Nå bor fire personer på krisesenteret: – I morgen er det kanskje 15

Utsagnet tegner et bilde av mulige ringvirkninger av vold i nære relasjoner, men er også reelt, og kommer fra virksomhetsleder Marie Lindén ved Krise- og incestsenteret i Fredrikstad, drevet av Blå Kors. Hun jobber hver dag tett på familievoldsofre som trenger beskyttelse, og forteller i dette intervjuet om angst, dødsangst, stressyndrom og fysiske plager og skader. Alt som forsterker bildet av hvor alvorlig vold i hjemmet kan ramme – både voksne og barn.

Onsdag gikk startskuddet for Fredrikstad og Borge soroptimistklubbers oransjekampanje, som i samarbeid med kommunen lyssetter Villa Lykkeberg i to uker. Parallelt kjøres FNs internasjonale kampanje «United to end violence against women», som betyr å stå sammen om å stoppe vold mot kvinner.

Det viser seg at volden mot kvinner øker mens koronapandemien pågår. I den anledning skrev også Marie Lindén følgende kronikk denne uka:

Meninger: «Nabovarsel: Du trengs».

Tematikken er til en hver tid høyaktuell over hele verden, også i Fredrikstad-distriktet, hvor vold i hjemmet er et altfor stort problem, ifølge Lindén.

– Det minste lille tilfelle av vold er jo et problem, understreker hun.

Så mange bor på krisesenter

Krisesenteret er ett av flere hjelpetilbud, og det er en instans ofrene oppsøker når det har gått så langt at de ikke vet hvordan de skal beskytte seg selv og barna.

For noen kan det være nok å få hjelp ved familievernkontoret eller helsestasjonen, mens krisesenteret er et beskyttet botilbud for familievoldsofre i alle samfunnslag. Her er i snitt 130 personer bosatt i løpet av et år, viser tallene fra de siste ti årene.

– Akkurat nå har vi fire personer bosatt. I morgen kan det være 15, påpeker Lindén.

Noen saker havner til slutt i retten. I desember behandler Fredrikstad tingrett en sak om nettopp vold i nære relasjoner, hvor en mann med slag, kvelertak og kniv mot halsen hennes skal ha truet kjæresten på livet.

Les også: Mor tiltalt for flere års mishandling av sønn
I tingretten denne uka: Far tiltalt for gjentatte grove voldtekter av datter samt vold mot henne og sine tre sønner

Bosatte ved krisesenteret kan være både kvinner og menn som er utsatt for vold fra partneren samt barna de også vil beskytte. I tillegg er like mange ofre knyttet til bosenteret årlig gjennom at de mottar tilbud om samtaler og veiledning.

– Det finnes også sjeldne eksempler på at par kommer til samtaler, men da er det et tidligere offer sammen med ny partner, som trenger hjelp til å bearbeide opplevelser med tidligere partner og til å fortelle ny partner hva man har opplevd og hvordan man preges av det, forklarer Lindén.

For – erfaringene som offer for familievold er ofte ikke noe som «går over» med det første.

Konsekvensene

– Den utsatte har gjerne store psykiske problemer som følge av volden. Du kan jo tenke deg hva det gjør med deg å få høre daglig – fra den som skal være din nærmeste – at du er verdiløs, stygg, fet, ikke kan lage mat og er en dårlig mor. Mange blir deprimerte og en del får angst etter å ha levd lenge i frykt. For noen kan det gå så langt som at man blir diagnostisert med posttraumatisk stressyndrom når kroppen har vært lenge i fysisk alarmberedskap, forteller krisesenterlederen.

De psykiske problemene, som stress, bekymring og frykt kan også sette seg i kroppen over tid, forklarer hun.

– Så foruten de fysiske skadene fra volden, som for eksempel dårlig hørsel etter slag mot øret, får noen også fysiske plager i eksempelvis rygg, nakke og skuldre, erfarer Lindén.

(Saken fortsetter under bildet)

Marie Lindén leder krisesenteret i Fredrikstad og kommer tett på ofre for vold i nære relasjoner. Foto: Martin Næss Kristiansen

Mange av dem som er knyttet til krisesenteret gjennom beskyttet botilbud eller samtaler og veiledning, får også hjelp til å stable sitt økonomiske og sosiale liv på bena igjen. I tillegg får de hjelp til alt det praktiske som skal ordnes i forbindelse med et samlivsbrudd de nærmest må slåss for (se fakta).

– Penger brukes noen ganger som en del av voldsbildet og mange står på bar bakke når de endelig tar steget vekk fra en voldelig partner. I tillegg har ofte sosiale relasjoner gått tapt på veien, forteller Lindén.

Meninger: «Stopp voldtektene, samtykkelov nå»

Barns bekymring

Sosialt og mentalt får volden, om ikke nødvendigvis direkte eller fysisk, også følger for barna. Ødelagte evner til å vise tillit er vanlig, erfarer hun, og sier at barna kan få de samme psykiske vanskene som den voldsutsatte forelderen.

– Barns lojalitet slites mellom foreldrene, og til voldsutøveren kan denne lojaliteten slites mellom kjærlighet og frykt for vedkommende. For som regel er det også noe godt i voldsutøveren. Barn kan være glad i å gå i skauen med pappa, men samtidig være livredde for at han skal drepe mamma. Mye bekymring kan for eksempel føre til konsentrasjonsvansker, forklarer Lindén.

Les også: «Per» ble ikke tatt på alvor: – Problemet når menn blir utsatt for vold, er at vi ikke blir trodd (+)

– En krevende prosess

Noen ofre for partnervold oppsøker hjelp etter to år, mens andre kan ha opplevd vold i barndommen før de fortsetter å være ofre for vold i nære relasjoner i sitt voksne samliv. Slik tar det ofte veldig lang tid før mange får hjelp eller søker hjelp. Mange av dem er godt oppe i 40-årene før det skjer, ifølge Lindén, som derfor vet at det også finnes store mørketall der ute.

– Årsakene til at offeret venter lenge med å samle mot eller til å forstå at det er mulig å komme ut av det, er sammensatte. Økonomi, som jeg nevnte, skamfølelse, vane og det å unnskylde voldsutøveren er vanlig. Å gå fra en voldelig livsrelasjon er en veldig krevende prosess, understreker krisesenterlederen.

Men i hvilken grad er det egentlig mulig å forebygge vold i nære relasjoner, mener Lindén?

– Å, jo, det er mye vi som samfunn kan gjøre for å redusere forekomsten av den type vold over tid, det tror jeg. Vi må drive folkeopplysning, det er én ting, og ny kompetanse må treffe alle yrker hvor man typisk møter voldsofre gjennom jobben. I tillegg må vi ha mer om temaet i læreplanen på skolen. De som vokser opp må forstå hva familievold er, hvordan man kan få hjelp som offer og behandling som utøver. Dessuten kan vi alle bry oss litt mer om vi mistenker at noen er utsatt for vold, og heller handle en gang for mye enn en gang for lite. Dette er noen tiltak. Som samfunnsproblem er vold i nære relasjoner mye mer sammensatt og komplekst, slutter hun.

Les også: Tilsyn hos Nav Fredrikstad: – Personer i en sårbar situasjon får ikke stønaden de har krav på (+)

Dette gjør krisesenteret

• Sjekker at den som oppsøker hjelp er på riktig sted og i hvilken grad vedkommende har et beskyttelsesbehov. Senteret er et hjelpetilbud til personer utsatt for psykisk og fysisk vold i nære relasjoner samt ofre for incest og annen seksuell vold.

• Senteret er et døgnåpent, gratis samtale- og botilbud, man trenger ikke henvisning for å komme og de ansatte har taushetsplikt.

• Ved tilbud om beskyttet boopphold får vedkommende et eget rom i kollektivet og en kontaktperson. Senteret er et akutt, midlertidig botilbud og skal være et trygt oppholdssted for en kortere periode.

• Beboere får hjelp med praktiske ting i tilfelle behov for kontakt med barnevernet, Nav, familievernkontoret, tilbud om rådgivning fra en miljøterapeut internt på huset og eventuelt kontakt med psykolog eksternt.

• Telefonen er betjent hele døgnet hele året. Du kan få hjelp i en akutt situasjon eller sortere tanker rundt egen livssituasjon. Telefon: 69955560.

Les også: «Krisesenteret – 40 år med menneskemøter»