Dags livsdrøm

Den massive båten dupper forsiktig på elva, trygt forankret til Værstebrygga. Bak båten ruver kontormassivet Dokka 6. Sola speiler seg i vann og vinduer og vi kunne latt oss tro det var midtsommers, hvis ikke det var for det bitende draget i lufta.

– Dette er hjemmet mitt, sier Dag Tinderholt og slår ut med armene.

Vi har satt oss inn i varmen, som han forklarer kommer av sola som steker utenfor – de store glassvinduene gir en drivhuseffekt.

– Det er terapi. Bare se på det lysspillet over døra der, refleksjonene fra sola som skinner på vannet. Bare dét er terapi. Og jeg sover så mye bedre når jeg er her. Det er en egen ro over det å bo på vannet. Dette er livsdrømmen min, som jeg har drømt om i over tretti år, sier han.

En kronglete livsreise

Veien til å få egen båt som han kan bo i, har vært brokete og lang. I 2013 bestemte han seg for å ta en drastisk endring i livet sitt: Etter mer enn tretti år som rusbruker og hjemløs, flyttet han til Spania for å bli kvitt uvanene sine.

– Jeg født i Sverige og oppvokst i Halden. Med ADHD var det ikke lett for meg på skolen. Og jeg ble mobba så fælt. Så jeg havnet ut i feil folk og feil valg. Etter mange år inn og ut av behandlingssteder, måtte jeg ta grep selv. Derfor flyttet jeg til Spania og ble rusfri på egen hånd. Jeg har betalt ned all gjelden min, og har bodd i kommunal bolig i Fredrikstad de siste årene. Men jeg synes det ble veldig dyrt, forteller han.

– Fram til nå, ville jeg bare dø. Det har vært et slit. Men nå er jeg her, jeg har båten, som er alt jeg har drømt om.

Farkosten vi sitter på, er en norskbygget Grand Banks 36.

– Den er bygget i Stavanger i 1985 og sjøsatt i 1986. Det er en amerikansk båttype, og det finnes mange forskjellige varianter. Denne er forsterket i bauger og kanter og skal tåle det meste. Under stua her vi sitter, ligger to store Ford-motorer. Båten veier nok nærmere ti tonn, så det kreves litt for å drive den. Men spør du meg, hadde det holdt med én. Det hadde vært nok, smiler Dag, tydelig stolt over skuta si.

I 2016 skrev NRK om Dag, som den gangen hadde kommet seg ut av hjemløsheten ved å spare penger til en campingvogn. Den sto på Kongsten, og Dag sa at han ikke ville byttet den ut med noen annet enn sjøutsikt på Hvaler. I dag er han på vannet i egen båt, om enn ikke akkurat på Hvaler.

Men drømmen til Dag begynner å slå sprekker: Han kan ikke lenger ligge fortøyd på gjestebrygga, og å finne en fast båtplass har bydd på problemer.

– Jeg trenger strøm også, så enten må jeg ha et sted å koble meg på strømnettet, eller så må jeg få kjøpt et aggregat. Hvis jeg ikke får en fast plass, må jeg kjøre ut i Fredagshølet og legge meg der.

[ Pressenestorer lager festival: – Blant sakprosa finnes det jævlig mye bra! (+) ]

Det er prinsipielt det samme som gjelder dersom man bor på land - du ville ikke like det om naboen koblet ut strømmen sin og satte på et aggregat

—  Rune Helgesen

Egen søknad og kaskoforsikring

For gjestehavnene til Fredrikstad er forbeholdt besøkende, ikke bobåter som skal ligge i dagevis i strekk.

– I Fredrikstad har vi gjestehavn der alle som vil kan legge til på ledig plass, forteller Rune Helgesen.

Han er ansvarlig for byfergene, og svarer på vegne av virksomhetsleder Parkering og transport Frode Samuelsen, som har ferie.

Det finnes også kommunale plasser for langtidsleie på hver side av Kråkerøybrua, fra Bankbrygga opp til Phønixbrygga, og på Porselenskaia.

– Der har vi stasjonsplasser hvor man kan leie plass for inntil et år av gangen med mulighet for forlengelse. Prisene regnes ut fra lengden på båten. I år er det hundre kroner per meter båt, pluss 20 prosent. Prisene bestemmes hvert år i bystyret i desember, og ligger offentlig i egenbetalingsheftet på kommunens sider, sier han.

De som velger å ligge på langtidsleie får tilsendt faktura fire ganger i året. Når det gjelder gjesteplasser er dagleie per i dag 80 kroner, og døgnleie er 300 kroner, som man kan betale på automat.

– Kan de som ønsker å bo i båt, ligge på disse stasjonsplassene?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Dersom man vil bo i båten, må man søke om en egen tillatelse til det, og kunne vise til en avtale med et firma som tømmer septik. Alle som fortøyer på de kommunale plassene må ha kaskoforsikring på båten ettersom det er eier som er ansvarlig dersom noe skjer, hvis båten synker for eksempel.

De som ligger på stasjonsplass må selv ordne strøm eller vann til båten, dersom de ønsker det, der det ikke kan tilkoples med strøm til kommunal strømpunkt eller er vannpost i nærheten. Vannet er avstengt i vinterhalvåret, men det er mulighet for å tappe vann fra frostsikret kran ved Kråkerøybrua.

– Kan man for eksempel ha et aggregat?

