Nyheter

Inger Christine Apenes: – Jeg vil vise hvordan det var å leve med drapet

I 29 år levde familien Apenes med et uoppklart drap. I kjølvannet kom rykteflom, direkte mobbing og sosial utestengelse.

– Det er ingen som skjønner hvordan det er. Derfor er det viktig for meg å vise det. For min egen del er jeg oppvokst med snakk og andre ting takket være at familien min allerede var profilert. Men det var annerledes for barna våre, som ble utsatt for det, sier Inger Christine Apenes (71).

Hun sier at hun også vil belyse politiets forhørsmetoder på den tiden.

– Det har heldigvis endret seg nå. Men den gangen var det ikke den samme graden av tekniske spor eller DNA-analyser å støtte seg til i etterforskningen, og politiet var avhengige av vitner, sier hun.

– Og å få tilståelser. Når formålet var å få tilståelser, ville man gjerne forte seg å komme i mål. Det var derfor de gikk løs på mannen min, Svein Erik (Moe, journ. anm). Nå fikk vi jo en drapsmann som tilsto til slutt, men hvis ikke, hadde vi fortsatt levd med usikkerheten.

Hun sier at hun har hatt kontroll gjennom hele tv-produksjonen.
– Jeg har hatt føringen, og det har vært en betingelse at fokus måtte være på de avhørsmetodene som folk ble utsatt for. I stedet for å oppklare drap, la de til rette for justismord.

Les også: Apenes-drapet på TVNorge og discovery+

(Saken fortsetter under bildet)

Les også: Jakter på de forsvunne Apenes-knivene

Gårdeierforeningen i Gamlebyen går mot at det kjøres tog i gatene.
Inger Christine Apenes og Bjørn Hansen

Inger Christine Apenes, datter til Inger Johanne Apenes som ble drept den 6. mai 1978, forteller om hvordan familien har opplevd å leve med den uoppklarte drapssaken i 29 år. Foto: Erik Wiggo Larsen

36 timers avhør

Hun sier at den dagen da de fikk vite om morens dødsfall, fortsatt står henne klart i minnet, 43 år senere.

– Jeg husker alt ved den dagen. Hva jeg hadde på meg, hvor jeg var, hvem som gjorde hva. At broren min ringte. Jeg var 29 år gammel, og mor var blitt enkefrue bare halvannet år tidligere og bodde alene i det store huset. Derfor tilbragte vi mye tid sammen, forteller hun.

Men det er også andre hendelser, andre dager, som har brent seg fast i hukommelsen.

– Den dagen da Svein Erik ble satt i avhør ... Det glemmer jeg aldri. Han ringte fra kontoret og sa han kom senere hjem fra jobb. Han skulle bare innom politistasjonen på vei hjem, for å svare på noen spørsmål. Det endte med et 36 timer langt avhør.

– Det kan minne om Lilandsaken?

– Ja, det er store likheter med både Lilandsaken og Birgitte Tengs-saken.

Hun sier at en stor del av motivasjonen for å bidra til produksjonen av TV-serien «Forbrytelsene som rystet Norge» som går på discovery+ og TVNorge denne våren, er nettopp å fortelle om avhørsmetodene mannen ble utsatt for.

– Det er jo ikke for å tyte og låte for det som har skjedd. Men de avhørsmetodene ga opphav til falske tilståelser og justismord. Og i kjølvannet av at han ble tatt inn til avhør, og fordi drapet var uoppklart i 29 år, så har også lokalsamfunnet mistenkt Svein Erik. Og det er ikke noe rart.

Les også: Drapsmannen skrev til Apenes-familien

(Saken fortsetter under bildet)

Heibergsgate 43 Apenesdrapet-2

Det foregikk en storstilt jakt på drapsvåpenet. Foto: Faksimile

– Medisin å flytte hjem

Noen måneder etter drapet bestemte Inger Christine og mannen seg for å flytte inn i barndomshjemmet hennes. Det som møtte dem der, var i følge Inger Christine "et kaos uten like".

– Det var ingen som hadde ryddet, og ingen hadde vasket. Jeg tror jeg fortsatt har krittmerker på verandadøren oppe, sier hun.

Mange i lokalsamfunnet reagerte på at de flyttet inn på åstedet.

– De mente jo vi var gær'ne. Men helt ærlig, var det den beste medisinen vi kunne fått. For hva var alternativet? Å la det stå der, plombert, og forfalle? Og kjøre forbi det hver dag, og bare tenke på det forferdelige som skjedde? Nei. Ved å flytte tilbake, kunne vi skape nye minner for oss selv og barna, og huske på den gode barndommen og de gode minnene jeg hadde fra huset før dette skjedde. Jeg ville ikke la en enkelthendelse ødelegge alt det gode jeg husket om mor og om huset.

Den siselerte Peer Gynt-kniven så slik ut på 1970-tallet.

Den siselerte Peer Gynt-kniven så slik ut på 1970-tallet. Foto: Roy Ellingsen

Vil ha kniven tilbake

Apenes har flere ganger vært ute i mediene og sagt at hun ønsker seg at kniven som ble stjålet fra barndomshjemmet kommer tilbake dit den hører hjemme.

Kniven, som er en såkalt Peer Gynt-kniv, har treskaft og hadde en svart, siselert slire med sølvdetaljer. Hun mener det kan ha vært en inskripsjon på det øverste sølvbåndet. Hennes far Christan Bernt Apenes fikk kniven i 70-årsgave av Borgarsyssel museum i 1972.

Hun har hele tiden visst at Arne Børresen leter etter den, og håper at jakten gir resultater.

– Men hvis folk reagerte da dere flyttet inn i barndomshjemmet, kan det være de synes det er noe makabert at du vil ha kniven hjem igjen?

– Det er bare en realitet. Nå har vi fått tilståelsen, og vi har en drapsmann, og da er den kniven det siste som mangler. Den hører hjemme på veggen i spisestua her.

Hun sier at hendelsen har forandret livene til alle familiemedlemmene.

– Vi har jo levd andre liv, enn vi ville ha gjort dersom det ikke skjedde. Det har vært mange hensyn og avgjørelser å ta. Vi måtte hele tiden vurdere hva vi kunne være med på, og ikke. Folk flyttet seg unna oss og det var rykteflom og direkte mobbing.

Dessuten har barna hennes måttet leve med etterspillet.

– Vi måtte forberede etterhvert fire barn på hva de kunne bli utsatt for. Og jeg ville at de skulle vite så mye som mulig om det som hadde skjedd, i tilfelle en av oss falt fra. Da saken var 25 år gammel og foreldet, inviterte jeg derfor han som hadde vært etterforskningsleder i Østfold og politimester Otto Stærk hjem til oss, så barna kunne stille dem spørsmål om alt de ville.

– Hvor tror du at kniven befinner seg?

– Arne sier den er støpt ned i trappa på huset til drapsmannen. Men politiet var også interessert i om han hadde kastet den i vollgraven rundt Gamlebyen. Jeg bare håper jeg får den hjem.

Les også: "Helt tom"

INGER CHRISTINE MULVAD APENES f. 1950

  • Leder i Foreningen Gamle Fredrikstad i 17 år
  • Profilert politiker i Fredrikstad Høyre
  • Tidligere fylkestingnominert for Østfold Høyre
  • Leder i Gamlebyutvalget for festningsbyen Gamle Fredrikstad
  • Søster til tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes
  • Datter av Inger Johanne Apenes og Christian Bernt Apenes, jurist og sorenskriver i Fredrikstad
  • Enke etter arkitekt Svein Erik Moe

Mer fra Dagsavisen