Får ikke full stilling og må jage vakter: – Jeg har ikke økonomi til å flytte ut

Dagsavisen Demokraten møter helsefagarbeideren i Fredrikstad sentrum. Hun ønsker ikke å stå frem med navn, men vil gjerne dele sin historie.

Da kvinnen i slutten av 20-årene gikk på videregående, fikk hun beskjed om at det var stort behov for helsefagarbeidere. Da hun var ferdig utdanna, og skulle ut i det virkelige livet, forstod hun at det ikke var så enkelt.

– Jeg var egentlig heldig som fikk en helgestilling. 12 prosent, hver tredje helg. Siden den gang har jeg tatt på meg mer når folk har gått ned i stillingsprosent. «Jeg tar det, jeg tar det!», forteller hun.

Jager vakter for å fylle stillingen

Hun har jobbet i samme virksomhet i kommunen siden hun var ferdig utdannet, med fast ansettelse. Etter å ha tatt noen prosenter her og prosenter der, er hun oppe i en deltidsstilling som gjør at hun «bare» må jage et par-tre vakter i måneden for å komme ajour med utgifter og sparingen.

Jeg får ikke startet det voksne livet.

—  Helsefagarbeider i kommunen

Den siste tiden har også prisene på matvarer, drivstoff og strøm økt.

– Jeg merker det jo på bensina, men jeg bor hjemme hos foreldrene mine. Jeg har ikke økonomi til å flytte ut. Da må jeg vende hver eneste krone, og jeg har ikke lyst til å leve sånn. Derfor bor jeg hjemme, og prøver å spare opp egenkapital.

Vaktjagingen fører likevel til at hun har en uforutsigbar hverdag. Hun viser frem jobbkalenderen, som er mer eller mindre full, med unntak av sporadiske fridager.

– På grunn at jeg jobber så mye som jeg gjør, for å oppnå den hundreprosenten, så eier ikke jeg fritid, jeg eier ikke familietid. Har jeg først en fridag mellom alle de vaktene her bruker jeg den på å gjøre rent og alt annet hjemme.

Virksomheten der hun jobber har ikke mulighet til å gi henne full stilling, forteller hun. Likevel er hun på jobb hver dag.

[ Cathrine har kjempet i fire år for at Sats-ansatte skal få dekket arbeidsbukser ]

Få heltidsstillinger for helsefagarbeidere

– Er det ikke et alternativ å se etter jobb et annet sted?

– Såklart det, men det er jo ikke noen fulle stillinger som er utlyst. Da er samme problemstilling oppe igjen. Om jeg ønsker å øke stillingen min, blir jeg kasta inn i kommunens ressursenhet. Da kan du bli sendt rundt i hele Fredrikstad.

Hun har prøvd det før, men trivdes ikke. Hun ønsker forutsigbarhet og tilhørighet med kollegene sine. I tillegg opplevde hun det som uforsvarlig å på så kort tid sette seg inn i nye og ukjente brukere, om hun kom til en ny virksomhet en dag. Dersom hun bruker ressursenheten, som deler ut ledige vakter innad i kommunen, ville hun også måttet jobbe flere helger, tror hun.

Fagforbundet i Fredrikstad sin nestleder, Pål Christiansen, utdyper:

– Vedtaket i tvisterettsnemnda har gått i den retninga at arbeidsgiver kan tilby samme type og mengde vakter som du har jobba, for å oppfylle kravet om full stilling. Jobber du mye kvelder og helg, er det det de tilbyr deg.

Nå står hovedoppgjøret på trappene. Kvinnen Dagsavisen Demokraten har snakket med, er spent på hva det vil føre til.

– Jeg håper det blir litt, ettersom økonomien har forandra seg totalt. Jeg kommer meg ikke ut på boligmarkedet heller, siden banken ikke bare ser på lønnsslippen, men på den faste inntekten. De kan ikke belage seg på alt jeg tar ekstra, for brått er det noen måneder jeg ikke får det, sier hun oppgitt.

– Jeg får ikke startet det voksne livet.

