Fondet: – Vi har sterkt fokus på kundeopplevelser

Av Heidi Marie Lindekleiv / Vårt Land

– Jeg er helt uenig, sier Ole-Wilhelm Meyer til utsagnene om at fondet råkapitalister og ikke tar samfunnshensyn.

Han er direktør i Opplysningsvesenets fond, og er blitt presentert for påstandene i Vårt Lands artikkel. Meyer minner om at OVFs oppdrag er gitt gjennom grunnloven, en egen lov om OVF og instruksen fra departementet, og han påpeker at oppdraget ikke lar seg utføre uten at fondet har inntekter.

– Kapitalkrevende

– Vårt samfunnsoppdrag er å ta vare på, og utvikle verdiene i fondet på en forsvarlig måte, det er å tilby presteboliger der kirken trenger det, og det er å ta vare på kulturarven. Dette er kapitalkrevende. Bare på Hvaler har OVF brukt over 6 millioner kroner på vedlikehold og oppgradering av presteboligen, mens vår samlede inntekt av all virksomhet der, var i fjor litt over én million kroner. Skal vi løse oppgavene våre, trenger OVF penger, og de inntektene kommer blant annet fra tomtefeste, sier Meyer.

Fordi fondet teknisk sett er en stiftelse, kan det ikke ta av grunnkapitalen til drift. Instruksen sier dessuten at driften må skje på markedsmessige vilkår:

– Vi er pålagt å ta en forsvarlig markedspris, men vi løper ikke etter de siste kronene. Vi har også et tydelig regelverk knyttet til samfunnsansvar og etikk. Vi skal ikke gjøre noe som bryter med dette. Men det økonomiske handlingsrommet til OVF er altså begrenset til det årlige resultatet – etter at departementet har tatt ut et beløp til den norske kirke. Vi har altså ikke anledning til å støtte enkelttiltak eller lokalkirken.

Skogsarbeiderhytte

Å oppgradere firmahytta handler også om å ta vare på verdiene i fondet, understreker Meyer. Han sier dette er en gammel skogsarbeiderhytte som de ansatte har fått leie, men som var i dårlig forfatning og trengte oppgradering:

– Fylkeskommunen ønsket i utgangspunktet at hytten ble flyttet utenfor naturreservatet, og da foreslo vi ny plassering på egen grunn i et område som allerede var bebygget med hytter. Dette sa kommunen nei til, og derfor ble den gjenoppført samme sted. Prosjektet ble gjenomført i henhold til alle retningslinjer, og vi opplevde god kontakt med fylkeskommunen gjennom hele prosjektet, sier han, og legger til:

– Hytten ligger på prestegårdstomten, tomten kan derfor vanskelig fradeles, den kan ikke selges, og er derfor til bruk for våre ansatte. På den måten ivaretar vi verdiene.

– Vi opplever god tillit

Når det gjelder styrkeforholdet mellom fondet og kommunen, og påstanden om at fondet er markedsstyrende, viser Meyer en rapport som KS bestilte i 2018 fra Menon Economics, og som omhandler forholdet mellom fondet og kommunene.

– Rapporten er flatterende for OVF. Menon sier etter grundig vurdering at OVF ikke misbruker markedsmakt. Men de påpeker at problemet handler mye om tomtefesteinstituttet. Fondet er jo en landsdekkende og profesjonell part, men mange kommuner mangler kompetanse, og dette er en utfordring.

– Menon-rapporten sier også at 3 av 4 kommuner har opplevd forhandlingene med fondet vanskelige. Hva sier det om tilliten som OVF har i kommune-Norge?

– Vi opplever at vi har svært god tillit, men vi opplever også at de fleste kommuner er små, og har en liten administrasjon.

– Ser forvalterne det som sin oppgave å ta høyde for en eventuell maktbalanse i forhandlingssituasjoner?

– Vi legger vekt på å opptre ordentlig, menneskelig og korrekt i forhandlingssituasjoner. Men vi har ikke råd til å gi på pris og la være å følge det rammeverket som gjelder for fondet.

– Godt samarbeid

Meyer sier fondet er opptatt av å skape «gode kundeopplevelser»:

– I kontakt med lokalkirke og kommune prøver vi å være bevisst på at fondet er en profesjonell part. Og de aller fleste forhandlinger løser seg på en god måte. Det er bare et fåtall hvor det motsatte er tilfelle. Vi opplever å ha et tett og godt samarbeid med mange kommuner og lokale aktører rundt i landet.

