Nyheter

Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Bjørn Steinar Kristiansen blir beskrevet som en mønsteransatt, men i dag skulle han ønske at han hadde oppsøkt psykolog for 40 år siden.

Bjørn Steinar Kristiansen (63), «granulog» ved Kronos Titan. Ansatt siden 1976,

Det var på sensommeren i 2018 at Kristiansen begynte å svette mens han snakket med formannen sin på Kronos Titan i Fredrikstad. Det var starten på hans andre angstanfall. På dette tidspunktet følte østlendingen at han hadde fått både drikkingen og livet under kontroll; Det hadde vært en god periode lenge.

– Jeg var på jobb og koste meg. Livet var fint. Da satt dyret, som jeg kaller det, klar og slo til, forteller Kristiansen.

Mye lest: Kollegaen til Joachim og Robin tok livet sitt: – Folk har blitt flinkere til å spørre hvordan andre egentlig har det

Oppsøkte aldri lege

Første gang Kristiansen fikk et angstanfall sto han hjemme på kjøkkenet etter en annen fin dag noen år tidligere. Han begynte å svette, fikk fysiske smerter rundt hjertet, ble bleik og mistet hukommelsen. Selv trodde han at det var et hjerteinfarkt og enden på livet. Venninnen hans fikk lagt han på sofaen. Hun mente det var et angstanfall. Etter å ha googlet det var Kristiansen enig. Men å oppsøke psykolog var ikke aktuelt.

– Det var slik jeg var. Jeg gikk ikke til legen heller. Jeg ventet alltid på at ting skulle gå over av seg selv. Det er ikke bare jeg i min generasjon som er sånn, mener 63-åringen.

I ettertid ser Kristiansen at han skulle ha oppsøkt psykolog 40 år tidligere. Det kom først på plass etter at han fikk angstanfallet på jobb. Hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijärvi husker at kollegaen trengte litt overtalelse.

– Det er typisk mannstenkning at tiden leger alle sår, men den gjør jo ikke det, sier Kristiansen.

Han forteller at han opplevde å ha en vanskelig oppvekst. Dette er noe av det han har fått hjelp av psykolog til å håndtere.

Det er typisk mannstenkning at tiden leger alle sår, men den gjør jo ikke det.

—  Bjørn Steinar Kristiansen

---

Trenger du hjelp?

Nødnummeret: 113 ved akutt behov for hjelp.

Nærmeste legevakt: 116 117

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

Rustelefonen: 915 08 588

Mental Helse: 116 123

Fastlegen: Hvis du er bekymret for egen rusbruk, kan du kontakte fastlegen din.

---

Skjulte drikkingen

Kristiansen forteller at han startet å drikke i 14-årsalderen og i årene før 2013 var det mye.

– Det var veldig slitsomt å skjule drikkingen. Det kom i tillegg til den bagasjen jeg bar på, forteller han.

Den gang jobbet han helkontinuerlig skift ved bedriften, og hadde perioder hvor han jobbet intensivt i fire uker før han så fikk langfri i to uker. Noe som innimellom ga ham for god tid til alkoholen.

– Det gikk jo nedover både fysisk og psykisk, og jeg visste at spiralen som jeg kom inn i, den når bunnen, sier han.

Det endte med at Kristiansen troppet opp på tillitsvalgtes kontor. Det var utpå ettermiddagen, og Kristiansen visste at Kivijärvi var alene akkurat denne dagen.

– Jeg er alkoholiker, fortalte han mens han sto i døråpningen.

Kivijärvi forteller at han ble sjokkert. Han hadde aldri sett eller hørt om noen som hadde nevnt at Kristiansen luktet alkohol eller at det var andre varsellamper.

– Hvis jeg skulle rangert alle de 170 ved bedriften etter de jeg mistenkte hadde et alkoholproblem, hadde jeg satt Bjørn Steinar på sisteplass, forteller han.

Kristiansen stoppet helt å drikke i seks år. I dag kan han ta seg en øl, men er ikke bekymret for tilbakefall fordi han ikke føler det samme behovet for å flykte fra virkeligheten.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Jeg har tenkt på at det utenfra kan virke som om jeg har alt på stell.

—  Bjørn Steinar Kristiansen

Et forbilde på jobb

Kivijärvi forteller at Kristiansen er å regne som en mønsteransatt og et forbilde i måten han skjøtter jobben sin på. Samtidig trener han regelmessig på treningsrommet på jobb.

– Jeg har tenkt på at det utenfra kan virke som om jeg har alt på stell. Kollegaene mine vet jo ikke hva som foregår inni her, sier han og peker på hodet sitt med en finger.

For ett år siden tok en kollega ved industribedriften livet sitt. Kristiansen forteller at han har tenkt en del på om det hadde hjulpet å være åpen om sine egne problemer, og at han håper hans åpenhet nå kan inspirere andre som trenger det, til å søke hjelp.

Kronos Titan har en helseforsikring som blant annet sikrer ansatte rask time hos psykolog. Det er et lavterskeltilbud hvor ansatte ikke trenger å gå gjennom bedriften eller fastlegen, men de kan booke time uten at arbeidsgiver eller kollegaer trenger å få vite det. For Kristiansen ble det et vendepunkt.

Kivijärvi understreker at alle kan gå gjennom tøffe perioder i livet og med fordel kan få hjelp til «å sortere litt i kommoden for å få sokker og underbukser på rett sted».

– Prinsipielt er jeg imot en slik ordning hvor noen får raskere hjelp enn andre i samfunnet. Samtidig er rask hjelp viktig. Det er jo som andre plager: Om du ikke får gjort noe med det, så blir det verre, sier Kivijärvi.

Denne skaper debatt: Hydro selger jobben Svein Reidar har hatt i 35 år: – Det føles som om familien min har kastet meg ut

Bjørn Steinar Kristiansen (63), «granulog» ved Kronos Titan. Ansatt siden 1976,

De små triksene i hverdagen

Kristiansen forteller at han fortsatt kan slite med tankespinn. Han liker å lese, men av og til blir det bare med et par sider. Tankene kommer i veien for konsentrasjonen.

– Jeg lærte en del knep av psykologen, men noe har jeg kanskje glemt og noe har jeg ikke brukt, forteller han.

Industriarbeideren har bestemt seg for å ta noen oppfriskningstimer hos psykologen. Til neste år skal han bli pensjonist og kommer til å få mer tid, både til seg selv og tankene.

– Jeg er ikke bekymret nå. Etter at jeg har fått hjelp, er jeg mye tryggere på meg selv, sier han.

Kristiansen mener at utfordringene hans og drikkingen har gått ut over mange, men sier han har forsonet seg med at han ikke kan endre på det som er gjort. Han vurderer å bruke pensjonisttilværelsen til å bidra frivillig i Kirkens Bymisjon eller en annen organisasjon, for slik å kunne hjelpe andre.

Av: FriFagbevegelse