Nyheter

Lokal folkeaksjon for Kabul-flyktningene

På bare to dager fikk Råde Røde Kors nok klær til å dekke behovet til de 200 flyktningene fra Afghanistan som bor på Nasjonalt ankomstsenter.

Mottaksleder Britt Scharffenberg ved Nasjonalt ankomstsenter.


I månedsskiftet august – september ble 860 afghanere evakuert fra Kabul til Norge. Rundt 200 av dem ble sendt til Nasjonalt ankomstsenter i Råde, og ettersom de forlot hjemlandet i forbindelse med til dels dramatiske hendelser etter at Taliban tok makten i landet 15. august, har mange ankommet Norge med få eiendeler.

Blant annet har det vært mangel på klær. Det ville det lokale Røde Kors gjøre noe med, og annonserte på lokale nettsider at de ønsket bidrag fra innbyggerne i Råde. Responsen lot ikke vente på seg.

Røde Kors fikk donert alt de trengte av klær til flyktningene fra Kabul.

Rent og pent

– Jeg vet ikke hvordan man måler hvor mye vi har fått inn, men det ble i alle fall en fullstappet stasjonsvogn, sier leder i Østfold Røde Kors, Anders Lervold.

Han er godt fornøyd med responsen fra lokalbefolkningen.

– Dette er jo mest fra lokale innbyggere, for vi har bare annonsert innsamlingen på lokale sider. Hvis vi hadde gått bredere ut, er jeg redd vi hadde fått for mye. Og vi har jo ikke et apparat som kan håndtere mange hundre kilo klær.

På bare to dager, hadde de samlet inn alt de trengte.

Røde Kors har hatt slike innsamlingsaksjoner siden 2015, og har med tid og stunder kommet opp med en metode for å sikre seg at klærne de får er fullt brukbare.

– Vi spesifiserer at det skal være nyvasket, helt, og klart til å kle på. I tillegg har vi bedt om at folk leverer i gjennomsiktige poser – det er det ikke alle som har gjort, men da har det vært godt merket.

De har også gått tydelig ut med hvilke størrelser de trenger. I år var det blant annet behov for klespakker til jentebaby (rett over 2 kg), guttebaby (rett over 2 kg), gutt 13 måneder, jente 18 måneder, gutt 2,5 år, jente 2,5 år, gutt 7 år og jente 7 år.


Mottaksleder Britt Scharffenberg ved Nasjonalt ankomstsenter.

Verdifull tid

Mottaksleder Britt Scharffenberg forteller at Røde Kors sin innsats betyr alt for dem.

– Det er jo ikke sånn at vi som arbeider på ankomstsenteret har kapasitet til å samle inn klær til alle som bor her. Mange av dem som er her nå, har reist i hui og hast og knapt fått med seg noe.

– Hvordan foregår prosessen, hvor lenge er de på ankomstsenteret?

– De er hos oss i maks 21 dager, og det er asylsøknadsprosessen til den enkelte som avgjør når de reiser, og hvor de havner – om det er på andre mottakssentre eller til boliger i andre kommuner. Det er ikke rigga hos oss på en måte som gjør at de kan bo her lenger enn det.

Hun trekker fram at det ikke bare er klærne fra Røde Kors som har vært kjærkomment i arbeidet på ankomstsenteret.

– Røde Kors har også laget arrangementer og gitt av tiden sin til flyktningene. Det å oppleve at man får oppmerksomhet, at noen bryr seg, og bruker tid på deg... Det er veldig verdifullt. Folk har en enorm vilje til å delta. Jeg tror det er lettere å gi klær, som vi har en overflod av, enn tid, sier Sharffenberg.

Lokalbefolkningen i Råde har god tradisjon for å hjelpe flyktninger. Dette kortet ble sendt til Moria-flyktningene.

Soneinndelt teltsal

Nasjonalt ankomstsenter er første oppholdssted for asylsøkere som kommer til Norge, og har cirka 1000 overnattingsplasser. Ankomstsenteret ligger i Råde i Viken, og ble opprettet som akuttmottak i forbindelse med økte asylankomster i 2015, skriver Norsk organisasjon for asylsøkere på sitt nettsted. Formålet med senteret er å sikre beredskap ved økte ankomster, og mer effektiv behandling av asylsøknader ved at flere steg i prosessen gjennomføres på ett sted.

Bygget som huser Ankomstsenteret var tidligere et kjøpesenter. De siste årene har senteret blitt ombygget med kontorer for politiet og UDI, og fasiliteter for at asylsøkere skal kunne oppholde seg der i inntil tre uker mens de gjennomgår asylprosessen. Senteret har en nøktern standard for beboerne, og består av en sikkerhets-/ankomstsone og en åpen teltsal med inntil 40 sengeplasser i hvert telt.

Teltsalen er inndelt i soner, blant annet for i noen grad å kunne skjerme barnefamilier og sårbare asylsøkere. Det er bygget kantine, barnebase og et undervisnings-/aktivitetsrom, og etablert et uteareal med lekeområde for barn. Under koronapandemien har det i tillegg blitt laget atskilte karantenesoner, og egne isolat for personer med symptomer på eller påvist smitte av covid-19.