Nyheter

Fellesforbundet overrasket over lønnskonflikt på Høiax

Fellesforbundet er svært overrasket over konflikten rundt lønnsoppgjøret på Høiax, og plasserer ansvaret hos bedriftsledelsen for å finne en løsning på de ansattes protestaksjon, der de yter under halv maskin.

Aksjonen kalles å «dagse», har pågått siden mandag morgen og går ut på at de ansatte jobber med 45 prosent innsats. De lønnes dermed også bare 45 prosent mens aksjonen pågår. Aksjonen er en lovlig sanksjonsform når partene lokalt står fra hverandre etter de sentrale lønnsforhandlingene.

En fjerdedel av arbeidsstokken, rundt 25 ansatte, er uenig med ledelsen om lønn og obligatorisk tjenestepensjon. Spesielt handler konflikten om, etter det Dagsavisen Demokraten erfarer, at ledelsen ikke engang er villig til å gi de ansatte den grunnleggende lønnsveksten som LO og NHO var enige om i de sentrale forhandlingene. Den er på 2,7 prosent for 2021.

– 2,7 prosent er ikke et tak, men en ramme, som den konkurranseutsatte delen av industrien har satt for at alle skal tåle det. Høiax tjener penger, og bør kunne gi de ansatte i alle fall en lønnsvekst på nivå med det partene i arbeidslivet er enige om på nasjonalt nivå, mener organisasjonsarbeider Per Arne Hansen i Fellesforbundet Fredrikstad.

– Snakker godt sammen

De tar ennå ikke del i forhandlingene, som pågår mellom ledelse og klubb, men er forberedt på å bli tilkalt sammen med Norsk Industri på den andre siden av bordet dersom bedriften ikke klarer å komme fram til en enighet internt. Fellesforbundet reagerer på at de ansattes aksjon i det hele tatt er blitt et nødvendig skritt å ta.

– Vi er svært overrasket og synes det er rart at bedriften ikke vil forholde seg til rammene som er satt. Vi har et system i Norge som arbeidslivet stort sett forholder seg til, sier Hansen.

Etter tre arbeidsdager i redusert tempo er både klubbleder Jon Erik Bustgaard i verkstedklubben på Høiax og administrerende direktør Thomas Buskoven ordknappe om situasjonen. Bustgaard vil overfor Dagsavisen Demokraten bare bekrefte at aksjonen fortsatt pågår, og henviser til sjefen og motparten for en kommentar. Buskoven har heller ikke stort å meddele.

– Vi har ingen konklusjon ennå, men snakker sammen.

– Har dere hatt møter og videre forhandlinger etter at aksjonen startet?

– Vi har løpende dialog, svarer direktør Buskoven.

Han sier han ikke opplever stemningen som opphetet mens de ansatte er i konflikt med ledelsen.

– Vi kjenner hverandre og snakker godt sammen, sier Buskoven.

– Ballen ligger hos ledelsen

Hansen i Fellesforbundet forstår klubblederens henvisning til sjefen som at han ikke er trygg på at han kan uttale seg fritt om en konfliktsituasjon han selv er part i, og kommenterer det slik:

– Jeg synes det er trist dersom det ikke er kultur for at tillitsvalgte skal eller kan uttale seg utad i slike saker, mener Hansen.

Om selve konflikten tar Hansen forbehold om at det kan være forhold i denne som ikke er kjent for Fellesforbundet på nåværende tidspunkt. Han mener likevel, basert på det lille han vet, at ansvaret for å løse konflikten ligger hos ledelsen.

– Vi håper arbeidsgiveren setter seg ned og tar en prat med våre medlemmer. De bør komme til enighet snart, og ballen ligger etter mitt syn nå hos bedriftsledelsen, sier Hansen, og legger til:

– På generelt grunnlag opplever vi oftere at bedrifter blander inn sentrale forhandlinger når de skal forhandle lokalt og lager kreative regnestykker. Det blir feil. I lokale forhandlinger, med rammene fra sentralt hold som grunnlag, skal man forhandle etter fire hovedkriterier: Bedriftens økonomi, som skal legges fram, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. I mange tilfeller er også arbeidskraftsituasjonen, eller rekrutteringsmulighetene, relevant, forklarer Hansen.

Mer fra Dagsavisen