Nyheter

Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter

Fem bjørner ble trolig med hensikt jaget med snøskutere fra Norge og inn i Sverige hvor de så ble skutt.

1 av 2

Det mener Statens naturoppsyn (SNO) er det sannsynlige hendelsesforløpet etter at det i etterkant av fellingen av bjørnene, ble funnet snøskuterspor der det også var bjørnespor.

Les også: «Norges utrydding av truede dyrearter»

Fem binner ble skutt

«Vi legger til grunn at tilfellene av dokumentert og sannsynlig jaging (…) er blitt gjennomført med den hensikt at bjørnene skal felles på skadefelling i Sverige», skriver SNO i sin politianmeldelse av saken.

Jagingen av bjørnene har fått store og langvarige negative konsekvenser.

«De mistenkte tilfellene av jaging har ført til at 5 bjørnebinner (2 voksne, 2 fjorårsunger og 1 årsunge) er blitt fjernet fra bjørnebestanden på norsk side», skriver SNO.

«Det vil ta flere tiår for den norske bjørnebestanden å erstatte denne store avgangen av norske bjørnebinner», påpekes det også.

– Hva kan være motivet ha vært for å jage bjørnene i døden på denne måten?

– Det vet vi ikke, og jeg vil ikke spekulere i hva som kan ha vært motivet eller hvem som har stått bak dette, svarer Veronica Sahlén, seksjonsleder rovvilttiltak i SNO.

Les også: – Mange bruker fritiden til å rydde i naturen, mens noen idioter gir blanke f …

Enklere å skyte i Sverige

Bjørnen ble totalfredet i Norge i 1973, men er fortsatt i kategorien «sterkt truet». Ved hjelp av DNA-analyser av blant annet ekskrementer og hår, ble det påvist 148 brunbjørner i Norge i 2019. 91 av dem var hannbjørner, mens bare 57 var hunnbjørner, ifølge Rovdata. Tall for 2020 foreligger ennå ikke.

I Sverige er situasjonen en helt annen. Der ble tre ganger så mange bjørner som hele den norske bestanden, skutt bare i fjor.

De tre seneste årene er mellom 290 og 300 bjørner årlig skutt i forbindelse med lisensjakt i Sverige, mens skadefelling førte til at 143 bjørner måtte bøte med livet der i 2020, opplyser Naturvårdsverket til Dagsavisen.

Til sammenligning var det fem skadefellinger av bjørn i Norge i fjor, og ingen lisensjakt. I 2019 var det 11 skadefellinger og to lisensfellinger av bjørn her til lands, går det fram av oversikter hos Rovbase.no.

Nåløyet for bjørnejegerne er dermed langt videre i Sverige enn i Norge.

Rovdatas fallviltbase for de ti seneste årene omfatter data om 110 bjørner. Én av dem ble skutt ulovlig, mens for fem er ikke dødsårsaken blitt klarlagt. Foto: Jan Arne Stokmo/Rovdata

To tilfeller i Trøndelag

I henhold til naturmangfoldlovens paragraf 15 «skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås». Likevel var det nettopp dette SNO mener skjedde ved to anledninger i Trøndelag i mai i fjor.

I det ene tilfellet skal «minst én voksen bjørn er blitt jaget unødig av tre skutere i område Gjevsjøen-Gjevsjøhatten. Jagingen er dokumentert av naturoppsyn i SNO ved feltkontroll gjennomført 27. mai 2020», går det fram av politianmeldelsen.

Denne bjørnebinna hadde en årsunge som det ikke ble gjort rede for, etter at hun ble felt på svensk side av grensen 26. mai.

«Vi anser det som sannsynlig at den er død da en så liten unge ikke vil overleve lenge uten moren. (…) Det vil ikke være mulig for en liten årsunge av bjørn å holde følge med en binne i sprang, og årsungen vil ha blitt forlatt», påpeker SNO.

«Vi anser det som sannsynlig at det også er blitt gjennomført tilsvarende jaging av en annen familiegruppe i løpet av perioden 21. mai 2020 til 26. mai 2020», skriver SNO videre.

Denne familiegruppen som omfattet en voksen binne og to fjorårsunger, «ble felt på skadefelling i grensegaten mellom Norge og Sverige, på norsk side av reingjerdet, i Gjevsjøen, Åre kommune, Jämtland, Sverige, 26. mai 2020.»

Les også: Strandsonen bygges ned: – Sikringsarbeidet kompenserer ikke for områdene som går tapt (+)

– Jagingen er svært alvorlig

Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull med bjørner i Norge hvert år. Det er seks flere ungekull enn det Rovdata har beregnet ble født i 2019.

«Bjørnebestanden i Norge er fortsatt langt under vedtatt bestandsmål og binner er særlig betydningsfulle for å sikre en fortsatt økende utvikling mot det vedtatte bestandsmålet», påpeker SNO.

Det at den svenske bestanden av bjørn er stor, er til liten hjelp.

«Grunnet et høyt uttak av bjørn i grenseområdene i Sverige over flere år, kan utviklingen i den norske bjørnebestanden i mindre grad basere seg på spredning av svenskfødte bjørnebinner inn i norske områder», konstaterer SNO.

«Dette medfører at det vil ta flere tiår for den norske bjørnebestanden å erstatte denne store avgangen av norske bjørnebinner. På bakgrunn av dette mener Miljødirektoratet (som SNO er en del av, journ. anmrk) at denne jagingen er svært alvorlig med betydelige konsekvenser for bestandsutviklingen på norsk side, samt for den regionale og nasjonale forvaltningen av bjørn, som blir betydelig vanskeliggjort.»

Ønsker samarbeid

Også på svensk side av grensen, reageres det kraftig på bjørnejagingen.

– Hvis bjørner blir jaget av mennesker på norsk side av grensen over til Sverige og deretter blir drept der under vanlig skadefelling, er det uheldig, spesielt for den norske bjørnebestanden og dens fremtidige utvikling, skriver pressesjef Anneli Nivren i Naturvårdsverket, i en e-post til Dagsavisen.

Selv om skadefellingen denne gangen, slik Naturvårdsverket bedømmer det, har vært lovlig, mener Nivren at det kunne ha vært på sin plass at myndighetene i Norge og Sverige sammen hadde diskutert denne saken, for eventuelt å bli enige om felles tiltak for å forebygge lignende hendelser i framtiden.

Henlagt av politiet

Så langt tyder ingenting på at jagingen av bjørnene vil få noen konsekvenser for de ansvarlige.

– Vi har etterforsket saken, men den ble henlagt rett før jul på bakgrunn av at vi ikke fant ut hvem som sto bak, forteller miljøkrimkoordinator Stein Erik Granli i Trøndelag politidistrikt.

– Hvor mye ressurser har dere brukt på denne etterforskningen?

– De ressursene vi mener har vært nødvendige, svarer Granli.

– Er dere interessert i nye opplysninger om denne jagingen?

– Ja, så klart, hvis det er noen som har det, er vi interesserte.

Rovdatas fallviltbase for de ti seneste årene omfatter data om 110 bjørner. 99 av dem ble skutt i forbindelse med jakt, tre ble påkjørt av tog eller bil og to døde trolig av naturlige årsaker. Én bjørn ble skutt ulovlig, mens for de fem siste er ikke dødsårsaken blitt klarlagt.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og alle Dagsavisens utgaver, se våre abonnementstilbud her.