Nyheter

Fenomenet Ingeborg Køber

Det er få kriminalsaker i Norges-historien som kan måle seg med saken om Ingeborg Køber. Men hvem var hun egentlig?


Vi står på ferjeleiet på Hankø og ser oss omkring. Det er en vakker vårdag, sjøen er krystallklar, og en iskald bris lager krusninger på vannet i den lille bukta. Innerst ligger en strand med fin, hvit sand og bortenfor der en rekke nyoppførte hyttebygg i kjede. De sto ikke her, den augustdagen i 1934 da en ung dame kom løpende mot Hankø fjordhotell fra den andre siden av øya. Ifølge vitneutsagn var hun i panikk, hulkende og fullstendig i villrede.

– Jeg har tenkt mye på hvem Ingeborg var, sier Ida Karine Gullvik. Hun er programleder og journalist i podkasten Svarttrost, som har tatt et dypdykk ned i den såkalte Køber-saken – en av de mest bisarre sakene i Norgeshistorien, som omfatter både spirituelle seanser, et mulig mord, grovt økonomisk underslag og en av datidens mest berømte norske kvinner: Ingeborg Køber. I dag er hun mest kjent som mistenkt for å ha forskyldt sin fars død. Men det er bare en liten del av mysteriet.

– Jeg skal ikke si at Ingeborg er Britney, men jeg tenker at det er noen likheter i deres historie

—  Ida Karine Gullvik
Køber-saken blir podcast. Ida Karine Gullvik, journalist, Svarttrost produksjoner på Hankø.

Feministisk rød tråd

Vi er på Hankø for å gå i Køber-familiens fotspor. Eller, rettere sagt familien Dahl sine. Fru Ingeborg Køber er datteren til byfogd Ludvig Dahl. Han og kona Dagny, sønnene Ragnar og Ludvig Jr, datteren Ingeborg og hennes tvillingbror er en velrespektert familie som bor i en enorm villa i Dronningens gate 1 i Fredrikstad. Et massivt og imponerende hjem, der Ingeborg vokser opp med sine brødre. Landstedet deres ligger her på Hankø, et kort steinkast fra fjordhotellet. Her har familien Dahl nytt lange sommere i godt selskap med andre velstående.

Som barn beskrives Ingeborg som en forsiktig og noe anonym pike, som ikke gjør det spesielt godt på skolen. Men som ung voksen skal hun bli verdenskjent.

Det er etter at hennes brødre dør, først Ludvig Jr. og senere Ragnar, at Ingeborg skal finne sin plass i historien. For på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokser spiritisme fram som en voldsom interesse i Amerika og Europa. Særlig populært blir det i kjølvannet av første verdenskrig, da de etterlatte så på seansene som en mulighet for å kontakte dem de har mistet.

– For meg startet denne historien med at det var så spennende, så mystisk. Og sånn tror jeg alle møter Køber-historien. Men når du begynner å dukke ned i det, så er det så mange lag i den. Det vanskelig ikke å få sympati med Ingeborg. Sånn vi møter henne i rettspapirene, som en jente eller kvinne som har stått utenfor hele livet, som har vært i periferien i sin egen familie, bedradd av mannen sin. Og så finner hun en måte å bli sett på, og være i sentrum på, som da er gjennom spiritismen. Og så har det den prisen som det har, forteller Gullvik.

Spiritisme var en av de første måtene som kvinner kunne bli hørt på i samfunnet. De fikk lov til å ta plass og snakke offentlig på 1800-tallet, i generasjonen før Ingeborg.

– Men de snakker jo ikke selv. De er kanaler for andre, og da er det greit at de synes. Og det er akkurat det som skjer med Ingeborg, hun kan få ta plass fordi det er ikke egentlig hun som er der, det er Ragnar og Ludvig. Det er så sterkt å se hennes historie i det lyset, sier hun.

