Kollegaen til Joachim og Robin tok livet sitt: – Folk har blitt flinkere til å spørre hvordan andre egentlig har det

Robin Karlsen og Joachim Corneliussen startet som lærlinger på pumpeavdelingen på Kronos Titan i Fredrikstad i august 2018. Der fikk de et nært forhold til læremesteren sin, og de ble gode venner. De to industriarbeiderne forteller om en mentor som var snill, faglig god og tålmodig og som sto opp for lærlingene og ikke lot noen tulle med dem. For rundt ett år siden tok han livet sitt. Dødsfallet har gjort inntrykk på kollegaene i østfoldbedriften.

– Jeg føler at jeg mistet han der trygge som tok vare på meg som lærling, sier Karlsen.

Dagsavisen Demokraten har via Magasinet Industri Energi vært i kontakt med pårørende til avdøde, som har fått lese gjennom teksten på forhånd. De er positive til at det blir rettet oppmerksomhet mot psykisk helse i industrien.

---

Her kan du få hjelp

Nødnummeret: Ring 113 ved akutt selvmordsfare.

Nærmeste legevakt: Telefon 116 117.

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv meldinger på soschat.no.

Røde Kors: 800 33 321.

Mental Helse: 116 123

sidetmedord.no: Svartjeneste fra Mental Helse via chat.

Arbeidslivstelefonen: 225 66 700. Svartjeneste fra Mental Helse.

Fastlegen: Hvis du sliter med mental helse, kan du også kontakte fastlegen din.

---

– Viktig å spørre

Mentoren hadde tidligere vært åpen om ting han synes var vanskelig i privatlivet, men det var ikke noen på jobb som skjønte at han slet. Karlsen og Corneliussen har tenkt mye på om de kunne ha gjort noe annerledes og om det har vært tegn som de kunne ha fanget opp.

Dødsfallet har for dem vært en viktig påminnelse om at det er viktig å spørre hverandre om hvordan man egentlig har det, samt å være oppmerksom på kollegaer som virker deppa.

– Det kan være vanskelig å vite hva du skal si hvis noen sier at de ikke har det bra. Men du har ikke lyst å være den som bare sitter og vurderer å gå bort å spørre om det går bra, og så kommer den som man er bekymret for, ikke på jobb dagen etterpå, sier Corneliussen.

Mye lest: Tillitsvalgte tar oppgjør med machokulturen i industrien: Snakk om følelser, mann!

Karlsen mener at en kollega ikke trenger å være «så god» på å snakke om vanskelige ting for å ta samtalen.

– Du kan si at du ikke vet hva du skal gjøre, men tilby deg å kontakte psykolog om vedkommende ikke tør å gjøre det selv. Det er jo faktisk noen som kan hjelpe de som sliter, og er utdannet til det, sier han.

Jeg føler at jeg mistet han der trygge som tok vare på meg.

—  Robin Karlsen

Karlsen synes selv at det er positivt å bli spurt om hvordan han har det. Han forteller om en dag han kom på jobb og var nedfor på grunn av det han kaller «kvinnfolkproblemer». Da kom formannen hans bort og spurte om hvordan det gikk, satte seg ned og tok seg tid til en prat.

– Det var veldig deilig for meg å få bekreftelse på at de er klar over at du ikke har det bra, bare dét hjelper på arbeidsmotivasjonen og sånn. Jeg tror at jeg måtte ha blitt spurt hvis jeg skulle snakke om problemene mine, forteller Karlsen.

Mye delt: Arbeidsledighet kan utløse traume. Her er psykologens råd

Tøff industrikultur

Corneliussen og Karlsen forteller om en til tider tøff tone og mye «verkstedprat» på jobben. Bedriften har 170 ansatte, hvorav 9 av 10 er menn. Blant gutta kan alt spøkes med; ingen og ingenting er fredet. Selv trives de godt på jobb, og mange er også en del på jobb utenfor arbeidstid for å trene på treningsrommet til bedriften eller skru på bilen sin.

De opplever at kollegaene ofte deler utfordringer i privatlivet, men at det er uvanlig å snakke om følelser og hvordan man egentlig har det.

– Jeg tror at folk tenker at det blir tatt imot verre enn det det egentlig blir om de tar det opp, sier Corneliussen.

Slik kan arbeidsgivere jobbe forebyggende med psykisk helse: – Vi er veldig norske. Vi vil ikke trenge oss på og er redd for å si noe feil

Hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijärvi i Industri Energi ved bedriften synes endringene som de to ansatte beskriver, er svært positive.

