Nyheter

Slik vinner Nora (21) over middelaldrende klimaskeptikere

Hvis du vil redde verden fra klimakrisen, bør du starte med onkelen din, mener Nora Jungeilges Heyerdahl (21). Hun har skrevet bok til unge som vil vinne klimadiskusjonen over middagsbordet.

Kjersti Busterud / NTB

– Hvis alle ungdommer som er opptatt av klima, overbeviser én onkel hver, kan det bidra til å flytte fjell i klimakampen, sier Nora Jungeilges Heyerdahl.

Hun er aktuell med boka «Ok boomer!», en håndbok for unge som vil redde verden fra klimakrisen, men som blir møtt med himling med øynene når de insisterer på å spise vegetarmat i familiens årlige juleselskap.

Les også: «Fra slutten av januar har flere tusen opplevd en uverdig situasjon uten inntekt»

Hvorfor onkel?

Selv er Heyerdahl femtekandidat på stortingslista til Oslo MDG. Men boka er ikke først og fremst rettet mot unge som søker politisk innflytelse, men tvert imot dem som vil føre klimakampen når familien samles rundt søndagsmiddagen.

– Mange unge er bekymret for klimaendringene og ønsker å gjøre noe. Men det passer ikke for alle å stille til valg eller delta i demonstrasjoner. Derfor ville jeg skrive en bok om hvordan man kan diskutere klima med dem man har rundt seg, sier hun.

Valget av «onkel» som den tenkte motparten i klimakampen, er ikke tilfeldig.

– Voksne er generelt mindre opptatt av klima enn unge, og menn er mindre opptatt av klima enn kvinner. Kort fortalt er godt voksne menn de som gir mest blaffen i klimaet. Samtidig er det dem som har mest makt, forklarer hun.

– Har du en onkel som jobber som innkjøpssjef i en kommune, og klarer å overbevise ham om viktigheten av å tenke bærekraft, har du allerede kommet et stykke på vei, legger hun til.

Mange unge vil gjøre noe i klimasaken, noe blant annet skolestreikene for klimaet har vist. Foto: Tom Hansen / NTB

Skriver for andre unge

Tittelen på boka, «Ok boomer!», er uforståelig for mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Det er helt bevisst fra Noras side.

– Det er viktig for meg å vise at dette er en bok til de unge. «Ok boomer» er et uttrykk som unge umiddelbart forstår, et signal om at «nå skal vi ta en prat om de voksne», forteller Heyerdahl.

Ordet «boomer» kommer fra begrepet babyboomer, og viser til den tallrike generasjonen som ble født i etterkrigsårene.

– Uttrykket kommer fra USA, hvor de unge som vokser opp i dag, har det mye vanskeligere enn sine foreldre. I et klimaperspektiv kan «ok boomer!» bety «dere har ødelagt klimaet, og nå må vi rydde opp». Men vi bruker begrepet også uten det politiske bakteppet, som et uttrykk for håpløse voksne som ikke forstår. Slik alle generasjoner har himlet med øynene over sine foreldre, forteller hun.

Les også: «Rettferdig klimaomstilling er mulig»

Påvirkes av barna sine

Uttrykket «Ok boomer» kan i høyeste grad brukes som en hersketeknikk. Noe Nora Heyerdahl mener man absolutt bør unngå, hvis man skal klare å lirke klimaskeptiske onkler i grønnere retning.

– Man kommer sjelden noen vei hvis folk føler seg angrepet. I stedet for å hamre løs med argumenter, er det bedre å stille åpne spørsmål og komme i dialog. Forklar hvorfor du er redd og bekymret, og hvorfor klimasaken er viktig for deg, sier Heyerdahl.

Hun viser til at det finnes mye forskning på hvordan folk kan endre mening i klimaspørsmål. Én ting har vist seg å være effektivt.

– Foreldre blir mer opptatt av klima når barna snakker med dem om klimaendringene. Vi lar oss påvirke av dem vi er glad i, sier Heyerdahl, som mener hun har lirket også sin familie i en enda mer klimavennlig retning.