[ Derfor trosser Terje (69) sykdom og nekter å bli pensjonist (+) ]

– Hele laget må få

Fagforbundet har i forkant av lønnsoppgjøret gjort en undersøkelse blant sine medlemmer. Der kommer det frem at 8 av 10 medlemmer i Viken sier at de i stor, eller svært stor grad, er rammet av økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. 2 av 3 oppgir at de har måttet endre hvordan de lever, og halvparten har allerede endret ferieplanene sine.

Du skal få uttelling for kompetansen din, det skal lønne seg å ta utdanning. Det er mange hensyn å ta. Men vi må sikre likere lønnsutvikling

—  Sissel Skoghaug, nestleder Fagforbundet

Og det er de med lavest inntekt per husstand som sliter mest, sier Fagforbundet når Dagsavisen Demokraten møter nestledere og hovedtillitsvalgte på forbundets Fredrikstad-kontor.

– Det er ofte assistentsjiktet og fagarbeidersjiktet, og særlig da de med deltidsstillinger. Derfor sier vi at hele laget må få, sier Anne Otterbekk, nestleder i Fagforbundet Viken, om årets lønnsoppgjør.

Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet, utdyper:

– Noen organisasjoner har en pakt om at nå er det lærerne og sykepleierne som må forfordeles, de må få mer enn det som er mulig for hele laget å få. Skal de få mye, mye mer, da må noen andre få mindre. For oss er det viktig at alle får et rettferdig oppgjør, sier hun, og understreker:

– Budskapet her er at de som virkelig merker økte levekostnader mest, er de med lavest lønn, de må få et godt lønnsoppgjør. Og det er blant annet de gruppene vi organiserer.

[ Christoffers (34) jobb er å følge opp Fredrikstads trær ]

Vil ha ha høyere lønn og flere hele stillinger

Skoghaug er tydelig på at de ikke ønsker å utelate sykepleiere og lærere, men fordelinga må være jevnere.

– Vi har sagt at nå må vi prioritere fagarbeidere. Du skal få uttelling for kompetansen din, det skal lønne seg å ta utdanning. Det er mange hensyn å ta. Men vi må sikre likere lønnsutvikling. Noen kan ikke springe ifra, så det er viktig at alle får et godt oppgjør.

Fagforbundet krever også at man «får krona, ikke prosenten». To tredjedeler av deres medlemmer mener at lønnsforskjellene mellom de ulike yrkene må ned.

– Si alle skulle fått tre prosent. En som da har 400 000 får jo ikke like mye som en som har 700 000. Det mest rettferdige er å få i kroner, fastslår Skoghaug.

Lønnsoppgjøret er en del av Fagforbundets mål om å øke kjøpekrafta til folk flest. Men det i seg selv er ikke nok, og Pål Christiansen, nestleder i Fagforbundet Fredrikstad, sier at den fagpolitiske arbeidet stadig ligger til grunn.

– Det er styrking av arbeidsmiljøloven, som har vært ute på høring nå i forbindelse med heltidssatsninga. der kommer det veldig mye spennende. Så får vi se om det blir gjennomført hele veien inn, men det er et område hvor vi jobber veldig målretta. Både nasjonalt og lokalt, sier han.

– Hadde folk hadde hatt trygghet i fulle, faste stillinger, så vet de hva de har å rutte med, repliserer Skoghaug.

Blant medlemmene som jobber i oppvekstsektoren svarer mange at økt bemanning på arbeidsplassen er viktigere eller like viktig som økt lønn.

– De ansatte i mange av disse yrkene ligger lavt på lønna. Likevel er det viktigere for dem å skulle vært flere folk. Hvorfor kan vi ikke gi dem ordentlige vilkår? Nå er det lønnsoppgjør. Det burde vi få til, sier Anne Otterbekk.

[ Satser på flere menn i helsevesenet: – Jeg blir møtt med større grad av takknemlighet ]

---

Lønnsoppgjøret

• Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det forhandles ikke bare om lønn, men om ferie og pensjon, og andre ting som omfattes av tariffavtalen.
• Startet 9. mars i privat sektor. Følger frontfagsmodellen, og derfor er det partene i eksportindustrien som begynner.
• 1. april: Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige om en ramme på 3,7 prosent for årets tariffoppgjør.
• 30. april: frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommuner.
• 21. - 23. mai: Kommuneforhandlingene har enten ført til enighet, eller startet mekling hos Riksmekleren.

---