Jaget etter ekstravakter tok knekken på helsearbeider Inger-Lill

I 2010 ble Inger-Lill Kjøniksen ansatt i 40,85 prosent stilling som personlig assistent i Fredrikstad kommune. På dette tidspunktet var hun ufaglært. Kjøniksen stortrivdes med å jobbe i helsesektoren, men noen større stilling fikk hun aldri tilbud om på den tida.

Hun kom fra en stilling som kjøttskjærer ved Prior Hærland i Mysen. Dette var et tungt yrke. På Prior var hun både på kylling- og kalkunlinja. Lange dager med kjøttskjæring satte sine spor på kroppen hennes. Hun fikk slitasjeskader i nakken, og hadde leddsmerter, forteller hun. Etter hvert fikk hun jobbe på stekelinja, uten at det hjalp så mye på smertene.

Telefonen var alltid på

Da Inger-Lill Kjøniksen flyttet til Fredrikstad i 2010, bestemte hun seg for å prøve en nye yrkesvei, i helsesektoren. For å få endene til å møtes, med to små barn og boliglån, tok hun ekstravakter som hjemmehjelp, i hjemmesykepleien og i omsorgsboliger i kommunen.

Hun jobbet også nattvakter på sykehjem. Telefonen hennes var på til alle døgnets tider, og Kjøniksen sa sjelden nei til en ekstra vakt når det ringte.

– Jeg jaktet jobber og sa ofte ja på kort varsel. Mange ganger gikk jeg rett fra tidligvakt til kveldsvakt, eller fra tidligvakt til nattevakt. Det gikk ikke an å leve av en liten deltidsstilling, sier hun.

Ubekvem arbeidstid: Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

Stressende arbeidsdager

Kjøniksen forteller om en arbeidshverdag med tunge løft, underbemanning og stoppeklokka i hånda. Hun hadde ofte dårlig tid for å rekke neste bruker på lista.

For å øke kompetansen sin, og for å få muligheten til å søke på hele stillinger, satte hun seg på skolebenken for å bli helsefagarbeider i 2012. Dette klarte hun, og i 2014 ble hun ferdig med fagbrevet.

I 2016 krevde Kjøniksen full stilling som helsefagarbeider i Fredrikstad kommune. Ved å dokumentere hvor mye hun faktisk hadde jobbet de 12 siste månedene, og med hjelp fra Fagforbundet i Fredrikstad, fikk hun en 100 prosent stilling ved ressursenheten for funksjonshemmede i kommunen.

Da hadde Kjøniksen jaktet vakter i seks år.

Deltidsansatt: Shahbaz har jobbet deltid i 13 år. Nå håper han at en lovendring kan gi ham full stilling

Det sa «pang» i kroppen

Ressursenheten er en vikarpool som på den tiden skulle dekke opp sykefraværet på de øvrige enhetene i kommunen. Som ansatt der visste Inger-Lill Kjøniksen aldri hvilken enhet hun skulle på jobb i. Dette beskriver hun som stressende.

– Det var ikke en helsebringende måte å jobbe på. Jeg har alltid likt å jobbe og å stå på, men nå begynte jeg å føle at noe var galt med kroppen min, forteller hun.

Inger-Lill Kjøniksen hadde begynt å kjenne arbeidslivet på kroppen for alvor. Først den tunge jobben som kjøttskjærer, så jakten på vakter i helsevesenet i Fredrikstad kommune. I februar 2017 gjennomgikk hun også en skilsmisse.

Kjøniksen forteller hun var så sliten på den tida at hun følte seg nesten full når hun snakket med kolleger.

– Jeg var totalt utbrent. Jeg følte meg sliten hele dagen. Kroppen min var som en murstein, sier hun.

En dag i februar 2017 stupte Inger-Lill Kjøniksen bokstavelig talt i bakken hjemme i huset sitt. Det sa pang i kroppen, beskriver hun det som.

Kort fortalt ble dette starten på en to år lang runddans med helsevesen, Nav og advokater for Inger-Lill Kjøniksen.

Mye lest: Geir er overfølsom for lyder etter en hjerneblødning. Likevel satte Nav ham på arbeidstiltak i et snekkerverksted

Feilbehandling på sykehus

Etter at Kjøniksen svimte av hjemme, ble hun sykemeldt. For å undersøke hvorfor Inger-Lill Kjøniksen var utbrent, ble hun henvist til en nevrolog i september 2019.

For å utelukke diagnoser som MS og borrelia, ble det fortatt en spinalpunksjon på Kjøniksen. Og det var her det gikk galt.

Under en spinalpunksjon føres en nål i en tynn hylse inn mellom to ryggtagger i korsryggen inne i spinalkanalen for å ta ut spinalvæske. Turnuslegen som utførte prosedyren, bommet tre ganger på spinalkanalen. Overlegen traff på fjerde forsøket.

I desember 2019 ble Inger-Lill Kjøniksen kjørt til legevakta i Fredrikstad av ei venninne. Da var hun dårlig og fullstendig pleietrengende på grunn av feilbehandlingen noen måneder tidligere. Nav hadde da stoppet arbeidsavklaringspengene hennes i mars 2018, og hun levde på forbrukslån for å bevare huset og betale regninger.

Svaksynte Tonje er ufrivillig ufør: – Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb

Varig ufør

Inger-Lill Kjøniksen forteller at hun til slutt fikk god hjelp i helsevesenet. Legene fant ut at hun hadde en alvorlig infeksjon i ryggmargen, noe som skyldtes feilbehandlingen hun fikk i 2019.

I januar 2020 ble hun operert i ryggmargen på Ullevål sykehus. Operasjonen gjorde at hun klarte å gå igjen.

Nav lokalt har åpnet for at Inger-Lill Kjøniksen kan søke om uføretrygd. Hun har fått dokumentert en varig, invalidiserende ryggskade, og komplikasjoner som følge av dette. Hun har også søkt om og blitt tilkjent pasientskadeerstatning.

Vondt å stå utenfor

Kjøniksen er tydelig på at det ikke er arbeidslivet som er årsaken til at hun nå risikerer å bli ufør.

– Det er feilbehandlingen jeg fikk som er årsaken til dette, sier hun.

Aller helst skulle hun fortsatt å jobbe, men det går ikke slik helsa hennes er.

– Det er vondt hvis jeg må stå utenfor arbeidslivet resten av livet. Du føler deg ikke verdsatt mer, og mye av det sosiale livet forsvinner. Du føler deg rett og slett udugelig, sier Inger-Lill Kjøniksen.

---

Uføre

• 10,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar uføretrygd.

• 83 prosent av disse er 100 prosent uføretrygdet.

• Jo lavere utdanningsnivå, dess høyere er andelen uføretrygdede. Blant dem med bare grunnskole mottar 22,6 uføretrygd. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning mottar 4,4 prosent uføretrygd.

• Gjennomsnittsalderen for uføre var 52,6 år i 2020.

Kilde: SSB

---