Det skjedde til tross for at landets 43 krisesentrene opprettholdt tjenestetilbudet under hele pandemien, ifølge SSB.
Antall dagbrukere ble redusert fra 2.637 til 2.212, en nedgang på 16 prosent.
Om lag 72 prosent av krisesentrene hadde en nedgang i antall overnattingsdøgn. Den største nedgangen hadde krisesentrene i Oslo og Fredrikstad, mens Helgeland og Romerike hadde den største økningen.
[ Debatt: «Nabovarsel: Du trengs» ]
Kommunene betalte rundt 397 millioner kroner for å kunne tilrettelegge for et krisesentertilbud for sine innbyggere. På landsbasis utgjør det 74 kroner i snitt per innbygger.
Dagsavisen Demokraten gjorde i fjor høst et større intervju med leder for krise- og incestsenteret i Fredrikstad, Marie Lindén. Hun påpekte da at det ofte tar veldig lang tid før mange oppsøker og får hjelp, og at det derfor trolig er store mørketall i statistikken.
– Årsakene til at offeret venter lenge med å samle mot eller til å forstå at det er mulig å komme ut av det, er sammensatte. Økonomi, som jeg nevnte, skamfølelse, vane og det å unnskylde voldsutøveren er vanlig. Å gå fra en voldelig livsrelasjon er en veldig krevende prosess, understreket krisesenterlederen.
(NTB/Dagsavisen Demokraten)
