Nyheter

Ønsker saltbrønner på Rolvsøy

– Det er ikke det at jeg er hysterisk eller ikke får sove om natta på grunn av dette, sier Rolvsøy-beboer Karianne Hjørnevik Nes, som bor på kvikkleire. Nå har hun stilt Fredrikstad kommune spørsmål om sikringstiltak.

1 av 4

Innbygger Karianne Hjørnevik Nes bor på Rolvsøy, i et kvikkleireområde ned mot Visterflo, som er definert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som Risikoklasse 5, med faregrad "høy" og konsekvens "meget alvorlig" i NVE sitt skredkart.

HER kan du sjekke din adresse i kartet.

Nå har hun sendt et brev til Fredrikstad kommune der hun etterlyser tiltak som kan sikre området fra kvikkleireskred.

– Det er ikke det at jeg er hysterisk eller ikke får sove om natta på grunn av dette, sier hun.

– Men jeg er oppvokst med Rissa-raset, og har en bakgrunn som gjør at jeg ser dette området er en risikosone.

Hjørnevik Nes er naturforvalter og tidligere fylkesagronom med geologi i fagkretsen, og sier at hun hele tiden har visst at de bor på kvikkleire - også før NVE gjorde målinger og oppdaterte karttjenesten sin.

Bakgrunn: Flere hus tatt av skred i Gjerdrum

Området som er definert på kartet som høy risiko av NVE, er skravert rødt i skredkartet. Kartutsnitt: NVE

Spurte for fem år siden

E-posthenvendelsen hun gjorde til kommunen på den 30. desember i fjor, etter raset på Gjerdrum, var ikke den første. Også for fem år siden forsøkte hun å få svar på hva kommunen har gjort for å sikre området mot kvikkleireras.

– Det var i forbindelse med sikringsarbeidet kommunen gjorde på Moum, at jeg lurte på hva de planla for området her. Jeg fikk aldri svar. Men denne gangen fikk jeg svar med én gang, om at de hadde mottatt henvendelsen min og skal se på det. Så det synes jeg er veldig ryddig av kommunen, og jeg synes de svarte raskt.

Den 22. januar skal hun møte kommunen og diskutere mulighetene for sikring.

– Det hadde kanskje vært mulig å bygge rasbarrierer her også, slik som de gjorde på Moum den gangen. Eller om de kunne sette ut saltkjerner, som vi vet har vært gjort andre steder.

Les også: – Bor man i områder med kvikkleire - si ifra til kommunen

Pløyer ikke om høsten

Hjørnevik Nes forteller at de har måttet gjøre flere klimatilpassinger de senere årene, i takt med at vi opplever å få mer nedbør som vasker ut jorda.

– Det er ingen som pløyer jordene her om høsten lenger, sier hun.

– I tillegg er det flere og flere bønder som helt lar være å pløye de nærmeste metrene med jord langs elva. Men det er veldig lite som skal til, før det blir bevegelser. Det ser vi på jordene hos oss også, der det blir søkk og vaskes ut veldig raskt hvis det kommer mye nedbør.

Hun understreker at hun ikke tar opp dette temaet for å skremme noen.

– Nei, jeg vil ikke at noen skal gå rundt og være redde. Men med dagens ingeniørkunst kan vi kanskje sikre området bedre enn det er per i dag. Fra gammelt av har det ligget steinmur langs elva, det ser vi på steiene som ligger nederst på jordet her i dag. Jeg kan tenke meg at dersom man murte opp voller, eller satte ut saltkjerner, så kunne det bidra til å sikre området, foreslår hun.

Når togene kjører over den gamle jernbanebrua over Visterflo, går det vibrasjoner gjennom jorda og bebyggelsen som ligger i nærheten. Foto: Gry Catinka Wold

Saltstabilisering er krevende

I følge Statens Vegvesen, jobber sammen med blant annet Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Bane NOR, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Multiconsult om det pågående FoU-prosjektet Saltstabilisering av kvikkleire (SAK) 2018–2020.

Tonje Eide Helle er geotekniker hos Multiconsult, og har skrevet doktorgradsavhandlingen "Quick-clay landslide mitigation using potassium chloride" (Helle TE 2017).

Hun sier til Demokraten at kvikkleire kan stabiliseres med såkalte saltbrønner.

