– Denne har vi mast etter, sier gruppeleder i SV Fredrikstad, Silje Louise Waters.
Både hun, Helene Apenes Matri (Ap) og flere av byens politikere, røde som blå, stod på talerstolen under bystyremøtet 10. februar for å prate om viktigheten av en plan for å forebygge vold i nære relasjoner. Et samlet bystyre vedtok dermed en slik plan.
Det er et enormt folkehelseproblem at vi har denne typen vold i samfunnet vårt, og vi vet etter covid, at den har økt. Drastisk.
— Helene Apenes Matri, Ap
– Jeg kommer ikke unna å nevne Frøydis Wroldsen, som var leder i mitt utvalg tidligere. Hun har i årevis vært opptatt av denne planen. Så nå ligger den her, og da blir det opp til oss å bruke den godt. Den kan ikke bare ligge i en skuff, det må være et verktøy, sier Matri, som er den nåværende lederen av helse- og velferdsutvalget.
Mer samfunnsøkonomisk
Planen inneholder en utgreiing av hva vold er, og en handlingsdel som beskriver hvilke tiltak som skal settes i gang. Blant annet skal det utnevnes personer fra etatene helse- og oppvekst som skal ha et særlig ansvar for å følge opp arbeidet med planen.
– Så må vi da ta de økonomiske konsekvensene av det når vi da får rapporter tilbake om hvordan det arbeidet har utvikla seg. Blant annet dette med å få ATV, Alternativ til vold, til Fredrikstad vet vi at vil koste mye, men da vil jo det i så fall være noe vi må prioritere i vårt politiske arbeid, sier Waters.
Hun mener at prisen på disse tiltakene ikke blir høy når man ser på hva man kan spare i samfunnsøkonomiske kostnader på sikt.
De to politikerne er glade for at planen legger opp til et samarbeid på tvers av etater, institusjoner og mellom kommune og frivillighet. Det er noe de har savnet i arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner.
– Vi som kommune må jo innhente kunnskap der kunnskapen finns. Og dette er et område som det krever at vi både har kunnskap om, men også veldig sterkt fokus på. For det viser forskning, at hvis vi ikke har fokus på det, så får det skje innafor de fire veggene uten at noen legger merke til det. Det er et kommunalt ansvar, sier Matri, og fortsetter:
– Det er et enormt folkehelseproblem at vi har denne typen vold i samfunnet vårt, og vi vet etter covid, at den har økt. Drastisk. Det er nesten så vi ikke tror det når vi leser tallene.
[ Økende mobbing på mellomtrinnet – mye foregår digitalt ]
Må samle eksisterende kunnskap
Ved å ha en felles front gjennom kompetansesamling, håper de at kommunen i større grad vil gjøre både fagfolk og innbyggere mer oppmerksom på hva vold er, og hvor man kan henvende seg dersom man oppdager at noen blir utsatt for det.
– Når man sier kommunen, så inkluderer det skolen, barnevern, barnehage, sykehjem og egentlig hele pakka. Men det også er et ledd langt utenfor kjernen av administrasjonen igjen, så det gjelder å få bretta det ut så langt som mulig. Noen ganger er det vanskelig å ta det skrittet å melde ifra, om du er usikker, påpeker Waters.
– Og det handler ikke bare om å melde ifra. Det handler om å gå i dialog med noen som kan noe mer enn deg. Du ser noe, og istedenfor å la det passere kan du gå i dialog med noen som kan det. Så kan man finne ut av om her må det tas videre, eller her kan det gjøres noe her og nå. Snakke sammen, repliserer Matri.
De peker på det finnes utrolig mye kunnskap i de ulike instansene i byen, og at det er den man må få knytta sammen.
Vold er ikke bare å bli slått. Det handler like mye om å gå og vente på at man skal bli slått. Det er nesten verre.
— Silje Louise Waters, SV
– Men jeg tror vi må gi kunnskap ut til innbyggerne også, understreker Matri.
– For det handler om å være den som bryr seg. Ofte kan det begynne der.
[ – Flere står og gråter under sine muntlige presentasjoner ]
Trygghetsdag for økt bevissthet
Både Waters og Matri er opptatt av å formidle at vold kommer i ulike former, og at den fysiske volden bare er en del av bildet. Derfor er det så essensielt at kunnskapen spres, mener de.
– Vold er ikke bare å bli slått. Det handler like mye om å gå og vente på at man skal bli slått. Det er nesten verre. Det er også bevist at det er verre for barn, langsiktig sett, å se mor bli slått, enn å selv bli slått. Det er så mange psykologiske mekanismer her, forteller Waters.
Derfor legges det også opp til en trygghetsdag, eller trygghetsuke, for å sette fokus på vold i nære relasjoner.
– Det handler først og fremst om synlighet og kommunikasjon. Da for eksempel filmen Sinna Mann var på turné med Den Kulturelle Skolesekken på skolene i Fredrikstad, så økte antall henvendelser til barnevernet betraktelig, sier Waters.
Matri understreker at en trygghetsdag- eller uke ikke trenger å være veldig omfattende for å kunne ha en effekt. Å vise film, eller å ha stand med informasjon der folk er, kan være nyttige grep.
– Eller ha tematime ute på virksomhetene. Vi må bruke hverandre, komme til hverandre, fortelle om hverandres arbeidsoppgaver. Sånne type ting tror jeg vi kan bruke den uka til. Også er det jo bare vi som setter begrensninger for hva de kan inneholde, men det må i hvert fall være sånn at det ikke er for stort så man ikke gjør noe som helst. Poenget er, at man skal få et push til å ha fokus på vold i nære relasjoner, sånn at vi får kunnskap innad i kommunen, og utad i kommunen. Hvis vi får til det, så er jeg fornøyd, sier Matri.
[ Rekordoppslutning og medlemsvekst, så langt uten lokalpolitisk gevinst (+) ]