«Sløsoholiker» ble supersparer

Oda Tømte / NTB

– Det var forbruk i blinde, sier Ingeborg Bern Egeland (31).

For to år siden fikk hun nok av pengebekymringene. I dag er stoda en helt annen: Ved å få oversikt over eget forbruk og å sette seg delmål for sparingen, har bergensjenta gått fra å ha forbruksgjeld til å ha flere titusener på sparekonto.

[ – Hvis jeg kan inspirere unge kvinner til å bli gründere, er det jo storveis ]

Sløsoholiker

Ingeborg definerer seg selv som «tidligere sløsoholiker, på vei til edruelighet» – eller nærmere bestemt sparsommelighet. Å spare penger pleide å være helt fremmed for henne.

– Jeg betalte regningene mine, men brukte alltid mer enn det jeg hadde. Jeg gikk tom for penger ganske lenge før måneden var over og brukte mastercardet resten av måneden, sier hun.

Nå ser du kanskje for deg en big spender som tok opp forbrukslån for å reise på ferie eller kjøpe seg noe ordentlig dyrt? Nei, det var ingen ekstreme utskeielser som gjorde at Ingeborg gikk i minus på kontoen:

– Det gikk bare på blind sløsing, shopping, gå ut med venner – de typiske tingene, forteller hun.

Ingeborg var god på å bruke penger – men hun var klar over at forbruket var problematisk. Magen knøt seg i angst hver gang hun dro kredittkortet når hun var ute og spiste eller tok seg et glass i sosialt lag.

– Jeg tenkte ikke over at det er lurt å ha en plan for pengene sine, ikke bare måned for måned, men også lengre fram i tid, forteller hun, – ikke før jeg bestemte meg for å ta grep og bli kvitt gjelden min.

[ Da hele familien fikk korona, laget Håkon en helt spesiell sang ]

Høy gjeld

For Ingeborg hadde nærmere 2,2 millioner kroner i gjeld.

– Blant annet hadde jeg et forbrukslån på 34.000, skyldte faren min over 32.000, pluss bolig- og studiegjeld, oppsummerer hun. – Jeg gruet meg alltid til å sjekke nettbanken og fikk klump i magen om noen ville ha meg med på kino.

Å stå i gjeld var skamfullt.

– Jeg var snart 30 år og hadde ikke lyst til å skylde min far såpass mye penger, medgir Ingeborg.

Økonomiske bekymringer kan også gå på helsa løs.

– Det finnes tre bærebjelker i livet: det sosiale, økonomien og helsa, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, kjent fra TV-programmene «Luksusfellen» og «I lomma på Silje».

– Går økonomien dårlig, kollapser gjerne alle tre bærebjelkene, og mange føler at de vakler på ustødig grunn, sier Sandmæl.

Dyre forbrukslån, ubetalte regninger og høye renter kan fort bli en ond sirkel.

– Hvis man ikke klarer å rydde opp selv, anbefaler jeg å kontakte en gjeldsrådgiver hos Nav, råder Silje. – Ikke vær redd for å snakke om økonomiske utfordringer – du er ikke alene!

To klare mål

I januar 2019 satte Ingeborg seg to klare mål:

– Jeg ville kvitte meg med kredittgjelden min, og jeg ville betale faren min det jeg skyldte ham, sier hun.

Faren var medlåntaker på boligkjøpet hennes. Nå ville hun ta over boliglånet helt på egen hånd. I tillegg ville hun sikre seg en solid bufferkonto, fylle opp BSU-kontoen – for selv om hun allerede eier bolig, har BSU’en god renteavkastning – og spare en god slant i fond.

Tre måneder senere, i april 2019, startet Ingeborg Instagram-kontoen @gjeldfri.

– Det var først og fremst for å ha noen å rapportere til, slik at jeg hadde mer press på meg til å nå målene jeg satte meg, forteller hun.

Etter hvert som Ingeborg ble kvitt dårlig gjeld, gikk fra å være anonym til offentlig på Instagram og følgertallet vokste, endret hensikten med kontoen seg:

– Jeg vil inspirere flere til få kontroll over pengebruken sin, snakke om personlig økonomi uten å skamme seg, og lære seg om investering og få mest ut av pengene sine, sier Ingeborg.

I dag har kontoen over 25.000 følgere som daglig følger med på Ingeborgs reise mot å bli nettopp gjeldfri.

[ Debatt: – Ønsker Fredrikstad kommune å være en kulturby, må næringen lyttes til og tas på alvor ]

Milepælen

I løpet av 2019 kunne Ingeborg krysse av alle målene sine – og vel så det.

– Det var en milepæl da jeg tok over boliglånet helt selv, minnes hun.

Ved å samle kredittgjelden i ett forbrukslån med lavere rente, klarte hun å nedbetale den gjennom målrettet sparing. Dessuten sparte hun hele 135 prosent av summen hun hadde satt seg mål om, i fond.

– Dette var mye takket være ekstrajobben jeg fikk meg som brukerstyrt personlig assistent, ved siden av annen jobb, forklarer Ingeborg.

I tillegg leide hun ut et rom via Airbnb og ryddet opp hjemme ved å selge ting på Tise og Finn.