– Det vil si at det installeres brønner med saltet kaliumklorid i kvikkleira. Saltet sprer seg i leirvolumet over tid som følge av diffusjon. Dvs. at det vil ta tid å oppnå ønsket effekt. Det vil ta omrkring tre år å stabilisere leirvolumet tilstrekkelig mellom brønner med en senteravstand på 2 meter. Saltstabilisering er derfor en metode som kan bli aktuell å benytte i fremtiden i forkant av utbyggingsprosjekter i områder der områdestabiliteten er en utfordring for å kunne gjennomføre prosjektet. Saltstabilisering kan ikke benyttes i områder der det er akutt skredfare, forklarer hun-

Gjennom forskningsprosjektet «Saltsabilisering av kvikkleire (SAK)» har fagpersoner i Stjørdal kommune, Statens vegvesen, NVE, Bane NOR, NGI og Multiconsult prøvd ut ulike installasjonsprosedyrer, og evaluert nytte-/kost og innvirkningen av metoden på klima og miljø.

– Prosjektet lyktes med å finne skånsomme installasjonsprosedyrer og prosjekteringsrutiner for saltstabilisering av kvikkleire. Likevel er kostnadene knyttet til de utprøvde installasjonsmetodene store. Det er derfor fortsatt et behov for å utvikle kostnadseffektive installasjonsmetoder for å kunne realisere saltstabilisering som sikringstiltak i kvikkleireområder.

Kronikk: «Gretnesraset kommer ubehagelig nært når man ser bildene fra Gjerdrum»

Kvikkleire utenom

Ifølge Multiconsult har over 1000 personer mistet livet som følge av kvikkleireskred i nyere og historisk tid. Det siste tiåret har frekvensen av kvikkleireskred økt, noe som knyttes både til menneskelig aktivitet og naturlige prosesser.

Hjemme på Rolvsøy skuer Karianne Hjørnevik Nes utover jordene.

– Her går jo den marine grensen, sier hun, og peker ut linjen der havet i sin tid lå. Jordet vi står på, var i historisk tid havbunnen.

I teorien kan alle steder som tidligere har ligget under den marine grensen, ha kvikkleireforekomster.

– At det ikke står på kartet at det er kvikkleire i et område, betyr ikke at det ikke finnes. Det betyr bare at de ikke har undersøkt det området ennå. Området her ble undersøkt av Bane NOR i forbindelse med byggingen av det nye dobbeltsporet til Intercity.

Fortsatt står COWI sin registrator på tomta deres. Men hun trenger ikke den, for å vite at grunnen er ustabil.

– Jeg våknet klokken halv seks i morges av at det ristet i ti minutter. Det rister mer når de tunge togene kjører forbi, eller hvis det har vært mye nedbør.

– Du sier du ikke er hysterisk. Men er du redd?

– Jeg er realist. Og tenker at dette området er et av dem som kommunen bør ha en plan for å sikre.

Kronikk: «Hva kan vi lære fra Gjerdrum?»

FAKTA SKREDHENDELSER ROLVSØY - MOUM

I Norges vassdrags og energidirektorats oversikt, NVE Atlas, er disse skredhendelsene registrert i Rolvsøy - Moum-området i Fredrikstad:

Leirskred 17.04.1896 03:00:00

Fredrikstad. Rolvsøya. Rostad. Natt til måndag 17. april 1896 gjekk eit jord- og leirskred i bakkebotnen ved ei elv på Rolvsøy, også ved middagstider neste dag, og dette vart størst. Det førte store jordmasssar nedover bekkefaret, det vart også oppdemming. Markene vart sette under vatn, store tre brotna og var førte med massene nedover. Det var 200 m langt og stansa ca. 100 frå Kongevegen. Skredet tok 3 mål av Karl Olsen Rostads jord. Det i same området. Og på Nikolai Rostads eigedom blir det fortalt at for over 100 år sidan gjekk to veldige skred. Truleg vart det den gongen avtaksforretning då amtmannen kom til staden. Også for 200 år sidan gjekk eit større skred her, skriv avisa. Skredstaden er om lag der det kallast Fallet, i elvdalen mellom Nordre Rostad og Rød, langs Rostadbekken.