– Nei, det er prinsipielt det samme som gjelder dersom man bor på land – du ville ikke like det om naboen koblet ut strømmen sin og satte på et aggregat. Lydnivået er ikke trivelig, sier Helgesen.

Han har ikke oversikt over hvor mange som eventuelt bor i båt i Fredrikstad i dag. Og stasjonsplassene er opptatt, med ventelister. Derfor må Dag Tinderholt sette seg på venteliste, hvis han skulle ønske seg en slik plass.

– Jeg har ikke tallene i hodet, men det er mellom fem og ti som står på venteliste.

Han understreker at det som er viktig for kommunen, er at båteierne har forsikring.

– Kommunen kan ikke stå ansvarlige dersom det skjer noe med båten, skader eller verre. Det er jo noen som reagerer på at det blir bølger når ferga går, eller hvis bølgene fra fritidsbåt og ferga møtes på riktig frekvens kan de bli ganske store. Men båt er båt, vann er vann, strøm er strøm. Du må fendre godt og fortøye for storm.

Det å leve livsdrømmen sin, er det største man kan gjøre

—  Dag Tinderholt

[ – Jeg klarer ikke bo på land. Når jeg våkner om morran må jeg kunne gå til rekka, se havet ]

Fikk femten ekstra år

Tilbake på båten har Dag disket opp med brus og byr på iskaffe og flere beretninger om livets uransakelige veier. På bordet foran oss ligger en lapp fra havnevesenet, der det trues med borttauing og beslagleggelse av båten. For Dag sin drømmebåt er som nevnt ikke lenger velkommen på gjestehavna, der han ligger nå.

– Fordi jeg bor i båten er jeg ikke velkommen her. Selv om alle andre kan legge båten sin her, så lenge de vil, så får jeg beskjed om å fjerne meg. Ser du den båten der borte? Han har betalt for en uke om gangen, men jeg får ikke betale mer enn tre dager. Det er ikke riktig, synes Dag.

Han har forståelse for at kommunen må ha regler som gjelder for alle. Men akkurat nå føler han seg ikke velkommen i hjemkommunen sin.

– Fredrikstad kommune har vært så fine, de har tatt meg inn og gitt meg hjelp og jeg har synes det har vært et fint sted å bo. Datteren min kom også hit og bodde her i mange år. Men etter at jeg sa opp den kommunale leiligheten og flyttet ut i båten, har alt blitt mye vanskeligere.

Det gamle livet hans har satt spor. Han sliter med uttale av enkelte ord, og han har slitt med sykdommer. I fjor ble han endelig ble frisk fra hepatitt C.

– Jeg skulle bare ha levd i to eller tre år til. Men så ble jeg kvitt sykdommen, fordi jeg fikk tatt all medisinen min og alle sprøytene, og da sa de at jeg kan forvente å leve i ti eller femten år til. Det er en gave, sier han ettertenksomt.

– De årene vil jeg leve her. På båten.

[ – Jonas gjør en jævla god jobb, statsrådene er jeg ikke like fornøyd med ]

Ønsker seg bobåtpark

For å realisere drømmen sin, må han først gjennom et par ekstra prøvelser. Før han kjøpte båten, lette han etter båtplass for dem som ønsker å bo i båt. Det viste seg ikke å finnes noen egne plasser for den typen fortøyning i Fredrikstad.

– De har det i Moss, og i Sverige. Men ikke her. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke det kan lages en bobåtpark for oss som vil bo i båt. Det er flere av oss, jeg vet at jeg ikke er alene. Men sånn det er nå, oppleves det som at jeg blir motarbeidet fra kommunen.

– Hvordan kan dere gå fram for å få laget en bobåtpark da, tenker du?

– Nei, det blir vel at vi må danne en forening. En bobåtforening. Jeg kan godt være med og drive det framover, men jeg har kraftig ADHD og sliter med å sette meg inn i papirer, dokumenter og regler. Så da må jeg i så fall ha hjelp.

Han ser for seg at den gamle slippen på Værste kunne være et sted for en slik park.

– Der kunne man lagt ut flytebrygger og laget et fint sted for oss. Med strøm og mulighet for oss å bo. Det må være litt størrelse på det, for det er jo ikke småbåter vi har. Da hadde vi hatt et sted å være, og vi kunne ha gjort det ordentlig fint.

Etter at Demokraten besøkte Dag, har han flyttet båten til en av stasjonsplassene. Nå venter han på å få hjelp med å sette seg inn i reglementet for søknader til kommunen.

Han forteller om dager da han er deppa. Hvor han gråter hver morgen. Likevel gir han ikke opp.

– Da tar jeg en kopp kaffe, og så blir det litt bedre. Det å leve livsdrømmen sin, er det største man kan gjøre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Båtplass

• Leie av båtplass vil variere mye ut fra plassering og tilhørende fasiliteter, men kan komme over 20.000 i året
• Fra 1. oktober 2017 kunne båtboere registrere båten sin på fast adresse. Båtplassen må være fast og kontraktfestet i minst et halvt år, ha sengeplass til antallet beboere, lys og oppvarming, i tillegg til kjøkken og sanitærutstyr
• Folkeregisteret fører ikke statistikk over hvor mange som bor i båt i Norge, eller hvor de bor, ettersom husbåter kun blir registrert med førtøyingspunkt.

Kilde: Skatteetaten

---