Børre og Bianca (43): – Et husprosjekt som dette, er en livsstil

Familien Wessel hadde lenge ønsket seg et eget hus å restaurere. I 2017 ble drømmen virkelighet, da et forlatt landhandleri i Trysil ble deres.

– Villaen anno 1898 er et eksempel på tidlig epoke sveitserhus, forteller Bianca Wessel (43). – Selv i svært forfallen stand var huset usedvanlig vakkert.

Det gamle trehuset hadde fanget oppmerksomheten deres i over ett år. Skulle de tørre å satse?

– Prosjektet var i overkant av hva vi hadde tenkt oss, medgir Børre Wessel (43). – Samtidig er det ikke så mange hus som har originale detaljer intakt, som sveitserdetaljer, vinduer og dører. Vi tok sats og slo til!

Prosjektet fikk navnet Villa Wessel.

– Vi bestemte oss for å sette det i stand i tråd med datidens byggeskikk, forteller Bianca.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Sluttet å si at vi pusser opp

Kulturminnet Villa Wessel ligger vakkert til på en sju mål stor tomt sør i grenda Jordet, mot elven Elta og Nordre-Trysil kirke. Huset var opprinnelig landhandleriet i grenda, bygget av sersjant Halvor Halvorsen i 1898. Senere ble det både tannlegekontor og telefonsentral.

– På det meste bodde det 12 mennesker i huset: Halvor Halvorsen, hans kone, åtte barn og to tjenestefolk, forteller Børre Wessel.

Huset ble satt opp i laftet tømmer av Halvorsen selv. Over 500 trær fra skogen gikk med, og han dro egenhendig trærne ned på skikjelke, uten hest.

Da familien Wessel tok over bygningen, bar den preg av manglende vedlikehold gjennom flere tiår.

– Taket var lekk flere steder, det var råteskader i bunnsviller, pipa var i oppløsning og flere vinduer var knust, sier Børre.

For å beholde huset så autentisk som mulig, har familien gått inn for det som innen kulturminneforvaltning kalles «antikvarisk istandsetting». Det innebærer at reparasjonen er basert på bruk av materialer og teknikker som ivaretar bygningens egenart og autentisitet.

– Vi hadde ikke noe ønske om å fornye huset. Derimot valgte vi istandsetting, altså reparasjonsarbeid for å få huset opp på et vanlig vedlikeholdsnivå, forklarer Bianca.

– Vi har sluttet å si at vi «pusser opp», skyter Børre inn. – I stedet har vi lært oss at slitasje er en del av husets historie, og at det som er skadd kan repareres. Gjenbruk er et viktig nøkkelord. Om noe må skiftes ut, blir det nye i samme kvalitet som det vi tar vekk.

[ Markeringene er en balansegang mellom å minnes og ta et oppgjør ]

Artikkelen fortsetter under bildet

Familieprosjekt

Med stor innsats og støtte fra blant andre Kulturminnefondet blir det forfalne huset tilbakeført til det staselige bygget det engang var.

– For oss er dette et familieprosjekt. Vi har valgt å gjøre så mye som mulig selv, forklarer Børre.

Helgene og det meste av feriene går med til restaureringen. Alle hjelper til. Tenåringsdøtrene Amélie (16) og Beatrice (19) kan nå både barke bakhun til panel og koke maling uten oppskrift.

– Det tok ikke lang tid før de ble langt mer oppmerksomme på materialkvalitet og byggeskikk, sier faren. – Dette vært en god læringskurve for hele familien. Vi har måttet sette oss inn i alt fra historie til lokalt tradisjonshåndverk.

I arbeidet er det brukt tradisjonelle kortreiste materialer, ved hjelp av lokale håndverkere som har erfaring med arbeid på kulturminner.

Familien har også tillatt seg noe modernisering – huset skal tross alt bli boligen deres.

– Vi har byttet ut den originale elektrisiteten fra 1917 med et moderne, mer brannsikkert anlegg anno 2020, forteller Børre. Det gamle elapparatet har de hengende som et klenodium på veggen i gangen.

Og ikke minst: Huset har fått fibernett.

– Dette er kanskje en sjeldent autentisk sveitservilla fra 1898, men med lynrask wifi er hjemmekontor med videokonferanser ikke noe problem, ler Børre.

[ Se hvem som kjøpte og solgte bolig sist uke ]

Artikkelen fortsetter under bildet

Fra kitsch til kulturminne

Til vanlig jobber Børre og Bianca innen teknologi og digital markedsføring. Interessen for gamle hus begynte tidlig. Bianca vokste opp på et ekte 1800-talls småbruk i Sigdal, mens Børres interesse for godt håndverk startet hjemme i farens verksted og vokste seg større i sløydsalen på skolen.

– Vi trives best i hus med sjel – hus som har en historie å fortelle, sier Børre.

Det er ikke første gang de gir seg i kast med et oppussingsprosjekt:

– Vi har pusset opp et par bygårdsleiligheter tidligere, men vi har aldri hatt et husprosjekt som dette før.

