Nyheter

– Uten FOBBL ville Fredrikstad vært et fattig samfunn

De spratt opp som paddehatter gjennom flere tiår – FOBBLs rekkehus, flermannsboliger og boligblokker. Hvordan står det til med den sosiale boligbyggingen i Fredrikstad i dag? spør Demokraten i det boligbyggelaget ville vært 75 år.

Bilde 1 av 2

Av: Arne Børresen

Få selskap i Plankebyen har satt større spor etter seg enn Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag (FOBBL) som ble stiftet i 1946 på grunnmuren til «Boligkooperativen» fra 1918. Lars Ole Klavestad beskriver i sin «Arkitekturen i Fredrikstad – arkitektur og byplanhistorie 1567-2014» hvordan FOBBL utover på 60- og 70-tallet var «en viktig faktor i utbyggingen av de mange blokk- og rekkehusfeltene» i byen.

Les også: – For få boenheter, mener boligbyggelagene

Bolignøden var stor i Norge etter krigen og Einar Gerhardsens Ap-regjering hadde som mål å skaffe flest mulig mennesker tak over hodene på kortest mulig tid. Dette bildet er tatt i Johan L. Johannesensgate kort tid etter at firemannsboligene stod ferdig i 1956.

Bolignøden var stor i Norge etter krigen og Einar Gerhardsens Ap-regjering hadde som mål å skaffe flest mulig mennesker tak over hodene på kortest mulig tid. Dette bildet er tatt i Johan L. Johannesensgate kort tid etter at firemannsboligene stod ferdig i 1956. Foto: Utlånt fra Tom H. Johnsen

– Den sosiale boligpolitikken har forduftet

Da FOBBL i 2011 måtte la seg kjøpe av OBOS, for å unngå konkurs etter feilslåtte investeringer i luksusleiligheter ved Svartehavet og på Tankodden, var det bygget hele 4500 boenheter rundt om i kommunen. De aller, aller fleste til en pris som var overkommelig både for førstegangskjøperen og den vanlige arbeiderfamilien.

Odd Hasselgård (78), Ap-politiker fra Rolvsøy, var FOBBL-disponent fra 1984 til han gikk av med pensjon i 2004. Han nøler ikke med å si hva han synes om boligbyggelagets endelikt:

– Jeg må tilstå at jeg både var lei meg og at jeg nok også felte en tåre da FOBBL gikk ut av tiden. Dette var veldig trist! Og dessverre har vi nok alle sett i ettertid at fokuset på den boligsosiale politikken mer eller mindre har forduftet. I min tid var det jo slik at politikerne var med i styret og representantskapet. Der møttes vi, det vil si folka fra FOBBL-ledelsen og de folkevalgte fra Borge, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Fredrikstad for å snakke om hvordan vi best mulig kunne legge forholdene til rette for unge, eldre, småbarnsfamilier og andre som ønsket seg inn på boligmarkedet for en overkommelig penge. Vår agenda og vår «drive» var at vi skulle ha en sosial innstilling, poengterer en engasjert Hasselgård.

– Det kan synes som at stadig færre politikere i Fredrikstad har den sosiale boligbyggingen langt framme i panna, samtidig som det er flere og flere 25-30-åringer som ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet. Hva tror du er grunnen?

– En kan selvsagt si at kommuneøkonomien er mer anstrengt i dag enn for 30 år siden. Men en kan ikke bare skylde på økonomien; legger man godviljen til, kan man helt sikkert løse mange av de unges utfordringer med å få seg sin egen bolig. Vi har sett hvordan det norske folk har stått sammen i koronapandemien. Kan vi overføre dette samholdet til boligpolitikken – det vil si at politikerne, Husbanken, OBOS og alle som kan påvirke bretter opp ermene sammen, ja så vil det selvsagt være mulig å bygge drøssevis av boliger for dem som ikke har en god økonomi, sier Hasselgård alvorlig.

Les også: Dette sier politikerne: – Vi skal sikre en boligutvikling som bidrar til at Fredrikstad blir et attraktivt sted å bo

Odd Hasselgård
FOBBL

– Jeg må tilstå at jeg både var lei meg og at jeg nok også felte en tåre da FOBBL gikk ut av tiden, medgir Odd Hasselgård. Her fra sin tid som boligbyggelagets disponent. Foto: Morten Nilsen / arkiv

Fattig uten FOBBL

Rundt 200 FOBBL-boliger i snitt per år ble satt opp i Odd Hasselgårds ledertid. Et kjapt dykk i FOBBLs medlemsmagasin, BoStikkas utgaver fra disse tiårene, forteller om fornøyde unge mennesker i begynnelsen av 20-årene og stolte pensjonister i livets høst som har fått seg et nytt, rimelig husvære. Politiske vedtak forhindret boligene fra å bli investeringsobjekter.

– Hva tenker du om FOBBLs betydning for byen?

– Jeg tenker at Fredrikstad ville vært et fattig samfunn uten boligbyggelaget. Tenk på alle flotte relasjonene, de fantastiske miljøene der ungene maste om å få være med de voksne på dugnad og alle de gode bo-opplevelsene disse tusenvis av leilighetene har skapt? Betydningen vil jeg si er enorm. Derfor synes jeg det er så forferdelig trist å høre om at det bare blir flere og flere unge som ikke klarer å etablere seg så sant de ikke har foreldre som kausjonerer eller stiller med lån. Det er ikke sånn vi skal ha det! sier Hasselgård som i 2021 gleder seg stort over å være leder for et lite borettslag på Rekustad med 12 eldreleiligheter.

– Det er en glede å kunne hjelpe til, avslutter «Mr. FOBBL»

Les også: OBOS og FOBBL har fusjonert

SATSE: Jon-Ivar Nygård (Ap), FOBBL-sjef Odd Hasselgård og Svein Høiden (Ap) vil ha fokus på sosial bolig-bygging.
Bolig-satsing
Nå skal byggebransjen, de politiske partiene, Husbanken og kommunen gå hånd i hånd for å hjelpe folk som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet.

I 2008 ville Jon-Ivar Nygård (Ap), FOBBL-sjef Odd Hasselgård og Svein Høiden (Ap) ha større fokus på sosial bolig-bygging. Foto: Erik Wiggo Larsen / arkiv

Mer fra Dagsavisen