I arbeidet med podkasten blir det klart for Gullvik at den måten Ingeborg blir behandlet på, måten hun først blir berømt, for deretter å bli plukket fra hverandre i utallige medieoppslag og der alle detaljer i hennes liv skal brettes ut for offentligheten, er veldig kjent. Det går det feministisk rød tråd fra de første mediumene, til eksemplene fra vår egen tid, som Britney Spears. Amy Winehouse. Monica Lewinsky.

Ingeborg Køber ble mistenkt for mord, etter at hun spådde nøyaktig når faren skulle dø. Hun ble frikjent i retten, men nærmest dømt i mediene.

– Det er den samme måten vi behandler kvinner som kanskje synes for mye eller synes på feil måte, også i dag. Jeg skal ikke si at Ingeborg er Britney, men jeg tenker at det er noen likheter i deres historie. Jeg skal ikke ta fra Ingeborg all handlekraft her, jeg tror hun er motvillig med på det seanseopplegget til faren i begynnelsen. Men jeg ser for meg at det startet i det små, også gjør han det til noe veldig stort.

Det er opprinnelig byfogd Dahl som får en interesse for spiritisme, som han bruker i et forsøk på å komme i kontakt med sine sønner. Men det er ikke før datteren er hjemme på julebesøk fra Arendal, at ting virkelig begynner å skje. Det viser seg at Ingeborg er et kraftfullt medium, som kanaliserer kontakten med det hinsidige. Etter hvert flytter Ingeborg og hennes mann, Alf Køber til Halden. Og hun utfører stadig oftere spiritistiske seanser i barndomshjemmet i byfogdvillaen. Til stede er familie og venner, og medlemmer fra byens sosietet, og blant dem Christian Bernt Apenes, hvis kone Inger Johanne mange år senere blir brutalt myrdet i deres hjem. Byfogd Dahl dokumenterer seansene og skriver flere bøker om temaet.

– Denne saken har vært vanskelig for dem. Barnebarnet Henrik visste ikke noe om dette

—  Ida Karine Gullvik
Kjolen som Ingeborg Køber hadde på seg den 8. august 1934.

Selskapet for psykisk forskning

På 1900-tallet vokste det fram grupperinger som søkte å forklare vitenskapelig hvordan denne kontakten kunne bevises. For Køber-familien starter det hele altså med seansene de holder hjemme hos seg selv.

Men så begynner faren å skrive om det, og kobler seg på Selskapet for psykisk forskning som jobber for å bevise at spiritisme er ekte. De er en slags vitenskapsmenn, eller ser i alle fall på seg selv som det. Og se ser på seansene som eksperimenter, på samme måte som reagensrør og laboratorie-eksperimenter. De skal bevise at det går an å få kontakt med den andre siden, at det er en forbindelse mellom oss og åndeverden, forteller Gullvik.

For å kunne gjennomføre eksperimentene, trenger forskerne hjelp av medium.

– Tidligere har det vært en skandale med et medium som heter Einer Nielsen, som gjør at folk mister troen på spiritismen. Nå er selskapet veldig interessert i å finne et medium som de kan holde fram og bevise at «se her, dette er ekte», og Ingeborg blir den figuren. Jeg synes de dødsvarslene er super-creepy, men i deres verden er de det nærmeste du kommer håndfaste bevis for at man er i kontakt med åndeverden. For du kan ikke forutse det, uten å ha hatt kontakt med den andre siden. Så det er en forklaring på at Ingeborg begynner å forutsi at folk skal dø. For hun kjenner nok også på presset om at hun må komme med stadig mer imponerende beviser på at hun er det hun sier hun er.

Den praktfulle byfogdvillaen i Dronningens gate 1, der Ingeborg vokste opp, ble revet for å gi plass til Fredrikstad sykehus.

– Hvordan tar ryktet om Ingeborgs evner seg ut over landegrensene?

