Nyheter

O' digital jul med din glede

Gjennom en regntung og mørk adventstid, har domprost Kari Mangrud Alvsvåg delt ut lysglimt til folket på kirkens facebookside. Nå inviterer hun til utendørs gudstjeneste på julaften.

Hvem: Kari Mangrud Alvsvåg (50)

Hva: Domprost i Fredrikstad

Hvorfor: Har delt ord til ettertanke i Den Norske Kirke i Fredrikstads digitale julekalender

Dere har hatt en digital julekalender nå i desember. Hvorfor det?

– Vi har hatt det fordi det er et unormalt år, med begrensninger på hvordan vi kan være samla. Ofte har jo kirken mange tilbud til folk i desember, men mye har måttet utgå på grunn av pandemien. Vi tenkte at vi må finne på noe på nett, hvor vi kan være kirke sammen med, og for, folket. Marianne Antonsen og jeg har blitt litt kjent i høst, og vi fikk denne ideen med kalenderen, og at den skulle bestå av litt kjente folk i Fredrikstad, og være et lysglimt hver dag. En slags adventsgave, da.

Har dere fått noen tilbakemeldinger fra folk?

– Vi har fått en del tilbakemeldinger ja. Mange sier de setter pris på det og at det er en koselig sak med det at det er så mange forskjellige typer innslag. Det har vi opplevd at vi har fått god respons på.

Blir det mer digitalt fremover også når pandemien er over?

– Ja, det gjør det. Vi ønsker å jobbe med det. Jeg har sagt at en av mine ønsker for kirken er at den skal være nærværende i menneskers liv, og da handler det om å være der folk er. Vi bruker jo mye tid på sosiale medier, så det er et vesentlig sted for kirken å være, og formidle guds kjærlighet også der. Så vi håper det gjør at man forsterker opplevelsen av at kirken er tilstede. Vi har jo kirkebyggene som signalisererer nærvær, men i den digitale verden må man være tilstede på en annen måte også.

Les også: Den svarteste natta

For mange er det jo tradisjon å dra i kirken på julaften. Hvordan blir det i år?

– Her i Fedrikstad og på Hvaler blir det mulighet å gå i kirken på julaften. Det er jo ikke lov å samle mer enn femti, og det er få i forhold til hvor mange det pleier å være. Så vi har lagt på en eller to gudstjenester mer i de kirken vi har det i. Også har vi en gudstjeneste ute, for der kan vi være 200. Det blir årets challenge: tåler du en gudstjeneste ute? Det er meldt sol! Så det kan bli en helt uforglemmelig jul på mange vis. Også kirkejula blir annerledes. Jeg er glad for medarbeiderne og de frivillige som virkelig har slått knute på seg for å få til et så godt tilbud som vi kan klare, som er trygt smittevernmessig, og som kan gi mulighet til å gi folk jul i kirken også i år. Men vi er opptatt av å gjøre ting tryggest muig. Vi vil være med resten av folket på å begrense smitten. Prioritet nummer én på ting, kan vi få til dette? Vi har god kontakt med kommunelegene også, så dette har vi kontroll på.

Hvordan har annerledesåret 2020 vært for kirken og menighetene?

– Jeg tenker at det har vært veldig annerledes fordi så mye har blitt avlyst og utsatt. Noen av kirkebyggene våre er tusen år gamle, så det er i år kanskje den første gangen det ikke har blitt feiret påske her, for eksempel .Vanligvis søker man til kirken når det er krise, men nå måtte vi låse kirkene. Det er helt unikt i historisk sammenheng at gudshusene blir stengt i krisetid. Det forteller om et veldig spesielt år for kirken. Og ofte er jo kirkens ansatte mye på hjemmebesøk, mye på institusjonene våre, og mye av det har ikke vært mulig å gjøre i år. En enorm omstillingsprosess har det vært. Jeg e superimponert over av våre frivillige og ansatte som har brukt fantasien sin godt for å være gode ledsagere også i år. Har nok blitt brukt mye telefon for å holde kontakt.

Hva håper du 2021 bringer?

– Jeg håper at 2021 bringer vaksine. Jeg håper at 2021 bringer oss nærmere hverandre igjen. Spør du meg personlig så er det jeg kjenner mest slitasje på sjøl, den avstanden til folk. Kan man gå på besøk og sånn, går det an? 2021 må brine gode broer mellom oss igjen, som vi kan gå over og komme nærmere hverandre. Det gjelder oss i Norge, men også i verden. De grensene som er så forsterka nå, frykten for hverandre, det er skadelig for oss. Det er virkelig et håp og en bønn for 2021 at vi skal komme nærmere hverandre igjen, som mennesker, folk og om verden.

Det var veldig fint. Også må jeg si at jeg fikk skikkelig julestemning av julekalenderen deres. Hva gir en domprost julestemning, egentlig?

– Jeg er 50 år, og jeg kjenner at det som sitter i min kropp og mine kroppsminner, det er luktene. Maten og treet. Men så er det et sterkt minne for meg, vi er fem barn i min familie, når vi satt oss rundt bordet på julaften og pappa kremtet og begynte å lese «Det skjedde i de dager..». Når jeg hører juleevangeliet, så kjenner jeg at julestemningen kommer, og den fortellingen er også grunnlag for min tro og tjeneste. Da kjenner jeg det, altså!

Les også: En pølseklype, en mus og en Østfolding = mus-juice

Og så, en julevri på de faste spørsmålene våre: Hvilken bok, film eller serie er aller mest jul for deg?

– Aller mest jul for meg må jeg jo si at er Lukasevangeliet.. Det er juleevangeliet-boka. Om jeg skal være litt mer på den folkelige sida, holdt jeg på si.. Nei, vettu, jeg svarer det. For jeg kunne sagt "Tre nøtter til Askepott" eller "Love actually" som er viktig for meg og dattera mi, men alle tradisjoner er jo viktige. Å gjøre de tingene vi pleier å gjøre.

Hva gjør deg lykkelig, da?

– Det er når alle barna mine og etter hvert deres kjærester er hjemme samtidig. Da er jeg lykkelig.

Hva gjør du når du skeier ut, både i jula og ellers?

– Da spiser jeg potetgull, det er jeg veldig glad i. Det er ikke så langt mellom de utskeielsene, men salt potetgull fra Maarud er jeg svak for.

Er det noe du angrer på?

– Åja, det er masse jeg angrer på. Det er det. Det kan jeg svare et stort og rungende ja på!

Haha! Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det var et kult spørsmål! Da spørs det liksom hvor stort man skal tenke. Da skulle jeg ønske at jeg kunne skape fred.

Kanskje ikke det mest actionfylte, men kanskje den viktigste da?

– Ja, kanskje.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er et godt spørsmål. Jeg vil jo si moren min, hun var et forbilde for meg. Hun var sanitetssykepleier.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg har faktisk gått en gang. Det var 8. mars i år, under parolen "Barna ut av Moria nå". Jeg tenker at en human og varm asyl- og flyktningpolitikk kan jeg gå for.

Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Jeg ville invitert Ruth Bader Ginsberg, hun kunne jeg gjerne tenkte meg å treffe. Så ville jeg invitert mor Maria, altså mor til Jesus. Også noen som lever da, kanskje. Jeg kunne godt tenke meg å teste Greta Thunberg som gjest.

En kvinnesterk middag!

– Det ville det blitt. Hehe!

Les også: Godt for øyet, godt for ganen (+)

Mer fra Dagsavisen