Det var ikke gitt at Katti Anker Møller skulle gifte seg med fetteren Kai og kjempe sine kvinnepolitiske kamper som husfrue på Thorsø Herregård i Torsnes. Det kommer fram i den ferske biografien om Katti, som blant annet er basert på en mengde tidligere ukjente brev.
Brevene avslører nemlig en historisk interessant ungdomsforelskelse som hittil ikke har vært kjent, og som omtales i biografien.
De mellom 600 og 700 brevene, flesteparten utvekslet mellom Katti og moren Mix Anker, er i hovedsak skrevet mellom 1885 og 1892. De ble sent i 2019 funnet i Thorsø-arkivet av Lise Thorsø Mohr, som driver herregården sammen med ektemannen Gustav Thorsø Mohr, Kattis oldebarn.
[ Fant over 600 Katti Anker Møller-brev i Thorsø-arkivet ]
Det sto mellom to
Da unge Katti Anker Møller fra Sagatun i Hamar levde et festfylt ungdomsliv i politiske kretser, var hun først og fremst en tøff jente som søkte kunnskap og interesserte seg for politikk, slik hun var blitt oppfordret til hjemmefra. Samtidig var dette så langt tilbake i tid at valg av ektemake, for de fleste, var et sentralt tema under påvirkning fra omgivelsene. Og det sto ikke på interessen for Katti, som til tider kunne få nok av alle frierne.
Det er tydelig at Katti og Johan Castberg var forelska i hverandre i sine yngre dager.
— Jens Olai Jenssen, biograf
To unge menn hadde hun imidlertid gjensidig interesse for, ifølge biografien. Mannen som senere ble hennes svoger, og den hun skapte politisk revolusjon med, den venstreradikale Johan Castberg, var en av to menn Katti svermet for i ungdomsårene. Dette levner flere av de 600-700 brevene fra Thorsø-arkivet ingen tvil om, ifølge en av forfatterne, som har lest de fleste av brevene fra Thorsø.
– Det var spennende lesning. Det er tydelig at Katti og Johan Castberg var forelska i hverandre i sine yngre dager. Det er noe av det nye vi har lært av å lese disse brevene, som også er kilde til mer utfyllende kunnskap om relasjonen mellom de politiske diskusjonspartnerne Castberg og Kattis mor, Mix Anker, forteller Jens Olai Jenssen.
Vi var så hissige at vi ikke endset omverdenen.
— Katti Anker Møller om forelskelsens brus i et av sine brev
Kvinnesaksforkjemperen og hennes i ettertid nærmeste politiske medsammensvorne svermet altså for hverandre som unge – helt til hun takket ja til frieriet fra fetteren Kai Møller mot slutten av 1880-tallet.
Katti og Castberg, Norges første sosialminister, har sammen æren for De castbergske barnelovene av 1915.
– Hun var så sikker på seg selv, og kunne gjøre ting den gangen som ingen andre kunne. Hun var samtidig forsiktig også, og klok i sin framferd, sier Fredrikstad-forfatter Elisabeth Lønnå, som først og fremst har tatt for seg Kattis voksne liv og mange politiske kamper i den nye biografien.
– Hun var kontroversiell og uredd, men samtidig veldig saklig og velformulert når hun sto opp for sine meninger. Vi har opplevd at hennes over 100 år gamle tanker er høyaktuelle i vår tid, med debatten vi har nå om abort og andre kvinnesaker, påpeker Jenssen.
Som husfrue for en storgård med flere husmannsplasser og mange ansatte, kom Katti Anker Møller tett på husmannskonenes strev med mange barn. Hun opplevde at hushjelper ble uønsket gravide og bevitnet den endeløse fortvilelsen det innebar. Som ung hadde Katti også sett hvordan det tok på moren Mix å ha gått gjennom ti graviditeter før hun døde bare 50 år gammel.
Katti Anker Møller kjempet for bedre vilkår og rettigheter for norske mødre, både gifte og ugifte, og for barn født utenfor ekteskap. Hun drev et utstrakt opplysningsarbeid og er særlig kjent for sin kamp for prevensjon, seksualopplysning og avkriminalisering av abort.
[ «Bibliotekparken bør omdøpes til Katti Anker Møller parken» ]
Den tredje biografien
Det er tidligere skrevet to biografier om Katti Anker Møller. Den første ble skrevet av forfatter og journalist Halldis Stenhamar og utgitt i 1928. 100 år etter Kattis fødsel, i 1968, kom den andre, skrevet av datteren Tove Mohr.