– Selskapet for psykisk forskning har koblinger til andre internasjonale selskap. Blant annet kommer en psykisk forsker fra det britiske selskapet og tester Ingeborg. Han blir overbevist. Selv om forholdene under eksperimentet ikke var optimale og det trengs mer forskning, så mener han at det har skjedd noe overnaturlig i de seansene han har hatt med Ingeborg. Og sånn sprer ordet seg. En norsk psykisk forsker forteller om Ingeborg på en stor konferanse i Aten, og hans tale blir skrevet i bøker som blir utgitt forskjellige steder i verden. I Riksarkivet ligger det en boks med brev til Ingeborg, og de er sendt av folk som vil ha kontakt med avdøde, og de er poststemplet fra New York, Chile, New Zealand, fra hele verden.

Vi har gått et stykke inn på øya nå, og står i et skogholt, i en lysning, nedenfor et massivt hvitt trehus i sveitserstil. Det er landhuset til familien Dahl. Både før og nå, for Ingeborgs etterkommer ferierer fortatt her. Hun vil ikke at vi tar bilder av huset, av hensyn til familien.

– Denne saken har vært vanskelig for dem. Barnebarnet Henrik visste ikke noe om dette før boken til Tor Edvin Dahl kom ut i 1975. Ingeborg og hennes nye mann Wilhelm flyttet til Danmark og startet på nytt der, og levde sine liv uten å alltid være assosiert med denne saken. Derfor var det viktig for oss, da vi snakket med Henrik, at vi ville være så åpne som mulig med vårt prosjekt. For oss var det viktig at vi ikke skulle fortelle en typisk true crime-versjon av Køber-saken. For hun blir jo aldri dømt, og saken blir jo henlagt. I to runder sier de at de ikke har nok beviser til å si at hun skal siktes eller dømmes for dette.

Køber-saken blir podcast. Ida Karine Gullvik, journalist, Svarttrost produksjoner på Hankø.


Sherlock Holmes-forfatter Sir Arthur Conan Doyle har omtalt henne som et «verdensfenomen»

Hyllet av Sherlock Holmes-forfatter

Ingeborg Køber blir så en slags superstjerne i sin samtid. Et spirituelt medium som er kjent over hele verden. Sherlock Holmes-forfatter Sir Arthur Conan Doyle har omtalt henne som et «verdensfenomen». Hun kan lese uåpnede brev. Hun kan predikere fremtiden. Hun kan få gjenstander til å sveve, tvers gjennom et rom, og hun kan kanalisere en kontakt mellom vår verden og den hinsidige.

Slik kunne verden ha husket henne. Hvis det ikke var for den dagen i august, da byfogd Dahl drukner.

Køber-saken blir podcast. Ida Karine Gullvik, journalist, Svarttrost produksjoner på Hankø.

For det er fru Ingeborg Køber som kommer løpende over Hankø den skjebnesvangre dagen, 8. august 1934. Den gule kjolen hennes er våt, og fra knærne og ned er den flekkete med en slags grønnfarge. Hun har forsøkt å redde pappaen opp av sjøen, når hun kommer løpende til fjordhotellet for hjelp. De har vært på sommerhuset og gått en tur sammen, før faren ville svømme. Ingeborg, som venter på han på land, er dermed det eneste vitnet når faren drukner. Hun klarer å dra han inn fra vannet, og halvveis opp på land, før hun løper alt hun kan tvers over øya etter hjelp.

Men så er det slik at Ingeborg ved flere anledninger har spådd farens død. Fire dødsvarsler er levert ut til forskjellige personer, i forseglede konvolutter som ikke skal åpnes før etter byfogd Dahls død. Og det er ingen som vet hva som skjedde der ute, bortsett fra henne og faren. Det er ikke rart at hun mistenkes for å ha hatt noe med farens død å gjøre. Når rettsmedisinere senere obduserer farens legeme, finner de en fraktur mellom fjerde og femte nakkevirvel. I i løpet av rettsprosessene som fulgte ble det eksperimentert på 26 lik for å forsøke å gjenskape skaden, men de konkluderer med at frakturen ikke har ført til døden. Retten kan ikke bevise at Ingeborg forårsaket farens død. Saken henlegges.

