Ada (10), Erik (48) og Iver (12) har sovet ute en gang i uka i hele år

Det begynte i i 2017, da Iver og Erik gjorde en avtale om å sove ute hver uke i 2018.

– Iver og pappa var ute hver uke. Men jeg var så lita, så jeg fikk ikke være med hver gang, sier Ada Skauen.

Hun blåser på kakaoen pappa Erik har kjøpt til henne og broren Iver, på en kafé i Gamlebyen i Fredrikstad. Erik forklarer:

– Ada var seks og Iver var ni. Jeg hadde akkurat begynt som politiker, og jeg hadde aldri jobba med sånt. Liksom, med penskjorte og telefonmas. Så det var litt sånn sorg-greie egentlig, å gå fra å være en pappa med masse tid, til det.

Og selv om Ada var lita, som hun sier, så ble hun med fra uke åtte det året. Da 2021 begynte å nærme seg, var det ungene selv om tok initiativ.

«Kan vi ikke gjøre det en gang til, pappa?».

– Da måtte jeg tenke litt. Hvis jeg sier nei så kommer jeg til å angre når jeg blir gammel. Sier jeg ja, så vet jeg at det blir litt masete, men jeg tenkte at det tåler jeg vel. Så det var enkelt å si ja, da. Også er det veldig fint. Jeg tror det er like viktig for meg som for dem, sier han.

Vekk fra søskenkrangel og mobilpappa

Hver uke har de pakka sekkene og dratt til skogs for å tilbringe ei natt under tarpen, i teltet, eller dinglende i hengekøya mellom to trær. De bor et lite stykke utenfor allfarvei, så de har mange muligheter ikke langt fra huset.

Men har de alltid lyst? Hver gang?

– Nei, ikke hver gang, medgir Ada.

– Det er ille å dra etter trening, sier Iver.

Men likevel har det ikke stoppet dem fra å gjennomføre planen for 2021. Når Dagsavisen Demokraten treffer dem, er det bare én dag siden de hadde ukas overnatting. Iver kom opp etter fotballtreningen. Da hadde Ada og Erik tent bål og gjort klart for natten.

Ada hadde allerede sovnet, for hun sover aller best ute.

– Iver og jeg, vi satt ved bålet i sånn førti minutter kanskje. Prata og spiste litt. Så sovna Iver, også drev jeg og skrev noen mailer i soveposen. Men vi prøver å ikke holde på med telefonen på tur.

Naturen forventer ingenting av oss. Naturen bryr seg ikke om jeg har buse i nesa eller om jeg banner

—  Erik Skauen

De snakker litt om at det er kjedelig når pappa må være på telefonen, og barna er flinke til å minne han på det når det blir for mye. Det råder en annen stemning på tur, og den vil de bevare.

– Jeg synes jo ofte at vi har en bedre tone ute, enn når vi er inne og hverdagen tar oss litt. Når vi kommer ut så er det som om noe detter av skuldrene våre. Jeg er ganske hissig og irritabel av og til ellers, det er litt han Iver og, sier Erik, og titter bort på sønnen som flirer tilbake.

– Ute blir vi litt enklere, og litt mer glad i hverandre kanskje. Selv om vi jo er veldig glad i hverandre ellers og, legger han til.

[ Hvaler rundt på to hjul – og en tur innom Koster (+) ]

Trygge i skogen

Ada og Iver får spørsmål om de liker best å sove ute om sommeren eller vinteren.

Ada liker liker vinteren, da slipper hun insektene, også sover hun så godt. Iver tar gjerne mygg og insekter om sommeren for å slippe unna kulda. Men mørkt blir det, uavhengig av årstid.

Og ingen av dem er mørkeredde.

– Nei, jeg sovner nesten med en gang, jeg, sier Ada.

– De har blitt veldig vant til det. Iver har sikkert sovet ute et par hundre netter i løpet av livet, og Ada 150. Jeg var veldig mørkeredd som barn, men de her er veldig tøffe. De er mye tøffere enn det jeg har vært. Jeg er veldig stolt av det egentlig, at de har blitt så trygge i skogen, sier Erik om de to unge skogsveteranene.

[ Bjørn (14) til aksjon for kveldsferger ]

En arena for alle

At Erik gjerne er med barna ut i skogen, er ikke tilfeldig. Hele livet har han jobba med natur, i en eller annen kontekst. Og skogen er en enkel arena, den eneste vi har som ikke er menneskeskapt, sier han.

Det gjør at det er helt andre spilleregler der ute mellom trær, over mose og under himmeltak. Eller, rettere sagt ingen.

– Naturen forventer ingenting av oss. Naturen bryr seg ikke om jeg har buse i nesa eller om jeg banner, sier han.

Skauen-unger og journalist fniser, og Erik fortsetter, engasjert:

– Den behandler meg likt, samme om jeg er blid eller sur, eller om jeg er mørkhuda, hvit, funksjonhemma eller ikke. Naturen er lik for alle, og det gjør at vi er der på like premisser. Det er ikke en prestasjonsarena, men et av de få stedene der man ikke må gjøre det bra. Du kan bare være den du er.

Han tror at vi i hverdagen glemmer litt at det finnes en slik arena, fordi vi er opptatte av å være vellykka. Men vi trenger et sted det er greit å ha tynt hår, der skjorta ikke må være pen. Et sted vi kan slippe alt det maset.

– Når vi sitter på kafe så forventes det at vi sitter pent. Hvis jeg begynner å skrike og slå panna i bordet nå, så vil jo du reagere på det. Gjør jeg det alene i skogen, så driter de furutrærne i det. Det er ingen forventninger til deg, og du bør heller ikke være så forbaska flink. Det er ingen som måler deg. Det tror jeg er viktig både for barn og voksne.

