også den økende bestanden av gjess på øyene.

– For gjess spiser jævlig mye gress, påpeker Thorenfeldt.

Sorteres for avl med en app

I forvaltningen av landskapet gjelder det også å finne rett mengde sauer. Bonden har foruten Bølingshavn også båtplass i Papperhavn for sesongen, hvor det går raskere ut til Søsterøyene og Tisler. Han skal helst ut på tilsyn hos sauene ukentlig.

– Vi må ha en balanse og følge med hele tiden, av hensyn til både landskap og dyr, forklarer han.

Årets lam, flere bare noen uker gamle, skal med på beite for å spise seg gode og feite.  Her sikrer ett av dem seg litt melk fra mor underveis på båtturen.

Når søyene hentes hjem for vinteren, og skal fordeles til slakt og avl, holder Thorenfeldt kontroll med hvilken vær som skal til hvilken binge ved hjelp av en app på telefonen sin. Sauekontrollen, som appen heter, gjør at bonden unngår innavl når dyrene skal pares.

– Se, her kan jeg bare gå inn på den søya og finne hvilken vær hun kan pares med. Vi henger ikke etter, skjønner du – i dag finnes det jo en app for alt. Det er viktig at landbruket er med i den digitale revolusjonen, og det er vi jo virkelig, humrer han.

Til slutt har Thorenfeldt bare én høne å plukke. Midt i all kystidyllen for søyene på Søsterøyene, ser han nemlig bare ett problem.

– Det er at noen mennesker, altså hundeeiere, ikke forstår at det er båndtvang i Ytre Hvaler nasjonalpark hele året. De forstår heller ikke at løshund kan stresse i stykker og ta livet av lam og voksne dyr. Det er et problem.

Thorenfeldt finner i verste fall to-tre døde dyr på en sesong.

– Da er det noen ganger som følge av at de er blitt skremt av hund. Noen få hundeeiere ødelegger for alle de bra hundeeierne, ved at de slipper bikkjene løs når de kommer ut på øyene. Her er det fugler som hekker og sauer som beiter – i en nasjonalpark – og selvfølgelig båndtvang hele året. Det er ikke et fristed for bikkja di. Mange respekterer og forstår det, men ikke alle. Jeg får ingen erstatning om noen dreper lammet mitt – det er et rent tap. Samtidig møter jeg hundeeiere som sier at de elsker dyr og at «dyret mitt må få løpe fritt». Jeg har hatt en del dialoger her ute, hvor folk er meget arrogante og absolutt ikke vil høre på meg. Vi har hatt noen stygge opplevelser med hund, også med politiet involvert, slutter han.

Sauebonde Dag Thorenfeldt slipper de minste lammene om bord i båten før avreise Bølingshavn, mens sønnen Eivind (21) og båtfører Thomas Eriksen i Skjærgårdstjenesten påser at alt går trygt for seg.

Få våre beste saker rett i innboksen med nyhetsbrev fra Demokraten