Og der kunne saken ha sluttet, for Ingeborg sin del. Men så tar saken en ny, bisarr vending. Den 10. oktober 1935 ble det avgitt rapport fra Finansdepartementet om at Ingeborgs mor Dagny (født Rynning, 20.10.1867), som var kasserer ved byfogdembetet, hadde underslått til sammen kr 60.000,- i inngåtte statsskatter. Det høres kanskje ikke mye ut, men i dag hadde det vært nærmere 2,5 millioner kroner. Beløpet ble betalt tilbake etter at byfogdens livsforsikring ble utbetalt, en forsikring på nøyaktig 60.000 kroner.

Alle virket som de ville glemme. Jeg har aldri noensinne snakket med «mommo» om det

—  Henrik, Ingeborgs barnebarn

Forfalskede evner?

Tre dager senere tar Dagny selvmord. Hun etterlater seg et brev der hun innrømmet forholdet, og saken ble henlagt av politiet samme år. Midt oppe i dette, fortsetter rettsprosessene mot Ingeborg.

Byfogd Dahls protokoller var en sentral del av etterforskningen og bevisføringen mot Ingeborg. I løpet av rettsprosessene som trakk ut i mer enn tre år, finner sakkyndige ut at mange av de forseglede brevene som Ingeborg skal ha lest uten å åpne, faktisk har vært åpnet. Seglene har vært forsiktig skåret bort på noen av dem, og andre bærer spor av å ha vært åpnet på siden. En rettsmedisiner uttaler at det er så mesterlig gjort, at det nærmest kjennes feil å avsløre jukset.

Og det reiser spørsmålet: Hvem var egentlig Ingeborg Køber?

Var hun den forsiktige, litt enkle personen som ikke gjorde noe særlig ut av seg? Var hun from hustru, anstendig datter, sørgende søster? Eller var hun beregnende, svikefull og … iskald morder?

Gjennom fem episoder dedikert til Køber-saken på podkasten Dødsvarslene loses lytteren inn i hele sakskomplekset. Gullvik har snakket med rettsmedisinere, idéhistorikere, sanntidsvitner, og forfattere, for å nevne noen. Og hun fått møtt og snakket med barnebarnet til Ingeborg, Henrik.

For journalisten er ikke mysteriet hva som skjedde da byfogd Dahl døde. Men snarere «hvem er Ingeborg»? Hvordan kunne hun være så mange forskjellige personer?

Da forfatter Tor Edvin Dahl skrev sin bok, var Ingeborg i åttiårene. Han ble invitert på besøk.

– Jeg ble servert sherry og kake. I leiligheten hennes hadde alle bord duker, og det var mye nips. Hun var veldig søt og imøtekommende, og svarte på alle spørsmål. Hun konverserte, som en normal dannet dame, og hun snakket norsk, en gammel form for norsk, forteller Dahl i podkasten.

Men hvorvidt hun var et offer eller en morder, klarte han ikke å bestemme seg for.

– Da jeg skrev boka, synes jeg at jeg ikke kunne gjøre meg opp noen mening, hun var fortsatt i live. Hva som skjedde den dagen han druknet … det er jo påfallende at han er der alene med datteren da det skjedde. Og fikk et støt i nakken. Men å se for meg henne aktivt drukne, holde han nede i mange minutter, det sliter jeg med.

---

Dokumentar om Køber-saken

  • Svarttrost Produksjoner har laget podkast om Køber-saken og Ingeborg Køber fra Fredrikstad.
  • Podkasten «Dødsvarslene» slippes torsdag 12. mai hos Spotify, Itunes og alle andre steder hvor du hører podkast.
  • Dokumentarserien består av fem episoder på 40-50 minutter hver.
  • Journalist Ida Karine Gullvik har intervjuet rettsmedisinere, idéhistorikere, sanntidsvitner og forfattere, for å nevne noen. Hun har også møtt og snakket med barnebarnet til Ingeborg Køber, Henrik.