Unge er langt mer positive til bompenger og forbud mot diesel- og bensinbiler enn de eldre aldersgruppene. Foto: Berit Roald / NTB

Vanlige onkelpåstander

Heyerdahl mener klimadiskusjonen fort blir betent fordi den er så nært knyttet til hvordan vi lever.

– Hvis jeg tar med vegetarpølser på grillfest eller velger tog framfor fly, oppfattes det fort som kritikk av de valgene andre tar, sier hun.

I boka presenterer hun et utvalg argumenter som man kan hente fram i klimadiskusjoner. Som når onkel påstår at norsk lam er mer klimavennlig enn importerte soyapølser.

– En vanlig onkelpåstand er at kjøtt er klimavennlig fordi det er norsk. Eller at norsk olje er mer klimavennlig enn olje fra andre land, sier hun.

Den mest vanlige onkelpåstanden er ifølge Heyerdahl at det er lite vi i lille Norge kan bidra med.

– De bruker argumenter som at «det hjelper ikke om vi begynner å sykle, vi er jo bare fem millioner». Men alle har et ansvar for klimaet. Ikke minst vi i rike Norge, som kan gå foran med et godt eksempel, påpeker hun.

Selv om man skal behandle onkel med respekt, mener hun man på ingen måte skal møte de voksne med silkehansker.

– Hver gang de voksne velger det som er lett framfor det som er rett, blir det vanskeligere for oss unge i fremtiden. Mer enn halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene har kommet de siste 30 årene. Vi må få lov til å påpeke at de voksne har sviktet oss.

Er norsk kjøtt mer miljøvennlig enn soyaprodukter? Skal du diskutere dette med onkel, gjelder det å ha orden på faktaene. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Unge bekymrer seg for klimaet

Norsk medborgerpanel har siden 2013 undersøkt nordmenns holdninger til klimaendringer.

– De under 30 år skiller seg klart ut som både mer bekymret for klimaendringer og mer positive til klimatiltak, forteller Thea Gregersen.

Hun er medlem av Forskningsenheten for klima og miljø i Norsk medborgerpanel, og skriver doktorgrad om hvordan mennesker i Europa oppfatter klimaendringene.

Thea Gregersen skriver doktorgrad om hvordan mennesker i Europa oppfatter klimaendringene. De unge er langt mer bekymret enn de godt voksne. Foto: Privat

Middelaldrende menn

I januar 2020 svarte åtte av ti i gruppen født etter 1990 at de tror klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Blant dem født før 1990, var tallet seks av ti.

I overkant av én av fire svarte at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre.

– Holdningen til klimaspørsmål henger tett sammen med både alder, kjønn og hvor man plasserer seg politisk. Mest klimaskeptiske og minst bekymret er middelaldrende menn som stemmer til høyre på den politiske skalaen, sier Gregersen.

Hun påpeker at selv om de unge både er mest bekymret og engasjert i klimasaken, lever de ikke nødvendigvis mer klimavennlig.

– På et generelt nivå flyr de unge mye langdistanse, og de spiser mer kjøtt enn den eldste aldersgruppen, forteller hun.

Fossilbiler

Holdningene til klimaendringer og forskjellene de ulike aldersgruppene imellom, har vært stabile over tid. Men på ett av Norsk medborgerpanels spørsmål har det skjedd en endring.

– Vi har et spørsmål om salg av bensin- og dieselbiler bør bli forbudt fra 2025. Her har de øvre aldersgruppene blitt mer skeptiske etter hvert som 2025 nærmer seg, mens de unges holdninger ikke har endret seg. Det antyder at dette for de unge er et rent verdispørsmål, mens de eldre tenker mer på hva et forbud vil bety i praksis, sier hun.

Oljeboring

På ett av punktene i undersøkelsen er det liten forskjell mellom unge og de godt voksne, nemlig hvorvidt det bør åpnes for oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

– Det er sannsynlig at de eldre vektlegger miljø i større grad enn klima. I spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen er kanskje de unge i større grad motstandere fordi de vil unngå klimagassutslipp, mens eldre tenker mer på konsekvenser for miljøet lokalt, forklarer hun.

Les også: