Nyheter

– Alt minus kjærligheten er styrt av noen over deg

CC Cowboys' Magnus Grønneberg er fortsatt glad i Harry, men det er bare Erna Solberg og Thomas Hylland Eriksen som blir invitert på middag.

Hvem: Magnus Grønneberg (53)

Hva: Vokalist og låtskriver i CC Cowboys.

Hvorfor: Feirer 30-årsjubileum med bandet ved å gi ut «Elsket for alltid», og spille intimkonsert på Rockefeller.

Hei, er det god morgen, eller skal vi si formiddag? 

– Ja, nei, jeg er i bilen på vei til Moss.

Å ja, hva skjer i Moss?

– Det er der vi har øvingslokale.

Aha. Dere øver fortsatt, altså, selv om dere har holdt på en stund?

– Ja, vi må øve, det er helt sikkert. Det er å spille, øve, repetere, skrive. Det er livet mitt det, det har vært hele mitt liv. Jeg har høy arbeidsmoral, kan du si!

Ja, CC Cowboys har jo 30-års-jubileum i år. Er det noe dere hadde sett for dere?

– Nei, det vet jeg ikke ... Vi tar ikke for gitt at vi selger plater og billetter, at folk vil kjøpe det. Og at vi skulle holde driven oppe i så mange år, det er et helt yrkesliv. Det gjør meg stolt, glad og ydmyk.

Les også: – Døm har lissom alltid vært der. For Fredrikstadfolk er det ren indremedisin

For ti år siden hadde dere 20-årsjubileum. Hvilke tanker gjorde du deg i forbindelse med at dere rundet 20 år?

– Oj. Ja, etter 20 år, da tenkte jeg at detta toget går, så nå skal jeg bare bli med og hoppe av på hjemmestasjonen. Det er ganske rart, hæhæ. Det at du starter et band, også har du suksess ... Også liksom etter ti år sier folk at «jøss, holder dere på enda». Og så etter tjue år sider de samme folka at «det er så kult at dere holder på enda» ... Og nå er det tretti år, og da tenker jeg at ingen kan rive oss ned lenger. Du kan gi oss stryk eller ros, og det er ikke det at det preller av, men det har ikke samme betydning lenger. Vi bare holder på. Man har gjort seg til en institusjon. I norsk rock er det bare en håndfull som gjør det vi gjør, som gir ut plater og holder på. Alle mennesker liker det når man blir ved sin lest, når man står i det, står i seg selv, i sin jobb. Vi setter pris på folk som gjør det, for i det ligger det jo at du prøver å gjøre det med kjærlighet og samvittighet, hva enn du gjør. Jeg tror vi er stolte og glade.

Hva ville du ha gjort hvis du ikke var vokalist i CC Cowboys?  

– Jeg har alltid drevet med dette, hele livet, jeg har nedprioritert skolegang for å spille i band. Jeg er kunstner, så jeg har ikke noe valg, hæhæ. Men hvis jeg skulle valgt noe annet ... Jeg vet ikke, det har jeg aldri tenkt på. Men jeg er veldig glad i å lage mat, og har respekt for kokkeyrket, så kanskje jeg kunne blitt mesterkokk.

Les også: Plateanmeldelse: CC Cowboys: «Elsket for alltid»

Hva slags mat lager du da?

– Jeg har ikke verdens største repertoar, altså. Jeg lager kjøtt og fisk, det folk liker å spise. Når jeg lager mat er jeg alene på kjøkkenet. Mat og råvarer vet du, det er det det handler om. Fred på jorda, kjærlighet rundt bordet. Signe maten.

Hehe! Så du er lykkelig på kjøkkenet. Hva annet gjør deg lykkelig?

– Arbeidet mitt. Kona. Familien. Bikkja. De jordnære tingene. Det er sånne ting som jeg kjenner at gir meg lykkefølelse. Det er sånn det har blitt, at når man har passert 50, så er det disse tingene som man omfavner mer og mer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hæhæ! Det gjør jeg hele tiden. Nei, men for meg er det å skeie ut, jeg er ikke noe ... det er vanskelig å svare på, fordi at for meg så er hverdag og fest sammenflettet. Jeg lever et fritt og selvstendig liv. Jeg kan fylle uka med mandager hvis jeg vil det, eller lørdager. Jeg gjør som jeg vil. Jeg lever mitt liv, og det er min nøkterne utskeielse.

Er det noe du angrer på?

– Ja, når man er 53 år er det ting man angerer på. Men jeg forsøker ikke å sette meg ned og se for mye på de tingene. Når jeg har såret andre, slike ting. Men jeg har ikke ting jeg angrer på at jeg har gjort ved å kjøpe eller selge noe, eller sånne ting.

Les også: Hanna-Maria fant veien til scenen (+)

Du har ikke noen plater du angrer på at du har laget, eller låter? Du har ingen «Loser», som Beck hater å spille? Du er fortsatt glad i Harry?

– Nei. Er det en dårlig plate, eller en dårlig låt, så er det det. Sånne ting bryr jeg meg ikke om. Mer hvis jeg har såret mennesker. Vært til bryderi.

Hva ville du ha gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ja, nei, det der er ikke helt min greie. Jeg er ikke motstander altså! Men jeg tenker at disse nei til vindmøllekraft-folka, de får veldig mye oppmerksomhet, og det eneste de møter er ingeniører som forklarer at ting er sånn og slik. Jeg er en kraftsosialist, og er for ren kraft, og tenker at vindmøller er en god idé i det vindfulle landet vårt.

Hvilken superkraft skulle du ønske at du hadde?

– Hæhæh, for et merkelig spørsmål å få. Aner ikke. Svarer folk på sånt?

Jada! Men vi kan godt hoppe bukk over akkurat det spørsmålet?

– Da tror jeg vi gjør det.

Les også: Rock’n’roll ryttere i 30 år (+)

Da lurer jeg på hvilke tre personer du ville invitert på middag hos deg? Du kan velge både historiske, nåtidige og fremtidige personer, hvis du vil. 

– Norges land er proppfull av interessante mennesker jeg gjerne vil prate med. Var det tre du sa? Da ville jeg invitert Erna, statsministeren vår. Jeg føler meg ganske politisk engasjert.

Hva skulle dere ha snakket om?

– Vi skulle ha snakket om livet, samfunnet, politikk. Jeg har møtt henne en gang, så jeg har snakket med henne før. Vi skulle ha fortsatt praten. Også ville jeg ha invitert Thomas Hylland Eriksen. Han er en veldig kunnskapsrik mann, som har perspektiver i kunnskap gjennom historien, hvordan mennesker har vært og gjort og holdt på. Han er så full av innsikt, og så bred kunnskap om så mye, at jeg tror aldri jeg kunne ha kjedet meg på en kveld med han. Alt er politikk vet du, alt er samfunn og politikk, alt minus kjærligheten er styrt av noen over deg.

Den middagen hadde blitt interessant! Hvor langt har du kommet?

– Råde. Eller Karlshus heter det vel her.

Ja, litt westernby-preg?

– Haha, ja.

Da er det Karlshus. Men det mangler en person i middagen din.

– Erna Solberg, Thomas Hylland Eriksen, og meg selv. Det blir en tremannsfest.

Tremannsfester er best!

Ja, hehe, så jeg tenker vi stopper der.

Les også: Gjørme, kroppsvæsker og en skog i Halden

Mer fra Dagsavisen