---

Moderne hekseprosesser

Forfatter Margaret Atwood, som har skrevet «The handmaids tale», ble en gang spurt om hekseprosesser, hvorfor går vi i flokk for å skylde på en person. Atwood svarer at slike hekseprosesser oppstår hver gang et samfunn er under press: Vi nærmest ser etter et offer. I 1930-årene står sakene om Ingeborg side om side med blant saker om Spanskekrigen. Dødeligheten i befolkningen er høy. Det er mellomkrigstid.

De to som forfølger saken mot Ingeborg og sørger for at den pågår i tre år, er byfogdens egen fetter, høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, som sier det er viktig for folks åndelige sunnhet at Ingeborg dømmes. Og så er det overlege og psykiater Johan Scharffenberg, som blant annet publiserer to artikler der han beskylder Ingeborg for å ha forårsaket nakkebruddet og deretter druknet sin far.

– Jeg har spurt meg selv hvorfor de mente det var så viktig for dem å felle henne, sier Gullberg.

De som kjente henne i årene etterpå, da de bodde i Danmark, beskriver henne som en intelligent og morsom dame. Elegant. Men ingen som kjente henne, vil snakke med podkasten. Bortsett fra Henrik, Ingeborg sitt barnebarn. Han snakker perfekt norsk, en gave fra hans mormor.

– Hun ville være en helt vanlig farmor og mormor for sine barnebarn og snakket aldri om saken, spiritisme eller noe slikt. Det var en overraskelse for meg da jeg vokste opp og oppdaget hva som var skjedd. Alle virket som de ville glemme. Jeg har aldri noensinne snakket med «mommo» om det, sier Henrik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Køber-saken

  • Køber-saken var en rettssak som vakte betydelig oppmerksomhet i Norge i 1930-årene. Byfogd i Fredrikstad, Ludvig Dahl, omkom i 1934 under bading på Hankø. Det eneste øyenvitnet var hans datter, Ingeborg Køber. Dahls ulykkesforsikring på 60 000 kroner ble utbetalt til hans etterlatte.
  • Dahl og hans familie var kjent som ivrige spiritister, og Ingeborg Køber var medium under seansene. Da det ble kjent at Dahls død var forutsagt ved flere seanser, sendte høyesterettsdommer Thomas Bonnevie en fremstilling av saken til påtalemyndigheten: Han hevdet at sterke indisier forelå for at Dahls død var blitt voldt ved handlinger foretatt av Ingeborg Køber i transe. Hun begjærte rettslig etterforskning, men saken ble etter forhør henlagt av påtalemyndigheten mai 1935.
  • I oktober 1935 erkjente Dahls enke, som hadde vært kasserer ved byfogdembetet, å ha underslått ca. 60 000 kr. Hun døde kort tid etter. Riksadvokaten besluttet å gjenoppta etterforskningen.
  • Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha voldt sin fars død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Saken ble henlagt i 1937 fordi riksadvokaten ikke fant beviset tilstrekkelig. En søknad fra Ingeborg Køber om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.

Store norske leksikon

---

---

Forutsigelsene

Det ble avgitt tre forutsigelser. Den første ble avgitt under en seanse på byfogdens sommervilla på Hankø den 8. august 1933 (nøyaktig ett år før dødsfallet). Den ble avgitt i en enkel tallkode (1=a, 2=b, 3=c osv.) til en kvinnelig omgangsvenn av familien, men ble først dechiffrert etter hans død. Forutsigelsen innebar at byfogden ville omkomme i en ulykke i august 1934.

Den neste forutsigelsen ble avgitt til byfogdens dommerfullmektig under en ene-seanse den 3. desember 1933. Meddelelsen ble gitt muntlig til fru Køber og innebar at byfogden i det kommende år ville bli bragt over til sine avdøde sønner, men dommerfullmektigen ble pålagt å ikke fortelle noe om seansen før etter en eventuell ulykke.

Den siste forutsigelsen, som også ble dechiffrert etter ulykken ble avgitt i tallkode den 1. juni 1934 til en venn av familien. Ifølge denne ville byfogden komme over til sine sønner i løpet av sommeren.


Litteratur om Køber-saken

---