Denne tredje biografien tar for seg hele Kattis liv og virke, tilpasset nye lesere. Lanseringen, med Dagsavisen Demokraten og Fredriksstad Blad invitert, fant sted på Thorsø Herregård torsdag, bare et par dager før Ord i Grenseland-festivalen, der temaet passende nok er Kjære mor.
Hun var så sikker på seg selv, og kunne gjøre ting den gangen som ingen andre kunne.
— Elisabeth Lønnå, biograf
Biografien er kjærkommen, mener konstituert kultursjef og biblioteksjef Tora Klevås i Fredrikstad kommune.
– Det er flott at det er kommet en nåtidig fortelling om Katti Anker Møller. Selv om hun var født i 1868, er arbeidet hennes fortsatt viktig. Hun ville veilede og fjerne skam, og noen av disse temaene debatteres jo fortsatt i dag. Hennes arbeid la grunnlaget for vår tids kvinnerettigheter, sier Klevås, som mener Fredrikstad-folk skal være stolte av at Katti levde store deler av sitt voksne liv her i Fredrikstad.
– Det er jo også derfor hun er hedret med skulpturen i Bibliotekparken og er sentral i markeringen av Kvinnedagen utenfor biblioteket 8. mars hvert år. Vi kan også merke oss at mange mener at Katti fortsatt ikke har fått den anerkjennelsen hun fortjener. Jeg synes for øvrig det er en fin symbolikk i at forfatterne har tilhørighet til hvert sitt av Kattis to hjemsteder, noe jeg tenker at bidrar til å knytte Hamar og Fredrikstad sammen om denne historisk viktige personen, fortsetter Klevås.
Den mest aktuelle av Kattis kampsaker akkurat nå er abort, som er blitt en del av valgkampen inn mot stortingsvalget denne høsten.
[ Kvinnene som forandra Norge (+) ]
Slo opp i brev
Det skal først ha vært under festligheter en julidag i 1885, på Helgøya i Mjøsa, at følelsene mellom 17 år gamle Katti Anker og seks år eldre Castberg kom til syne. Katti har selv skrevet om følelsene som oppsto mens de spilte slåball: «Midt under striden hadde Castberg og jeg meget varme omfavnelser. Vi var så hissige at vi ikke endset omverdenen».
Av brevene framkommer også Kattis og Castbergs gjensidige svermerier for hverandre, at Kattis foreldre ble gradvis mer skeptiske til forholdet og hvordan Katti selv strevde med å velge mellom Castberg og fetteren Kai, som hun også hadde varme følelser for. Selv moren, som også var samfunnsengasjert og satte pris på Castberg som diskusjonspartner, så ham derimot helst ikke som en aktuell ektemann for datteren.
– For det første var det veldig åpenhjertige brev. Mix Anker, spesielt, var veldig samfunnsengasjert. Men hun ga også råd til sin datter om klær og kjærester og mye annet. Det var fascinerende å lese brevene mellom Katti og Castberg, men også brevene mellom Castberg og Mix, som var i klinsj med hverandre i en del syn på samfunnet. Spesielt i Castbergs prinsipp om full presse- og trykkefrihet i lys av Hans Jægers kontroversielle og sensurerte standpunkter. Mix oppfattet at Castberg støttet Jægers synspunkter, som hun syntes var noe umoralsk svineri og var livredd for at døtrene skulle bli fascinert av. I realiteten støttet han Jægers rett til å ytre seg, forklarer forfatter Jenssen, den tidligere avisredaktøren som selv er bosatt like ved Kattis barndomshjem.
Mot slutten av 1888 skrev Katti et brev til Castberg, der hun gjorde det tydelig at hun satte en strek for romantikken dem imellom. Hun nevnte her ikke Kai Møller, men la ikke skjul på at valget gjorde henne vondt.
Likevel var valget helt og holdent hennes eget, mener forfatterne, som også er overbevist om at valget var basert på kjærlighet. Det til tross for at foreldrene, og en tante hun rådførte seg med, anså Kai som en mer passende og stabil ektemann.
– Dokumentasjonen tyder på at hun hadde kjærlighet for dem begge, så det er ingen grunn til å tro at hun valgte Kai utelukkende av fornuft eller press. Han viste seg jo også å være et godt valg for tankene Katti hadde om det å bli mer fri som gift – fri fra alle som ville spleises med henne. For Kai ga henne frihet og rom til å leve det livet hun ville og kjempe de kampene hun ville kjempe. Det var ingen selvfølge på den tiden, og forteller også en hel del om Kai, mener forfatterne.
Katti Anker giftet seg 20 år gammel med Kai Møller i Hamar i 1889. Johan Castberg ble senere gift med Kattis eldre søster Karen. Men de politiske kampene kjempet svogeren og svigerinnen sammen.
