Da koronaviruset traff Norge med full styrke i mars i fjor, medførte det en solid knekk i arbeidsmarkedet med et vell av permisjoner som den umiddelbare konsekvensen. Ett år etter har pandemien stadig et solid grep om det norske samfunnet, og det vil fortsatt ta tid før situasjonen i arbeidslivet er helt i nærheten av det den var i forkant.
– Vi ser at arbeidsmarkedet gradvis forbedrer seg. Ledigheten er nå omtrent halvert i forhold til det som var tilfellet ved inngangen til april i fjor. Arbeidsmarkedet vil likevel bruke tid på å justere seg, og nye arbeidsformer og yrkesmobilitet er en prosess som kan ta tid. Mange permitterte vil ikke nødvendigvis vende tilbake til den samme arbeidsplassen de hadde før pandemien brøt løs. Eksempelvis vet vi ikke sikkert hvor hurtig luftfarten kommer til å hente seg inn igjen og nøyaktig hvordan den vil bli oppbygd, sier direktør Steinar Hansen i Nav Øst-Viken til Dagsavisen Demokraten.
[ Antall ledige og permitterte fortsetter å øke ]
Verst for langtidsledige
Ved utgangen av 2019 var andelen helt eller delvis ledige i Nav-regionen – som omfatter Østfold-kommunene, Follo og Romerike – på et relativt lavt nivå (3,4 prosent, rundt 12.000 personer). Dette tallet vokste til 8,9 prosent (34.000 personer) i løpet av 2020, og i perioder var det også betraktelig høyere enn som så.
Ledighetstoppen ble nådd i overgangen mellom mars og april i fjor, da andelen helt ledige i regionen økte fra 2,7 prosent av arbeidsstyrken (10.000 personer) til 11,3 prosent (43.000 personer).
Nav kan gjøre mye gjennom tett oppfølging, men den viktigste jobben må man gjøre selv.
— Steinar Hansen, Nav Øst-Viken
Nav Øst-Viken har nå kikket inn i glasskula og utformet en prognose for hvordan arbeidsmarkedet i sitt nedsalgsfelt vil utvikle seg videre gjennom 2021 og 2022, og anslår at veien tilbake til 2019-nivået er lang og bratt. Høyere ledighet og lavere sysselsetting enn før koronakrisen inntraff, omtales som «den nye normalen».
– Det som er ekstra bekymringsfullt er de som har vært arbeidsledige lenge, gjennom hele pandemien og de som også var ledige før det. De langtidsledige vil ha større utfordringer enn de som har vært permittert bare en kortere periode. Vi vet at det krever mer å komme tilbake til arbeidsmarkedet etter å ha vært ute av det over en lengre periode, sier Hansen.
– «Den nye normalen» er ikke nødvendigvis permanent, men noe mer ledighet regner vi med kommer til å forbli i noen år, også utover hva prognosen har som tidsrom. Vi anslår at andelen ledige vil ligge om lag 0,5 prosent høyere enn den gjorde før koronaen. Det vil i hovedsak omfatte den gruppen som ikke klarer å tilpasse seg et nytt arbeidsmarked, legger han til.

Store interne ulikheter
I prognosen er det også tatt høyde for at andelen sysselsatte i regionen vil gå ned fra 66,5 prosent i 2019 til 65 i 2022, og Nav-direktøren opplyser at årsakene til dette er sammensatt.
– Det bunner blant annet i langtidsledighet, i tillegg til at flere av de eldre arbeidstakerne vil pensjonere seg tidligere, samt flere på trygd. I tillegg er det en generell trend i bakgrunnen med aldrende befolkning. Det er likevel verdt å understreke at denne trenden kan mykne opp og minske på sikt. En nedgang i arbeidsledighet resulterer ofte i økning i sysselsettingen. Det er derfor viktig å merke seg at det ikke antallet sysselsatte som synker, men andelen. Antallet sysselsatte anslår vi vil krype sakte oppover i årene som kommer, sier Hansen.
