Nyheter

Kommunen griper inn i kattekrise i nabolag

Naboene til en kattekoloni i Fredrikstad er omsider bønnhørt. Trolig må beboerne likevel smøre seg med tålmodighet selv om kommunen har trukket opp en grense: Maks åtte katter per husstand.

Flere naboer hadde begynt å vurdere flytting som eneste alternativ og løse diskusjoner om å engasjere advokat hadde startet. Velforeningen var involvert.

Kattekrisen i et boligområde i Fredrikstad, som vi har omtalt tidligere i høst, opplevdes som helt fastlåst. Et overveldende antall katter, enorme mengder avføring og urin på uteområdene samt hærverk utført av katter, gjorde at beboere følte seg terrorisert. Stanken var uutholdelig. Det var vanskelig å oppholde seg i egne hager.

Naboene følte også at de sto alene mot kattekolonien i et av nabohusene, etter utallige henvendelser til Mattilsynet og kommunen. Men nå ser det ut til at hjelpen er nær, noe Fredriksstad Blad omtalte først denne uka.

Vi har vurdert at katteholdet utgjør en belastning for omgivelsene.

—  Reidun Ottosen, fagleder miljø i Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har nemlig bestemt seg for å gripe inn i saken. Årsaken er at Mattilsynet lar vente på seg.

– Mattilsynet har sagt til oss at dette er en prioritert sak hos dem, men oppgir at de ikke har ressurser til at de har tatt tak i den ennå, sier fagleder for miljø i Fredrikstad kommune, Reidun Ottosen til Dagsavisen Demokraten.

Mattilsynet har tidligere avvist å kommentere saken i media, da det aktuelle katteholdet gjelder en privat bolig og ikke næringsvirksomhet.

Katteeier varslet om vedtak

Ottosen opplyser at kommunen nå har vært på befaring utvendig på stedet.

– Vi så seks katter mens vi var der. Spor og gangveier under trær og busker i hagen tyder på at det er eller har vært mange katter på eiendommen, sier hun.

Naboene til en kattekoloni i et nabolag i Fredrikstad må jevnt og trutt plukke avføring fra kattene i sine egne hager.

Kommunen har anledning til å behandle saken etter forskrift om miljørettet helsevern. Bestemmelsene i denne forskriften retter seg mot forhold, for eksempel kattehold, som kan ha innvirkning på helsen til de som bor i området. Paragraf 9 i Folkehelseloven sier at «kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen».

Verken kommunen eller naboene og velforeningen har i tidligere forsøk lyktes med å etablere en dialog med katteeieren. Ottosen opplyser at kommunen nå har tatt konkrete skritt i saken.

– Katteeier er varslet om at vi vil fatte vedtak om at antall katter må reduseres, og sikre at disse ikke formerer seg videre. Vi har vurdert at katteholdet utgjør en belastning for omgivelsene, og at det er behov for å gjennomføre tiltak, sier Ottosen.

– Bra at kommunen har åpnet øynene

Velforeningen har i et brev til kommunen hevdet at det er snakk om over 50 katter, som verken er sterilisert, kastrert eller ID-merket, tilhørende samme husstand.

Ottosen opplyser videre at kommunen anser et normalt kattehold i boligstrøk for å være «rundt 1-8 katter per bolig». Katteeieren har fått frist til 12. november for å komme med en uttalelse til varselet.

Altså kan det ennå gå noen uker før tiltak er iverksatt. Trolig kan naboene til kattekolonien i beste fall ha håp om at antallet blir redusert og boforholdene deres forbedret på denne siden av jul.

Det gjør at en av naboene, som i høst har uttrykt sin egen og flere andre naboers fortvilelse over situasjonen, ser lysere på kattekrisen.

– Jeg var i utgangspunktet skeptisk til et pålegg, da kommunen jo tidligere har bedt katteeieren, i brevs form, om å legge fram tiltak. Det skjedde ingenting. Men jeg er positiv til at det er satt en relativt kort tidsfrist for å besvare varselet om pålegg, og at kommunen har tydeliggjort at det er snakk om nettopp et pålegg. Nå er det ingen vei utenom, mener naboen.

Han har gjennom høsten vært kritisk til at myndighetene ikke har grepet inn før.

– Det er leit at vi har måttet jobbe så hardt, så lenge, og sette i gang et så stort apparat for å få hjelp. Det bør ikke være så vanskelig neste gang Fredrikstad kommune står overfor et liknende tilfelle. Men nå føler vi endelig at vi får hjelp og at vi blir tatt på alvor. Det er bra at kommunen har åpnet øynene, sier han.

Naboen tror ikke det lenger er nødvendig å vurdere flytting.

– Nå kan vi kanskje heller glede oss til å kunne ordne i stand uteområdene våre og ta dem i bruk igjen, sier han.

Huseierforbundet: – Skal være trygt å bo

Kommunen har tidligere avventet fra å ta tak i saken ettersom Mattilsynet har hatt den på sitt bord. Dagsavisen Demokraten er kjent med at myndigheten har utført tilsyn på stedet ved én anledning.

Kommunen så da ikke behov for å behandle saken etter to lovverk samtidig.

– Behandlingen etter det ene lovverket har direkte betydning for behandling etter det andre lovverket, uttalte Ottosen da vi først skrev om saken 1. oktober.

Det bør ikke være så vanskelig neste gang Fredrikstad kommune står overfor et liknende tilfelle.

—  Nabo til kattehuset

Huseiernes Landsforbund uttalte forrige uke til Dagsavisen Demokraten, på generelt grunnlag, at naboene og kommunen hadde valgt riktig tjenestevei. Mattilsynet skal være første instans i slike saker, ifølge distriktsleder i Østfold og Follo, Elin Marie Kolstad.

– Naboene kan benytte naboretten, men det anbefaler vi ikke i første omgang da det ofte er kostbart og tidkrevende. Man kan også varsle kommunelegen hvis situasjonen av helsemessig karakter er prekær. Samtidig er det nok vanskelig å få kommunelegen på banen før Mattilsynet har gjort sitt vedtak, noe det hender at tar litt tid, sa Kolstad.

Hun uttrykte stor forståelse for naboenes fortvilelse.

– Jeg har full forståelse for at dette er ekstremt ubehagelig, og ser samtidig at det kan bidra til verdiforringelse av boligene. Sånt er man nesten pålagt å opplyse om ved et eventuelt salg. Det skal være trygt å bo, slo Kolstad fast.

Dagsavisen Demokraten har på flere måter forsøkt å komme i kontakt med katteeieren, men uten å lykkes.

Mer fra Dagsavisen