Leirskred 15.07.1929 12:00:00

Fredrikstad. Moum i Borge. Leirskred, også i 1930, på same staden. Skadeomfang er ikkje kjent. Lite? Sjå vidare 1931 og 1932. Kartreferansen er omtrentleg (To gardar ved sida av kvarandre heiter Moum)

Løsmasseskred, uspesifisert 15.07.1930 00:00:00

Moum - Ingen ytterligere informasjon

Leirskred 01.01.1931 06:00:00

Fredrikstad. Moum, Borge. Leirskred den 1. januar 1931,kl. 0600 med volum minst 140 000 m3. Breidda var 150 m, lengda 170 m, djupne 7 m. og utrasa areal om lag 30 mål. Skredet gjekk på austre breidda av Glomma rett overfor Greåker fabrikkar, på Nordre Moum og dels på dei nordafor liggande Vesten-gardane. Folket merka bulder og risting. 15 mål granskog vart øydelagt. Kraftmastrer vart tekne. Fleire dampskip på elva vart førte over på Tunesida av slammmassane. I 1932 gjekk eit nytt skred her, dvs. ca 1 km nordvest for dette. Sjå også 1929, 1932, 1966. Kartreferansen er omtrentleg.

Løsmasseskred, uspesifisert 02.01.1931 00:00:00

Ingen ytterligere informasjon

Leirskred 23.10.1932 12:00:00

Fredrikstad. Moum i Borge. Den 23. oktober 1932 kom eit nytt leirskred på Nordre Moum som rasa ut i ein bekk som renn ut i Glomma, rett overfor utløpet av Visterflo. Skredet gav oppdemming. Det kom skade på jord, beiteområde og dyrkamark, og det var ca. 10 mål stort. Skredområdet var 150 x 100 meter, og ca. 10 meter djupt. Husa låg 300 meter frå skredkanten. Dette skjedde etter kraftig regn denne hausten. Det gjekk m.a. eit liknande skred her i 1931, mindre enn 1 km sørvest for dette. Sjå 1929, 1931.

Kvikkleireskred 03.05.1955 15:00:00

Fredrikstad. Rolvsøy den 3. mai 1955, leirskred. Skredet tok til om lag kl. 15.00 g gjekk over 10-15 mål (Jørstad). Skredet gjekk ved Horgen på Nordre Rolvsøy ned mot ein bekk som renn ut i Skinnerflo. Det låg to hus tett inn til denne bekken, og leirmassane stengde av ei jorde på 50 mål lenger nede mot elva. Skogen fekk skade.

Leirskred 03.12.1966 00:00:00

Fredrikstad. Moum i Borge. Ved middagstid fredag 3. desember 1966 kom eit leirskred på Moum. Dette skjedde på garbrukar Gunnar Moums gard. Eit område på 50x50 m rasa ut i Glomma. Husa låg 50 meter frå raskanten. Det kom skade på jord, beiteområde og dyrkamark. Det gjekk eit nytt skred her dagen etter, på laurdags kvelden, som gjekk berre 40 meter frå husa. Det store skredet i 1931 var ca. 150 meter frå desse nye skreda. Sjå 1929, 1931, 1932, Idnr. 01007, 01006, 01025. Kartreferansen er omtrentleg.

FAKTA OM KVIKKLEIRE

  • Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper.
  • Kvikkleire er i utgangspunktet fast og tåler stort vertikalt trykk, men blir leira utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte ut i vann: kvikkleireskred.
  • Jordarter med sprøbruddegenskaper ligger først og fremst i områder med marine avsetninger, land som var havgrunn før i tida. Løst lagret sand, masser silt i elve- og deltaavsetninger kan også utvise sprøbruddoppførsel.
  • Skred starter typisk med en relativt liten hendelse, men utvikler seg til et skred som omfatter et stort område.
  • Det er to hovedårsaker: Naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) eller menneskelig påvirkning, som utgraving eller flytting av masser.
  • Rissaskredet i 1978 er et av de mest kjente kvikkleireskredene. Det ble utløst da masser som var gravd ut for å gi plass til et tilbygg, ble lagt ut som en fylling i strandsonen til innsjøen Botnen. Fyllingen medførte en lokal overbelastning, og dette initialskredet forplantet seg sideveis og bakover og utviklet seg til et områdeskred.
  • Andre kjente kvikkleireskred er Verdalsskredet i 1893, skredet i Kattmarka 2009, Lyngen i 2010 og Byneset i Trondheim i 2011.
  • Statistisk sett blir det flere andre typer skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør, som i forbindelse med snøsmelting og vårløsning.
  • Det er ikke en tydelig sammenheng mellom nedbørsøkning og fare for kvikkleireskred, for kvikkleire dannes over lang tid – hundre til tusenvis av år. Kraftig nedbør kan likevel indirekte gi flere områdeskred.

(Kilder: NVE og Kvikkleireveileder )