Nyheter

Direktør for Oslos arkitekturfestival: – Norsk boligarkitektur er i kvalitetskrise

Ensformig arkitektur, triste fasader og dårlige uteområder. Kritikken hagler over norske boligutbyggere. Norge har mye å lære av andre land, mener eksperter.

SAMTIDSARKITEKTUR: De nybygde boligkompleksene på Løren i Oslo har de siste årene fått mye kritikk for sitt kalde og kompakte uttrykk. Fasadene gjenspeiler en trend man kan se over hele landet, og omfanget trekkes fram som særlig negativt på Løren, ifølge Christian Pagh. Foto: Christian Pagh

Av: Anna Stjern

– Jeg mener at norsk boligarkitektur på mange måter er i krise. Sammenlignet med andre moderne nasjoner skiller Norge seg ut i negativ forstand.

Christian Pagh er utdannet i moderne kultur og filosofi, og er direktør for festivalen Oslo Arkitekturtriennale. Gjennom karrieren har relasjonen mellom mennesker og omgivelser blitt fellesnevneren. Han kommer opprinnelig fra Danmark, som i motsetning til Norge får skryt for sin miljøbevisste og kreative boligutvikling.

– Danmark, Finland, deler av Tyskland og Nederland – altså land som Norge vanligvis ville sammenlignet seg med – ligger langt bedre an. Man finner mange dårlige boligprosjekter over alt, men bunnivået og gjennomsnittet er merkbart lavere i Norge, sier han.

Sammensatte årsaker

Pagh trekker fram manglende kulturell kompetanse som en viktig årsak til den norske kvalitetskrisen. Andre land, både i Europa, Asia og Amerika, har lenger erfaring med tett boligutbygging enn det Norge har. I tillegg påpeker han at kapitalkreftene er avgjørende.

– Norge har kanskje det mest kapitaliserte boligmarkedet i Europa. Det gir kapitalkreftene veldig mye makt, og gjør effektivitet og mengde drivende i byutviklingen. Ser vi på København, som har beholdt mer av makten og kompetansen i kommunen, er det ikke tvil om at det har betydning, forklarer Pagh.

Måten vi bygger boliger på, trekkes også fram av festivaldirektøren som en særegenhet ved norsk boligutvikling. Han understreker at tett bebyggelse ikke er et problem i seg selv, men at det blir et problem når arkitektoniske løsninger ikke henger sammen.

– Planene til enkeltenhetene, altså de individuelle leilighetene, er ofte definerende for byggeprosjektene, og det er lite fokus på konteksten – altså uterommene, nabolagene og alt annet vi deler. Planene blir utviklet bit for bit, og da er det klart at resultatet blir stykkevis og delt, sier han.

Attraktiv over tid?

Camilla Moneta, arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, understreker at den tekniske standarden for boliger har økt siden 60-tallet. Forskriftene i 2021 stiller krav til tilgang på dagslys, god isolasjon, brannsikkerhet og tilrettelagt tilgjengelighet for alle – for å nevne noe.

– At boligen skal holde seg attraktiv over tid, særlig nå med det grønne skiftet i fokus, er helt avgjørende. Det er en henstilling jeg har til dem som produserer bolig – nemlig at de må være mer fremoverlent når det kommer til bærekraft. Det er mye som skal skje på kort tid for at boligbygging skal bli mer bærekraftig, og det snakkes det for lite om.

Heller ikke fagsjef Moneta legger skjul på at en gjennomført boligarkitektur ofte må konkurrere med andre hensyn.

– Særlig leiligheter får mye kritikk for tiden. Der målet er å ha flest mulig boliger på tomten, samtidig som kostnadene skal holdes nede, blir det ofte vanskelig å beholde alle kvaliteter.


---

Norske boligprosjekter som skiller seg ut positivt

Nygaardsplassen i Fredrikstad.

Direktør for Oslo Arkitekturtriennale, Christian Pagh, påpeker at også Norge har noen gode boligkonsepter fra nyere tid. Han trekker fram disse:

* Wesselkvartalet i Asker. Nytt boligkonsept med 52 leiligheter som snart står klart til innflytting, med restauranter og butikker på bakkeplan. Med sin bølgende fasade står Wesselkvartalet i sterk kontrast til nærliggende bebyggelse. Det nye kvartalet er tegnet av Vigsnæs + Kosberg ++ Arkitekter.