Psykiske problemer var ikke noe vi snakket om da jeg vokste opp på 70-80-tallet. Det var noe som de hadde borte i Amerika.

—  Per Øistein Kivijärvi, hovedtillitsvalgt

– Det har i alle fall ikke vært mye åpenhet rundt å snakke om hvordan du har det i dette miljøet her. Hvis du hadde sagt at du sliter tror jeg mest sannsynlig du hadde blitt tulla med. Om vi kommer dit at det er greit å si at «jeg har det ikke greit» eller «jeg har det litt tungt nå», så har vi kommet kjempelangt, mener han.

Kivijärvi begynte å jobbe ved bedriften i 1995 og mener at den nye generasjonen er av et annet kaliber enn de eldre og kan snakke om litt andre ting enn bare fyll, fotball og damer.

– De yngre har vokst opp med mer åpenhet. Psykiske problemer var ikke noe vi snakket om da jeg vokste opp på 70-80-tallet. Det var noe som de hadde borte i Amerika, sier Kivijärvi.

Karlsen tror mange kan ha barrierer når det kommer til å fortelle at de sliter psykisk og at det også kan påvirkes av hvilket miljø du er i.

Folk tåler kanskje å gå gjennom én ting som er vanskelig, men så kan det komme flere ting som til slutt gjør at det blir for mye

—  Per Øistein Kivijärvi

– Du vil ikke være en person som er til bry med problemene dine, vil ikke være han som syter. Det tenker jeg litt når det kommer til å ta opp problemene fra fritiden med formannen. Jeg tenker at det er lettere å forstå om du har forstua foten enn om du sliter mentalt, sier han.

– Hvis du kommer med knekt fot så får du gjerne spørsmålet: Hvordan klarte du det? Forteller du at du har fått en knekk på sjela så er det ingen som spør om hvordan du klarte det, supplerer Kivijärvi.

Han mener det kan være vanskelig å ha «usynlige sykdommer», og at det er viktig at det er aksept for at menn også kan føle sorg.

– Om du hadde blitt kvitt det gamle tabuet rundt psykisk helse, så ville jo verden blitt mye bedre, mener Karlsen.

Mye delt: Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Mål om tidlig hjelp

Industribedriften produserer titandioksidpigmenter, som brukes i blant annet maling og plast, og har røtter tilbake til 1916. Sittende ledelse har kjennskap til at ytterligere to ansatte har tatt livet sitt, men dette ligger en del tilbake i tid. De opplever at det kan være krevende å fange opp de som sliter med psykisk helse på et tidlig tidspunkt.

– Ledere og kollegaer er flinke til å melde fra, men da kan det ha gått lang tid. Det kan være vanskelig å vite hva som oppleves som «for vanskelig» for hvem, sier daglig leder Jan Klauset ved Kronos Titan.

– Folk tåler kanskje å gå gjennom én ting som er vanskelig, men så kan det komme flere ting som til slutt gjør at det blir for mye, og at man trenger hjelp til å komme seg gjennom det, mener Kivijärvi.

Tabu rundt økonomiske problemer: – Vi må snakke om hva det å miste jobben eller bli permittert og tape inntekt faktisk betyr for folk

Etter det siste selvmordet har bedriftshelsetjenesten fulgt opp de etterlatte kollegaene og gått runder på bedriften. Bedriften har også en helseforsikring for sine ansatte som gir rett til opptil ti timer gratis psykologhjelp i året. Bedriften har ikke oversikt over hvor mange som har benyttet seg av denne tjenesten etter dødsfallet. Hensikten med tjenesten er at ansatte skal kunne kontakte psykologfirmaet direkte og få time på kort varsel uten at arbeidsgiver får vite det.

Ledelsen på bedriften har også startet å dra hjem til ansatte og banke på døra om de ikke får kontakt med vedkommende, og de følger gjerne de ansatte til avtaler om helsehjelp.

– Det er viktig å få fram at det er alle muligheter til å få støtte og hjelp. Det er mange mennesker som støtter og bryr seg, understreker HR-sjef Wenche Revhaug.

---

Psykisk helse i Norge

• Mellom én av seks og én av fire vil ha en psykisk lidelse i løpet av et år.
• Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig.
• I den norske befolkningen vil om lag en av fire rammes av en angstlidelse i løpet av livet og cirka 15 prosent i løpet av et år.
• Trolig får 15-25 prosent av alle kvinner og 7-12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet.
• Om lag 600 personer tar livet sitt i Norge per år.
• To av tre som avslutter livet sitt er menn.

Kilde: Mental Helse

---

Av: FriFagbevegelse