Han kan ikke kommentere det rådmannen forteller fra Selje, men sier at hvis noen opplever at de ikke er blitt behandlet med respekt, er ikke dette i tråd med hvordan fondet skal operere. Til påstandene om at fondet er vanskelig å komme i dialog med, sier Meyer:

– Jeg må bare notere at ordføreren synes det. Reglene våre sier at alle henvendelser skal vurderes og besvares. Og får vi en henvendelse, prøver vi å bekrefte at den er mottatt og å si hvor lang tid det vil ta å besvare den. Det er klart det kan skje feil, men jeg synes det er langt mellom saker der dette skjer.

Erkjenner feil

Meyer mener tomtefestesakene «alt i alt» håndteres på en god måte, og at de retter opp hvis det har skjedd en feil. Om kirkegårdssaken sier han:

– Saksbehandlingen kunne vært bedre. Og det har vært begått konkrete feil. Etter jeg tok fatt i dette, og vi fikk satt personer uten en relasjon til saken til å gjennomgå den, avdekket vi at ting ikke har vært godt nok fra vår side. Siden den gang opplever vi at det har vært en god utvikling i forholdet mellom OVF og fellesrådet.

– Når første prisforslag var over 2 mill. og summen landet på 171.000 kroner: Har du forståelse for at OVF ble oppfattet som grådige?

– Når arealene skal prissettes må man se på hva de kan være verdt i andre sammenhenger. Og her tok man utgangspunkt i arealene som en parkeringsplass, noe som vil være attraktivt på Hvaler, både for brukerne av kirkegården, for turgåere og for hytteeiere. Siden gikk man bort fra den vurderingen, og prissatte arealet som alternativ dyrkingsjord. Dette har ikke noe å gjøre med at OVF er grådige, men dette er et spørsmål om å finne en riktig prissetting gjennom en god dialog.

– Har menigheter som Hvaler naive forventninger til fondet, hvis de tror at de kan unngå krevende forhandlinger fordi fondet oppfattes som en «kirkelig» aktør?

– Det er klart at lokalkirken mange steder har forventninger om at fondet skal bidra med særskilte midler. Det viser seg for eksempel hvis fondet selger en prestebolig, og man tenker pengene fra salget skal brukes lokalt. Men selger vi en prestebolig, selger vi det som er grunnkapitalen i fondet. Da må vi legge salgssummen tilbake til i fondet, slik at vi kan sette pengene i arbeid.

– Er det riktig å oppfatte fondet som en kirkelig aktør?

– Det synes jeg er et godt spørsmål – både historisk og filosofisk. Noe av retorikken som vi møter, er at fondet er kirken, kirken skal ikke tjene penger, den skal ta samfunnsansvar. Slik er det ikke. Fondet er en selvstendig enhet, og skal tjene penger for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det prøver vi å gjøre på en ordentlig måte. Det er ikke feil å tjene penger, og vi gjør det innenfor rammen av et strengt og godt etisk regelverk.

Tar selvkritikk

– Vil dere si noe generelt om møtet mellom OVF og lokale tomtefestere? Har dere gjort erfaringer der dere vil ta selvkritikk?

– Dette er en av de store utfordringen i aktiviteten vår. Fondet er en av Norges største tomteeiere, og har nå i underkant av 6.000 festeavtaler. I noen tilfeller blir det diskusjoner med tomtefesterne som får medieoppmerksomhet, men de aller fleste sakene løses på en god måte. Tidligere hadde vi outsourcet mye av håndteringen av festeavtalene til et firma. Etter en nøye vurdering valgte fondet å avslutte den tjenesteutsettingen, og ta tilbake oppgavene. Det er ikke tvil om at dette har gitt en bedre publikums- og kundekontakt og færre saker med uenighet mellom partene. Dette er jo et uttrykk for selvkritikk.

Firmaet var advokatfirmaet Harris. Oppdraget varte fra slutten av 2011 til 2015.

– Hvilke mekanismer tror du bidro til at outsourcingen ikke fungerte så godt? Handlet det om måten advokatfirmaet opererte på?

– Det kan jeg ikke kommentere. Det grunnleggende for meg, er å si at du ikke kan drive en virksomhet uten å ha kontakt med kundene dine. Vi har sterkt fokus på kundeopplevelser. Det er fordi kundenes og publikums opplevelse av fondet er grunnleggende for det vi gjør. Og i det ligger også en mulighet til forbedringspotensiale. Vi prøver å vurdere hva som går bra, hva som ikke går bra, og ta lærdom av det.