Nyheter

Negativ effekt av hjemmeundervisning: – Blir en brå oppoverbakke nå

Fersk forskning viser at elever presterer dårligere enn før. Nå krever Elevorganisasjonen handling.

Fersk forskning viser at elever presterer dårligere etter hjemmeundervisning. Nå krever elevene mer dybdelæring for å komme seg gjennom skoleløpet.

– Forskningen vår viser at elevene lå et halvt semester bak forventet utvikling, etter å ha hatt hjemmeundervisning i seks uker.
 
Det sier professor ved NTNU Gustaf Skar.
 
Søndag kritiserte kunnskapsministeren Guri Melby (V) kommunene for at de benytter stor grad av hjemmeskole på rødt nivå, og henviser til summene som regjeringen har bevilget til kommunene. Melby uttalte til NTB:

– I de områdene hvor det har vært på rødt nivå lenge, er jeg veldig bekymret.

I en e-post til Dagsavisen skrev byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen (SV):

– Jeg er helt enig med Melby i at hjemmeskole har store negative konsekvenser. Det er grunnen til at vi har vært så kritiske til å åpne opp for mer hjemmeskole, i motsetning til statsråden, som har vært for.

Les også: Deivid (12) i hjemmeskole og lærer André i karantene har én ting til felles: De er bekymret (+)

Håper det er kommet for å bli

På mandag ble det hasteinnkalt til pressekonferanse hvor Oslo kommune kunne opplyse om at barnehager, barneskoler og ungdomsskoler i Oslo går over til gult nivå igjen. Leder i Elevorganisasjonen i Oslo Hana Mulalic er glad for at elevene blir prioritert, men er bekymret for at gjenåpningen av skolene vil føre til mer ustabilitet.

Hun håper gult nivå er kommet for å bli.

– Ved gjenåpning håper vi at det er fordi det er trygt og langsiktig, og ikke på grunn av press fra utsiden, slik at vi ikke er over på rødt nivå igjen allerede neste uke, sier lederen.

Saken fortsetter under bildet. 

Leder i Elevorganisasjonen i Oslo Hana Mulalic mener at det viktigste elevene kan få akkurat nå er forutsigbarhet.

Leder i Elevorganisasjonen i Oslo Hana Mulalic krever forutsigbarhet for elevene. Foto: Elevorganisasjonen 

Må ha forutsigbarhet

Mulalic mener at regjeringen i stor grad har lagt elevene på sidelinjen under pandemien. Hun forteller hvordan elevene har hatt det under rødt nivå i skolene:

– Det er varierende hvordan man har taklet hjemmeundervisning. Det har gått hardest ut over dem som går en yrkeslinje med mye praktisk undervisning, men i all hovedsak har de fleste elever kjent på ensomhet, forteller hun.

Ved at man ikke har hatt skolen som læringsarena og sosial møte plass, erfarer Mulalic at arbeidsmotivasjonen har gått ned blant elevene. Hun frykter at flere vil droppe ut.

Nå etterlyser Mulalic større oppfølgning, og kritiserer blant annet regjeringen for å ha tatt store avgjørelser med kort forvarsel.

– Når unge mister såpass stor kontroll over hverdagen sin, blir det vanskelig for mange å se verdien av å møte opp på digital undervisning, sier hun.

– Det er leit å fortsette trenden som regjeringen har hatt, ved å sette i gang tiltak rett før det skal innvirkes. Elevene trenger forutsigbarhet på alle plan. Vi trenger å vite hva som kommer rundt neste sving. Berg-og-dal-banen som har vært, utfordrer vår psykiske helse, sier Mulalic til Dagsavisen.

Elever presterer dårligere

Fra fersk forskning gjort av NTNU sitt forsknings- og utviklingsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene, kommer det fram at hjemmeundervisning har hatt negativ effekt på læring. 

– Ved å gjøre den samme målingen nøyaktig ett år senere i 2020, med nøyaktig samme oppgave – fikk vi måle konsekvensene av hjemmeskole, sier Skar.

Prøvene ble samlet inn første gang i 2019, uten noen forkunnskaper om at det ville bli en pandemi som kunne virke inn på læringen. Dette skulle vise seg å bli en unik mulighet til å teste skrive- og lesekunnskapene til barn fra 1. til 3. trinn – før og etter nedstengning.

Skriveprøvene vurderte håndskrift, men også i hvilken utstrekning elevene klarte å henvende seg til mottaker og presentere innhold på en begripelig måte.

Meninger: «Lærlinger er viktig – for enkeltmennesket, samfunnet og det norske arbeidslivet»

Uventet resultat

På forhånd forventet forskerne ved NTNU å se en liten nedgang i ferdighetene, men aldri at effektene av hjemmeundervisning skulle være så tydelig.
 
– Det var en større tilbakegang enn vi hadde regnet med. Vi hadde forventet litt nedgang på grunn av at det hadde vært færre opplæringstimer. Også etter sommerferien er det vanlig at elever presterer litt dårligere enn på våren. Men vi hadde ikke regnet med at tapet skulle vise seg å være så stort, sier professor Gustaf Skar til Dagsavisen.

Saken ble først omtalt av forskning.no.
 
Undersøkelsen ble gjort en hel måned etter at barna var blitt gjenforent med den fysiske skolebenken. Professoren opplyser at det dermed er liten sannsynlighet for at faktorer som at elevene har hatt en annerledes rutine hjemme, har påvirket resultatet.

Les også: Jan-Erik Fjell om livet før suksessen: – Det er ikke fett å være 20 år og uføretrygda (+) 

Saken fortsetter under bildet.

###

Leder i forsknings- og utviklingsprosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene Gustaf Skar. Foto: NTNU

Halvt semester bak

Etter seks uker med hjemmeundervisning, kunne et stort tap av kompetanse allerede dokumenteres hos de yngste elevene.
 
– Vi så at de elevene som tok prøven i 2020 presterte betydelig mye dårligere enn året før. Selv når vi kontrollerte for språklig bakgrunn, kjønn og hvilken skole og klasse elevene gikk i, så vi en signifikant forskjell i prestasjon, sier professoren.

Frykter brå oppoverbakke

Han legger vekt på at elevene mellom 1. og 3. trinn også er mer krevende å følge opp på avstand, da disse har et større behov for fysisk samvær.
 
– Det er også en spesiell aldersgruppe med kortere konsentrasjonsbånd når det kommer til digitale flater. Alle har ulike behov, og de rammene som trengs forsvinner med digital undervisning, sier Skar til Dagsavisen.
 
På bakgrunn av funnene ved forskningen, håper professoren at skoleelevene mellom seks til åtte år settes høyt på prioriteringslisten.

Les også: Førsteårs-student Oda (23) var redd for å miste grepet: – I løpet av tre uker så jeg to personer

– Dersom man fortsetter med skole-nedstengningen, vet man ikke hva det innebærer på lang sikt. Men vi vet at elevene kommer til å tape enda mer av læringsutbytte. I tillegg vet vi at det er helt avgjørende for barn fra 1. trinn å utvikle gode skrive- og leseferdigheter. Jeg frykter en brå oppoverbakke, forteller Skar.

Når elevene får komme tilbake til klasserommene, mener Elevorganisasjonen at det må legges større vekt på at elevene får en ordentlig forståelse av læringsstoffet.

– Fra nå av blir det enda viktigere at vi fokuserer på dybdelæring, framfor å komme oss gjennom pensum, sier Mulalic til Dagsavisen.