* MADs prosjekt på Nygaardsplassen i Fredrikstad. Torget har historisk sett vært en viktig del av bykjernen, men siden 70-tallet har mange nye næringsbygg i området gjort at det yrende bylivet blitt borte. Nå skal det bringes tilbake med omfattende boligutbygging, handlemuligheter og matmarked.

* Helen & Hard i Stavanger. Arkitektfirmaet Helen & Hard har gjennom årene utmerket seg med sin enkle, skandinaviske, men likevel kreative og lekne arkitektur. Boligkonseptene Timber i Stavanger og Rundeskogen i Sandnes er noe utenom det vanlige.

* Munchs Brygge i Oslo. Til tross for at selve Munchmuseet har fått mye kritikk for sitt visuelle uttrykk, ser boligkonseptene rundt ut til å slå an. Prosjektet består av fire bygårder med fasader preget av asymmetri og rød teglstein. Bygningene er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter.

---


Likt overalt

– Leilighetsbygg ser nesten like ut over hele landet, men det samme gjelder jo eneboligene. De samme nybygde ferdighusene dukker opp overalt, og gjenspeiler en type stil og trend i større grad enn hensynet til klimatiske forhold og stedstilpasning, sier Moneta.

Både når det gjelder nye leiligheter og eneboliger er hun klar på at det ikke investeres nok i landskapsarkitekturen mellom byggene. Det kan ha enormt mye å si for bokvaliteten, og ikke minst for hensynet til sted og naturmangfold, mener hun.

– At alt bygges likt rent arkitektonisk, kan delvis begrunnes i økonomien. Utbyggerne vil produsere så billig som mulig, både for kjøperen og for selv å sitte igjen med overskudd. Ett problem kan være at det ikke settes av nok tid og penger til utforming av fasader der varige materialer og detaljer vektlegges, sier fagsjefen.

Moneta påpeker at det også finnes mange nyskapende og flotte boligprosjektene i både Norge og lignende land, og at boligprodusentene burde la seg inspirere av disse.

Folkehelse

Midt oppi diskusjonene om stygge, enstonige fasader og triste gater, er det lett å glemme det menneskelige aspektet ved det hele. Hva gjør egentlig dårlig boligarkitektur med oss? Festivaldirektør Pagh understreker at «helt OK» ofte blir sett på som godt nok.

– Selv tror jeg at man kan være fornøyd med lite, men at mange føler på en lengsel etter å bo vakkert. Mange liker å feriere i Sør-Europa hvor byene er formet for hverdagsliv og fellesskap. Hvorfor evner vi ikke å skape like fine rammer for hverdagsliv i dagens Norge – et av verdens rikeste land? spør han.

Pagh mener at en del av løsningen på den arkitektoniske krisen ligger i å investere i flinke fagfolk og mer tid til utforming av sammenhengende nabolag. Det handler også om å forstå at verdien av bykvalitet handler om mer enn penger.

– Hvis man investerer mer i kvalitetsorientert by- og boligutvikling, vil man få en sunnere befolkning, mindre ensomhet og generelt sett bedre folkehelse, avslutter Pagh.

---

Har byggeforskriftene skylden?

Lørenveien i Oslo er blant de nyutbygde boligområdene som har fått mye kritikk for sitt arkitektoniske uttrykk de siste årene.

– Å kritisere Lørenveien er det samme som å kritisere noe som ikke er ferdig. Området er fremdeles under utvikling, forklarer Kristoffer Gregersen, kommunikasjonsdirektør for Selvaag Bolig som har stått for store deler av boligutbyggingen her de siste 20 årene.

I løpet av de neste årene skal Bymiljøetaten bygge om Lørenveien til en miljøgate – med sykkelfelt, vegetasjon og aktivitetspark som finansieres av utbyggerne. I tillegg skal gaten bli bilfri. Kommunikasjonsdirektøren sier at fasadene i området trolig ville sett annerledes ut dersom dette var avklart på byggetidspunktet.

– Mange av boligene er bygget etter en regulering hvor det ikke var del av planen å lage miljøgate. Slik Lørenveien fungerte da Selvaag kjøpte tomtene, med mye trafikk og manglende kollektivtilbud, krevde utbyggingen massive og kostbare fasader på grunn av kommunens reguleringer for blant annet støyskjerming, sier Gregersen.

Han understreker at forskrifter som stiller krav til sollys, støyskjerming og uteoppholdsarealer har mye å si for utformingen av både bygningskropp og fasade.

– Det handler om langt mer enn kroner og øre. Som utbygger samarbeider vi med mange ulike arkitekter på ulike prosjekter, men vi må også følge regelverket.

---

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!