Det første familien gjorde etter overtakelsen, var å kartlegge husets historie.

– Vi ville vite mest mulig om husets historie og byggeskikk, sier Bianca. – Både branntakster og bilder ble samlet inn fra digitale arkiver, og Nord-Trysil historielag hjalp oss å danne et godt bilde av huset som kulturminne.

Videre tok familien kontakt med Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen, Hedmark Fylkesantikvar og Trysil kommune, som alle kom på befaring utover våren.

Neste steg ble å tømme huset og strippe det ned til det nederste laget av laftevegger og solide gulvbord. Noen rom hadde bare vært avstengt, andre hadde vært i bruk etter 50-tallet og fått moderniserte flater, som gulvbelegg og akrylmaling i fargerik 70-80-tallsstil.

Prosessen har de vist fram på blogg og Instagram.

– Vi ble faktisk kontaktet av motemerker og magasiner som likte den kitschy stilen og som gjerne ville ha fotoshoots hos oss, ler Børre. – Men målet har hele tiden vært «fra forfall til fordums prakt», så her måtte linoleum fra 70-tallet vike.

[ Oppussing på budsjett ]

Artikkelen fortsetter under bildet

Bærekraftig hus

Familien Wessel har ikke forhastet seg med restaureringen.

– Dette er ikke noe prosjekt à la «Ekstrem Oppussing» som skal gå fortest mulig unna, smiler Bianca. Ved å restaurere i roligere tempo har de blitt bedre kjent med huset og måten det er ført opp på.

– Slik har vi forstått tankegangen til dem som bygde det, forklarer Bianca. – Restaurering er egentlig veldig enkelt: En gjør minst mulig, og det som må repareres, blir ordnet med utgangspunkt i slik det var. Fasiten sitter allerede i huset.

Når noe erstattes i Villa Wessel, blir det gjort med tilsvarende virke: Da bunnsvillen skulle repareres, ble det gjort med tømmer fra Trysils skoger, slik sersjant Halvorsen gjorde det i 1898.

– Når vi reparerer huset, er det på miljøvennlig vis, med naturlige og kortreiste materialer, sier Bianca.

Det viser seg at det som er bærekraftig, også er best for huset: Bygget har god og varig kvalitet. Vinduene har stått i 120 år. Med litt ny kitt og linoljemaling kan de stå i 120 til.

– Huset er sirkulær økonomi i praksis! påpeker Bianca.

Nå håper hun og familien at kunnskap om lokalt håndverk ikke går tapt. Familien har allerede holdt flere kurs i villaen, i blant annet stikketaklegging og reisverk, for håndverkere, huseiere og elever.

Artikkelen fortsetter under bildet

– En livsstil

Fire år etter at familien overtok villaen, har huset fått nytt stikketak, gjenoppmurt pipe med gjenbruk av naturstein, og reparerte sveitserverandaer. Nye takrenner har funnet sin opprinnelige plass i lafteknuta. Grunnmuren er reparert ved at senere påført sement er fjernet, maling er skrapt av, og trappen er tilbakeført til original stand.

Nå er den ivrige gjengen godt i gang med å tjære tømmeret og male sveitserdetaljer med linoljemaling i originale farger. I tillegg har de hogd ned den gjengrodde hagen. Nylig fikk huset innlagt vann og kloakk – for første gang siden det ble oppført.

– Jo da, litt har skjedd! Men viktigst av alt: Husets sjarm og sjel er bevart, sier Bianca.

Restaurering av vinduer, kjøkken og bad står for tur. Hagen har også begynt å ta form:

– Vi vil tilbakeføre den historiske hagen med gamle roser og stauder, frukttrær, bærbusker, grønnsakshage og stakittgjerde, forklarer Bianca.

Familien har ikke satt seg noen bestemt tidsfrist for prosjektet, men jobber med huset jevnt og trutt.

– Vi blir nok ikke arbeidsledige med det første, men et husprosjekt som dette er en livsstil, sier Børre. – Og det å kunne nyte det ferdige resultatet gir en enormt tilfredsstillende følelse som gjør at alt arbeidet er verdt det.

[ En plass blant århundrets kvinner ]

---

Fakta om Villa Wessel

• Villa Wessel er et verneverdig kulturminne med lang historie og i autentisk forfatning, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
• Tidligere var det også et fjøs og bryggerhus på eiendommen, men i dag står kun villaen og pakkhuset igjen. Samlet er husene vitne om endringer i funksjon og bruk, og utviklingen av eiendommens rolle i bygdelivet.
• Fortidsminneforeningen understreker hvilken rolle privatpersoner som ser potensial i gamle hus, kan spille: – Villa Wessel er et eksempel på hvor viktige ildsjeler er i kulturminnevernet, sier avdelingsleder for Bygningsvern Mathilde Sprovin i Fortidsminneforeningen. – Eiere som Børre og Bianca tar stort ansvar, og dette er bemerkelsesverdig.

---