Denne saken ble først publisert i 2021
Randulf Valle har doktorgrad fra NTNU, men har siden 2004 levd av friluftsliv, og er forfatter av boka «Hvorfor er det så kaldt å være våt? – og 182 andre spørsmål om friluftsliv du ikke visste du hadde». Der har han gått gjennom en haug påstander, myter og vitenskapelige tester, for å finne svar på hvorfor noen av oss er frysepinner (blant mye annet).
Så når vi lurer på hva slags jakke vi bør velge, i en jungel av muligheter, er han en selvskreven kilde. Og når det kommer til valg av vinterjakke, har friluftsentusiasten bestemte meninger.
– I byen trenger du ikke dun, sier han.
– Eh ... nei?
– Nei, i byen kan du bruke jakker som er isolert med noe annet. Fordi dunjakkene er laget slik at du får like mye isolasjon, men med lavere vekt, og de er lettere å komprimere. Det er egenskaper vi trenger når vi skal på tur.
– Ja, så vi får lavere vekt på sekken og mindre oppakning?
– Ja. Hvis du bor og ferdes i byen, kan du for eksempel heller velge PrimaLoft.
Et helt hønseloft
Ifølge klesprodusenten Bergans, fanger den patenterte mikrofiber-strukturen PrimaLoft kroppsvarmen og gir en svært god varmeeffektiv syntetisk isolasjon. Materialet er vannavvisende og varmer godt også når det blir vått. I tillegg til varmeegenskapene byr isolasjonen på god fukttransport og komprimerbarhet, i tillegg til at det føles mykt, skriver de på sine nettsider.
Å gå for syntetisk i byen, i stedet for dun, har ifølge Valle mange fordeler.
– De er ofte mye mer slitesterke. Og hvis du skader ytterstoffet, mister du ikke isolasjonen.
– Ja, for dunjakka rømmer jo en fjær av gangen.
– Ikke sant, og får du en rift har du et helt hønseloft.
– Også sparer du livet til en høne eller and kanskje?
– Det er vel mest gås. Men ja. Også sparer du penger. Dunjakker er ofte dyrere.
I tillegg til å være dyrevennligere, og billigere, har jakker med syntetisk fôr enda en egenskap som trumfer dunjakkene i et bymiljø:
– De tåler jo fukt bedre. Dunjakker som blir våte, kollapser.
– Og bor du i byen, er du jo gjerne inn og ut av forskjellige tempererte soner i løpet av en dag, som inn og ut av bussen eller stasjoner og kjøpesentre ... og da smelter eventuelt snøen på jakka?
– Nettopp.
Ifølge Fjellsport.no, skjer denne kollapsen fordi «kamrene» i dunet kollapser i væte, noe som gjør at jakken mister isolasjonsevnen betraktelig, samtidig som den blir tung og klam.
[ Haakon Ellingsen setter ord på en julefølelse som han ikke er alene om ]
Laget for ekstrem kulde
Som vi lærte av lederen for Barnas Turlag Nedre Glomma, hjelper det lite å ha på seg en kjempevarm jakke hvis hender, føtter og hode ikke er riktig kledd for sesongen.
– Dun er veldig varmt plagg, som er laget for en kombinasjon av kulde og lav aktivitet. Skal man ut og røre på seg, er det ikke gunstig å ha på seg for mye klær. Skal du trene for eksempel, er det aldri forhold for dunjakke.
Og bor du i byen, er det heller et annet dyr du skal alliere deg med: Sauen.
– Du kan for eksempel ha på deg ullgenser.
– Ja, også en skalljakke utenpå.
– Ja, for dunjakka er jo laget for å bruke på tur, til å ha utenpå skalljakka når du har pauser og skal hvile deg. Da er det viktig å huske på å kjøpe stor nok størrelse til at den passer uten på skalljakka og ulla og det du har under der. Det er stor forskjell i snitt på de ulike jakkene, noen er vide, mens andre har smalere snitt.
[ Sånn blir de slappe kanelbollene til årets søteste burgere ]
Et slag for dunvesten
Det er ett dunplagg friluftsentusiasten er veldig glad, også til trening: Nemlig dunvesten.
– Den er helt genial. Om du skal ut og gå på ski for eksempel, eller trekke pulk, og det er femten seksten kuldegrader, så er det lett å kle på seg for mye, sier Valle, som gjerne har på seg dunvesten de første ti minuttene av en tur.
– Så kan du ta den av og putte den i rumpetaska. For den er jo så liten at det går. Også har du den til pauser også. Mange tror at dunvesten er et slags pynteplagg for byen, men de er veldig fine for temperaturregulering på tur.
[ Digitale julekort eller julekort i postkassa? Vi spurte fem Fredrikstad-folk (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
