Nyheter

Synder mot sikring av last: – Kan drepe en hel familie

Lastsikring er det Statens vegvesen oftest tar tungtransporten på, og sist helg på Svinesund var intet unntak. – I verste fall kan slike synder langs motorveien drepe en hel familie, advarer fagleder Øyvind Grotterød.

Transport fra Estland over Svinesund, med 175-kilostønner med brannfarlig væske, var ikke forsvarlig sikret, slo Statens vegvesen fast.

Han har sett det meste, men er likevel skremt av det kollegene avdekket under kontrollene sist fredag og søndag.

– Vi avdekket graverende dårlig lastsikring i flere tilfeller. Noen av sikringstiltakene er nytteløse. Da gjenstår egentlig bare spørsmålet: Kommer det av økonomiske begrensninger eller uvitenhet? For manglende lastsikring skyldes gjerne én av to, sier Grotterød til Dagsavisen Demokraten.

Veimyndigheten har daglige, rutinemessige kontroller av tungtransporten over svenskegrensa, og rapportene viser at det ikke rent sjeldent skrives ut pålegg og bruksforbud til om lag halvparten av antall tungbiler som er inne til kontroll.

Jeg vil i alle fall ikke ha et sånt fat i frontruta på bilen min når jeg er ute og kjører.

—  Øyvind Grotterød, fagleder i Statens vegvesen

Usikret, brannfarlig gods

Sist helg var det noen som likevel skilte seg ut. Blant andre, en estisk tungtransport med såkalt farlig gods, på fagspråket betegnet som ADR.

En henger full av 175-kilostønner med brannfarlig væske utgjorde en åpenbar trussel mot trafikksikkerheten, slo Statens vegvesen fast.

– Jeg vil i alle fall ikke ha et sånt fat i frontruta på bilen min når jeg er ute og kjører, påpeker Grotterød.

Tønnene var praktisk talt ikke sikret mot å falle av.

– I sånne tilfeller er det fysisk låsing som gjelder. Du ser på bildet at han har prøvd med en type stropper, men dette er ikke utstyr som er godkjent for lastsikring. Det er gjort et forsøk, men det forsøket er verdiløst, slår Grotterød fast.

Sjåføren av den estiske transporten fikk bruksforbud inntil lasten var forsvarlig sikret, men også inntil han hadde skaffet seg nødvendig, personlig sikkerhetsutstyr påkrevd for frakt av farlig gods.

– Han vil være førstemann på et eventuelt skadested, og vil som overlevende kunne redde liv. Derfor er det kjempestrenge krav til at han som sjåfør skal ha verneutstyr som for eksempel hansker, briller, gassmaske, hjelm, heldekkende drakt og slike ting, forklarer Grotterød.

Lasten på et svensk modulvogntog var ikke godt nok sikret, da den lå og presset mot kapellveggen på hengeren under kontroll hos Statens vegvesen på Svinesund sist helg.

– Den duken kan ryke

Samme helg skrev veivesenet ut bruksforbud på et svensk modulvogntog, der lasten hadde veltet og dermed lå og presset mot kapellsiden, den myke veggen på hengeren.

– Den duken kan i verste fall ryke. Vi anser den ofte bare som en regnfrakk hva gjelder funksjon og nytte, selv om det er forskjell på kvalitet og slitestyrke på dem, påpeker Grotterød.

For mange sjåfører ser ut til å tenke at manglende sikring av last er ute av syne for folk, og eventuelt hjulpet, av kapellsidene, mener han.

– Her var i alle fall ikke lasten sikret godt nok, for kapellsidene er ingen sikring og ikke laget for å holde på plass den vekten. Vogntoget ble jo da også målt for bredt ettersom kapellsiden sto og bulet ut, poengterer Grotterød.

Lastestropper var i ferd med å ryke da Statens vegvesen tok en nærmere titt på tungtransporten fra Polen over Svinesund.

Ødelagte stropper festet feil

Et tredje grovt avvik fra lastsikringskravene fant Statens vegvesens kontrollører sist helg på et polsk modulvogntog, som ble ilagt bruksforbud for manglende lengdemarkering, dårlig lastsikring, ødelagte stropper, feil bruk av fester og graverende feil på en av hengerens luftfjæringssystemer – en lufttank i ferd med å falle av.

Bildene viser stropper som var i ferd med å ryke samt hvordan sjåføren ikke hadde påsett at de var festet riktig.

– Det er livsfarlig å unnlate å sikre lasten, og spesielt tung, brann- eller eksplosjonsfarlig last. I verste fall. I verste fall kan det drepe en hel familie, advarer Grotterød.

På den polske tungtransporten var innfestingene til sidelemmer brukt til å stroppe lasten.

– Disse innfestingene er ikke laget for å tåle vekten og er ikke lastsikringskroker. Da vet man ikke hva man gjør, om man bruker disse på den måten, slår Grotterød fast.

Sjåføren av et polsk vogntog får her instrukser om hvor lastestroppen egentlig skulle vært festet – i stedet for å bruke festene til sidelemmene.

Så mange fikk stansordre

Det hører med til historien at alle de tre omtalte sjåførene i ettertid har returnert til kontrollplassen, rettet feilene og kjørt videre med tillatelse.

– De har ryddet opp, og det er bra! Vi opplever jo dessverre også, som et par ganger nå i høst, dem som trosser bruksforbud og stikker av med usikret last eller andre alvorlige feil på kjøretøyene. Det er fryktelig dårlige valg, mener Grotterød, og avslutter:

– Lastsikring er nok det vi jobber mest med og avdekker flest mangler på.

Fredag og søndag sist uke ble til sammen 38 tunge kjøretøy kontrollert på Svinesund samt under en mobilkontroll. Av disse fikk 22 pålegg om å utbedre feil og mangler mens 19 fikk kjøreforbud.

Mobilkontrollen resulterte blant annet i et overlastgebyr på drøye 13.000 kroner og midlertidig bruksforbud til sjåføren av en dumper, som viste seg å veie 3,5 tonn mer enn tillatt totalvekt.

Tungvekter som veide 3,5 tonn for mye da Statens vegvesen sjekket under en mobilkontroll i gamle Østfold fylke sist helg.