Nasjonal advokatstreik for å bevare bærekraftig rettshjelp: – Vi kunne bare sagt nei

I regjeringens tillegg til statsbudsjett er det foreslått at satsen for fri rettshjelp skal økes fra 1085 til 1107 kroner i timen. Altså 22 kroner.

Rettshjelpsatsen har sakket akterut etter lønns- og prisstigningen over mange år, og dette kan få alvorlige konsekvenser, mener Lars Winsvold.

– Bedres ikke de økonomiske vilkårene kan den frie rettshjelpsordningen på sikt stå for fall. Den er underfinansiert. Det er flere og flere advokater som slutter med det, fordi det ikke ligger noe økonomi i det. Det igjen går utover grupper i samfunnet som trenger rettslig bistand.

Han er leder for Advokatforeningen Østfold og Follo krets, som denne torsdagen holder streikeaksjoner utenfor tinghusene i Moss, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad.

Har gått lei

Advokatforeningen krever at rettshjelpsatsen økes til 1560 kroner timen, i tråd med pris- og lønnstigningen gjennom årene, at reisegodtgjørelsene som ble halvert i 2016 føres tilbake til normal timesats, og at advokater som yter fri rettshjelp skal få forhandlingsrett med staten.

– Det er dessverre slik at det ikke er attraktivt lenger for mange advokater å ta fri rettshjelp-saker, og de dreier kanskje virksomheten over til bedre betalte saker. Så vi gråter ikke for vår syke mor, det må ikke forstås som at vi er grådige. Det er for å sikre den frie rettshjelpsordningen at vi nå ber om å få anstendig betalt, sier Winsvold.

Han forteller at advokater ikke er yrkesgruppa som er de første som tyr til aksjoner og streik.

– Rett og slett fordi det er vanskelig for oss å streike i det hele tatt. Det går utover folk som trenger oss. Men nå har vi gått lei, og har igangsatt en begrenset streikeaksjon, som gjelder straffesaker som tas til høyesterett. De nekter vi nå å ta, inntil vi får en uttelling på kravene. Det er det som går minst utover folk, sier Winsvold.

Nå håper Advokatforeningen at Støre-regjeringen har forståelse for at saken er viktig.

– Problemet er også at inntektsgrensen for den som søker fri rettshjelp er veldig lav og har stått stille i svært mange år, og veldig mange med liten inntekt får ikke fri rettshjelp. For eksempel ved samlivsbrudd, arbeidstvister, husleietvister med mer. Det er få sakstyper som det ikke er inntektsgrense for, et eksempel er barnevernssaker.

Mener fagmiljøet svekkes

Utenfor tingretten i Fredrikstad står Johannes Bakkevig fra Advokatene i Lykkeberg. Han er koordinator for de streikende i Fredrikstad. Akkurat nå er det ikke så mye å koordinere, for foreløpig er det bare advokatfullmektig Jarle Brandstorp fra Advokathuset Planke som har møtt opp.

– Det er ikke så rart. Det er flere som sa de skulle komme, men mange er opptatt i retten, sier Bakkevig.

Streiken rammer nemlig ikke allerede pågående saker.

– Men hadde det vært for fem eller ti år siden, ville det være flere her. Det er færre som jobber med disse sakene nå.

Det er opp til advokater selv å velge om de vil ta fri rettshjelp-saker. Det ligger ingen føringer fra staten om det.

– Stadig flere ser at det ikke lar seg gjøre. De har rutiner å følge, abonnementer og kontorer som skal administreres. Færre ser at det går rundt. Fagmiljøet svekkes, forteller Bakkevig.

Han mener at ved å ikke øke rettshjelpsatsen, underfinansierer man ordningen.

– Det blir en ubalanse. Vår aktivisme for klientene skjer hver dag, og i sene nattetimer. Det er betydelig mye gratisarbeid. Vi kunne valgt å si nei, understreker han.

Rett før bildet til avisa skal tas, dukker også Helge Gasser fra Lykkeberg-advokatene opp. Han jobber ikke selv med fri rettshjelp, men vil vise sin støtte til saken og kollegene.

[ To Østfold-kvinner kjemper om å bli ny biskop i Borg ]

– Usunn skjevhet

Et annet aspekt som Advokatforeningen reagerer på, er hvordan stat og kommune lønner de advokatene de selv engasjerer.

– Hvis staten eller kommunen engasjerer private advokater til å føre sin sak, for eksempel en barnevernssak mot en forelder, betaler de mye bedre. Firmaet deres får halvannen ganger så mye som de som jobber på den lille manns side, om man kan si det sånn, sier foreningsleder Winsvold.

Han forteller at statsengasjerte privatadvokater har en timesats på mellom 1500 og 1700 kroner.

– Det er en skjevhet som ikke er sunn. Det er økonomisk mye mer attraktivt å jobbe for kommunen eller staten, enn å være på den andre siden og representere en mor eller far. Det er veldig rart at staten sikrer seg best mulig, og vet de må betale. Jeg sier ikke at det ikke er gode advokater på den andre siden, men de jobber også av idealistiske grunner, på tross av betaling som ikke står i forhold til den viktige samfunnsjobben de gjør.

[ Seks menn dømt for å ha bortført og banket opp 14-åring ]