Etter at Ingeborg tok grep for to år siden, har hun nådd flere nye mål. I 2020 sparte hun nærmere 200.000 kroner og betalte ned 68.000 av boliglånet sitt. På sosiale medier er hun blitt som spareekspert å regne, til tross for at hun ikke har noen økonomisk utdannelse. Hun har også fått ny jobb – som content manager i Horde, en app som skal hjelpe folk å ta kontroll over økonomien sin.

Vil ha det kjekt også

– Det er rart å høre folk kalle meg en «supersparer», synes hun.

– Ja, jeg har fått til å spare mye mer enn før, men først og fremst har jeg fått kontroll, slik at jeg kan bruke penger uten å ha angst for hva summen på brukskontoen er i slutten av måneden. Nå har jeg fullstendig oversikt over hvor mye som kommer inn og hvor mye som går ut, og setter av penger til å ha det kjekt også.

For ikke å miste sparemotivasjonen er det nemlig helt vesentlig for henne å avse en slant til å bare ha det gøy.

– Det er viktig for meg å ha penger til å kunne leve også – selv om jeg har satt meg høye privatøkonomiske mål! understreker hun.

I dag kan Ingeborg dra ut og spise i godt selskap eller bestille seg ferdigmat en gang iblant, uten å engste seg for dekningen på bankkortet.

– Aldri for sent å spare!

Flere kan nok kjenne seg igjen i Ingeborgs tidligere situasjon: Å grue seg til å sjekke nettbanken og bli konfrontert med eget forbruk.

– Hopp i det! utfordrer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. – Gjør det selv om det virker skummelt og uoverkommelig. Jo lenger man venter, desto verre blir det, dessverre.

Hvordan kan man motivere seg selv til å ta tak i privatøkonomien om man er sent ute med å sette i gang?

– Det er aldri for sent å begynne å spare! mener Silje. – Og litt er mye bedre enn ingenting, føyer hun til.

Hvor bør man så begynne?

– Som Ingeborg sier, er det lurt å starte med å sette seg et sparemål. Finn ut av hvor mye det vil koste og når du ønsker å nå målet ditt. Slik finner du ut av hvor mye du må sette av i måneden, råder Silje.

For å kunne spare, bør man bli bevisst på hva man bruker penger på i hverdagen.

– Ta en titt i nettbanken og finn ut hvor de store pengeslukene dine er, sier Silje. – Hva ønsker du å bruke pengene dine på? Hvor kan du kutte, og hvor mye? Husk at penger må prioriteres! Du må innføre noen tiltak om du skal få spart noe.

Et enkelt tiltak er å sette opp faste spareavtaler som gjør at pengene du skal spare, ikke står tilgjengelig på brukskontoen din.

– Er sparemålet ditt kortsiktig? Da bør du spare på en sparekonto, slik at du har tilgang på pengene, anbefaler Silje. – Har du et langsiktig mål på over fem år, som pensjon, er fond et godt alternativ. Ved sparing i aksjefond anbefaler jeg å opprette en aksjesparekonto for å samle sparingen din.

For å ha kontroll på pengene dine bør du sette opp et budsjett med både inntekter og utgifter, og skrelle bort utgiftspostene du vil spare inn.

– Sett også opp en post for sparingen, sier Silje. – Man velger selv hvordan man ønsker å bruke den pengesekken man har til rådighet. Noen utgifter kommer man ikke utenom, men etter å ha betalt det som er nødvendig, står man fritt til å prioritere resten. Mitt råd er å bruke pengene som er «til overs», på det som gir deg mest livskvalitet – det som gir deg valuta for pengene!

---

Ingeborgs tips: Slik kickstarter du sparingen!

1. Finn ut hva som betyr mest for deg. Drømmer du om å kjøpe bolig? Skriv det ned! Da er det mye lettere å prioritere å nå målet ditt.

2. Sett deg delmål! Det hjelper deg å nå det store målet

3. Hvor blir pengene dine av? Skaff deg oversikt! Gå gjennom kontoutskriftene dine og se hvilke abonnementer og støttemedlemskap du kan si opp – små utgifter som spiller en rolle totalt sett

4. Alle monner drar! Gjør små regnestykker for moro skyld: Kjøper du en brus hver dag, kan du spare mye på å la være. I mitt tilfelle var det lunsj på jobb. 40 kroner for buffé virker kjempebillig, men da jeg plusset det sammen, ble det nesten 10.000 kroner i året.

5. Ikke være for streng med deg selv! Da jeg ble bevisst på lunsjforbruket mitt, sa jeg til meg selv at «greit – ha med deg matpakke alle dager utenom én». Man skal kose seg litt også.

6. Kan du skaffe deg en sideinntekt, eller finne andre måter å tjene ekstra penger på? Selg unna ting på Finn og Tise, så får du ryddet opp hjemme mens du tjener penger!

Kilde: Ingeborg Bern Egeland (Instagram: @gjeldsfri)

---

Ingeborgs pengebruk – før vs. nå

– Før: Jeg ville dratt kortet i blinde, uten å tenke over hvor mye jeg brukte, hvor pengene ble av, eller om pengene jeg brukte var mine eller kredittkortselskapet sine.

– Nå: Jeg har oversikt over hvor mye som går inn og ut av kontoen(e) mine, har en stabil buffer, sparer penger både på sparekontoer og i fond, og nedbetaler gjeld målrettet. Om jeg kjøper meg noe, er det for mine egne penger, og jeg tenker meg alltid nøye om først.