[ Holder liv i juletretradisjonen fra 60-tallet ]

Det viktigste er å ha lyst

I følge Skauen-familien ligger altså det meste til rette for at hvem som helst kan dra ut i skogen, selv når barna skal på skolen dagen etter.

Den største utfordringen er uansett den vi lager for oss selv, sier Erik. Den berømte dørstokkmila.

– Det er den som folk sliter med, det gjelder jo for all atferdsendring eller nye ting i livet. Det å sove ute krever særdeles lite. Men du må vite hvordan du kler deg, så du ikke fryser. Å fryse er forferdelig. Og du bør begynne pent. Vi mennesker har mye utrygghet med det å være ute og, så kanskje sove i hagen da? Eller i hagen til en nabo eller venn, om du ikke har hage selv. Gå ut og vær ute en sen kveld. Det er en mestringsopplevelse, om man så gjør det alene eller med familien, det gjør jo noe godt.

Og barna vet hva som er det lureste å ha med seg.

– Sovepose, sier Iver med en gang.

De nevner i fleng. Liggeunderlag, lommelykt, mye vann, litt mat, nok klær.

– Og Goffi, bamsen min, sier Ada.

– Ikke vær ambisiøs på barnas vegne. Jeg har vært på mange lange turer som har vært strabasiøse tidligere i livet mitt, og jeg tenkte når jeg fikk barn at det skal jeg ikke overføre til dem. Det skal ikke være sånn at de skal gå langt, det skal være hyggelig. Om du går hundre meter inn i skogen, eller om du går femten mil, så er jeg sikker på at suksessen er større etter hundre meter. Også er det det å leke litt. Mørkegjemsel for eksempel, det er jo helt suverent, sier Erik.

– Jeg tror det gjelder å gjøre det på barnas premisser. Du trenger ikke så mye, men du må ha lyst.

[ Ingeborg (11) ønsket julegave, men ikke til seg selv ]

Mindre stressa i naturen

– Dette synes jeg høres kjempemessig ut! Snakk om sporty pappa og heldige barn, som sikkert også inspirerer andre med ordningen sin, sier Bente Lier når Dagsavisen Demokraten forteller henne om Skauen-familiens prosjekt.

Hun er generalsekretær i Norsk Friluftsliv, som er en fellesorganisasjon for 18 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner.

Dette er ikke første gangen hun hører om barn som sover bedre ute i naturen.

– Kanskje kan det handle om at man får masse frisk luft, som jo er bra for søvnkvaliteten, i tillegg til at det blir en ekstra kos rundt leggingen når man er ute i naturen sammen.

Lier forteller at det er mye forskning som viser at det er godt for oss å komme oss ut i naturen.

– Senest i fjor kom det en studie fra USA som viste at så lite som ti minutter i naturen kan være nok til å redusere stress. Dette stemmer også godt overens med nordmenns opplevelser. Hele ni av ti oppgir at de føler seg mindre bekymret når de er ute i naturen, sier hun.

[ Restaurantparets første møte med Fredrikstad endret alt ]

Senk terskelen

Norske helsemyndigheter anbefaler nordmenn å være fysisk aktive i minst en halvtime hver dag.

– Og det å ta seg en tur ut må jo være noe av det enkleste og hyggeligste man kan gjøre for å nå det målet, sier Lier.

Det er ikke alle som har mulighet til å forplikte seg til en ukentlig utenatt, slik Skauen-familien har gjort gjennom 2021. Det er heller ikke nødvendig, for det er mye man kan gjøre med lite.

– Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre for å komme seg litt oftere ut i naturen, er å senke terskelen og ikke sette så høye krav til seg selv. For det er jo absolutt ikke sånn at man trenger å dra ut på noen lang ekspedisjon eller sove ute hver natt for å oppleve gledene ved naturen, sier Lier.

Og Lier tror at gleden med naturen oppleves enda sterkere sammen med andre.

– Det kunne være alt fra å ta seg en kopp kaffe i husveggen, til å gå en kort tur i nabolaget eller tenne et bål sammen med familien i nærmeste skogholt. For at du skal få gode opplevelser i naturen, er det viktig at du legger terskelen på et nivå som fungerer for deg. I tillegg har jeg også stor tro på det å lage avtaler om å gjøre ting sammen med andre. Det meste er hyggeligere sammen, også det å være på tur, avslutter hun.

[ Vil at Jokers Fredrikstad-smil blir hele byens logo ]

---

Skauen-familiens tips til en vellykka utenatt

• Du trenger ikke så mye greier i sekken. Det viktigste er et godt liggeunderlag, en varm sovepose, nok klær og mat. Og vann, minner Ada oss på. Det går mye til kaffe!
• En utenatt bør ikke koste skjorta. Hør om noen har noe utstyr å låne bort, eller kjøp brukt og billig på finn. Der er det mye å hente.
• Mat kan forberedes på forhånd. Ta to brødskiver med noe godt i midten, og lag ostesmørbrød på bålet. Kanskje ei gryte du har laget på forhånd? Pølser er også en slager. Og Real Turmat, synes Iver.
• Tenk hygge først. Dersom barna er med, trenger dere ikke gå mange mil. Hundre meter holder. Pappa Eirik tror suksessen blir størst med sistnevnte.
• Det er lurt med lommelykt til når mørket faller på. Ellers ser man ingenting, sier Ada.
• Og pappa Eriks supertips: må du tisse, så må du tisse. Blir du liggende å knipe, er det umulig å få sove.

---