Nav-tallene viser samtidig store forskjeller i andelen sysselsatte internt i Øst-Viken. Mens kommunen på Romerike ligger stabilt på over 70 prosent, er andelen rundt 65 i Follo, Mosseregionen og Indre Østfold. I Nedre Glomma og Halden-distriktet er det anslått at den vil krype under 60 prosent.
– De store forskjellene mellom arbeidsmarkedsområdene i Øst-Viken har i hovedsak samme opprinnelse som det som er beskrevet ovenfor. Det er en eldre befolkning i Follo og i de gamle Østfold-kommunene, og som allerede har en mindre sysselsettingsandel fra før, sammenlignet med Romerike-regionen. I tillegg har Romerike en større andel med høyere utdanning sammenlignet med tidligere Østfold, forklarer Hansen.
[ Sykefraværet øker mest blant menn – ses i sammenheng med ledighetsutviklingen (+) ]
Jobber blir borte
En av dem som frykter at virkningene av koronakrisa vil være langvarige er forsker på arbeidsmarkedsøkonomi ved Frisch-senteret, Simen Markussen. Hans antakelse er at 10 prosent av dem som har mistet jobben under pandemien, aldri vil komme tilbake i arbeid igjen, noe som ifølge ham tilsvarer rundt 15.000 personer på landsbasis.
– En god del av dem som er blitt permitterte under koronakrisen, vil sannsynligvis være tilbake i samme jobb når markedet tar seg opp igjen. Andre jobber vil være borte når krisa er over. Mange vil være på jakt etter et annet arbeid og slite med å finne seg noe nytt, har han uttalt til FriFagbevegelse.
Også Nav Øst-Viken har et tett blikk på denne utfordringen, men direktør Steinar Hansen er forsiktig med å tallfeste den.
– Vi er selvfølgelig veldig opptatt av dette, men akkurat hvor mange som ikke vil få jobben sin tilbake kan vi ikke vite sikkert. Vår hovedoppgave i Nav er å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet, fordi vi vet at gevinstene ved å jobbe er store – både fysisk og psykisk for den gjelder, men også samfunnet som helhet, sier han.
[ Marginal økning i antall uføretrygdede i 2020 – I Østfold ble det færre ]
– Tenk kvalifisering
På spørsmål om hvilke bransjer som vil bli hardest rammet i årene som kommer, og hvor jobbmulighetene er størst, svarer Hansen følgende:
– Vi vet at det er – og kommer til å være – et stort behov for arbeidskraft spesielt innen helse- og sosialtjenester. Det er yrker som krever utdanning og fagkompetanse som vil bli mest etterspurt. Det betyr at yrker hvor det kreves ingen eller lite fagkompetanse, såkalt ufaglærte yrker, vil bli redusert. Reiselivsnæringen er en av bransjene som er blitt rammet hardest av nedstengningen, og som også vil bruke lengst tid på å komme seg tilbake til normale nivåer. Det kan i sin tur føre til langvarig høy ledighet innen enkelte yrker.
Han minner samtidig om at det krever en stor grad av egeninnsats, kombinert med støtte og bistand fra Nav, for å finne veien tilbake til arbeidslivet dersom man blir stående utenfor over tid.
– Andelen langtidsledige er unormalt høy, og risikoen for at mange av disse vil fortsette å være ledige i lang tid fremover er høy. Vi ser også at ledigheten blant unge er høy. Det skyldes at unge har kort ansiennitet og gjerne er de første som blir permittert eller mister jobben. Derfor er det viktigste man kan gjøre hvis man er permittert eller står utenfor arbeidslivet å tenke kvalifisering og fagkompetanse. Mange har behov for kompetansepåfyll for å kunne få jobb i andre bransjer, sier Hansen.
– Politikerne kan gjøre mye med å satse på de rette virkemidlene, og Nav kan gjøre mye gjennom tett oppfølging, men den viktigste jobben må man gjøre selv, avslutter han.