Nyheter

– Målet var ikke å vinne alle kamper

Han har til tider vært et hår i suppa for utbyggerne og en torn i øyet på politikerne. Selv mener Vegard Lie han har lykkes med sitt mål som byens første byantikvar: å skape en bevisstgjøring rundt kulturminnevernet.

Bilde 1 av 3

Av: Arne Børresen

30. september har Solør-karen sin siste arbeidsdag i Fredrikstad. Som Demokraten kunne fortelle for en tid tilbake, går Lie til en tilsvarende stilling i Drammen kommune senere i høst.

Økt forståelse

– Jeg skulle gjerne fortsatt i Fredrikstad, men tilbudet jeg har fått fra Drammen kunne jeg ikke si nei til. Der borte blir jeg en del av et miljø med fire medarbeidere, hvorav to er arkeologer og en er antikvar, opplyser Lie til Demokraten.

Det var i februar 2015 Vegard Lie ble historisk i Fredrikstad da han tiltrådte stillingen som kommunens aller første byantikvar gjennom tidene. Funksjonen kom i stand etter at bystyret hadde gitt sin tilslutning til Venstres forslag om å opprette en slik stilling. Prøve-prosjektet inspirerte politiker-korpset og to år senere ble byantikvaren en permanent ordning.

– Fem år senere sitter mange i Fredrikstad igjen med en oppfatning av at byantikvaren har tapt mange slag. Hva synes du selv?

– Fra utsiden kan det nok være noen som har et slikt inntrykk. Men målet for en byantikvar er ikke å vinne alle kamper og slag – målet er å skape økt forståelse og en større bevisstgjøring for kulturminnevernet. Jobben har vært å få fram en argumentasjon og et grunnlag slik at byråkrater og politikere kan treffe gode valg – ikke å vinne krigene. Og det mener jeg at jeg langt på vei har lykkes med. Jeg vil hevde at det er en langt større oppmerksomhet omkring bygningsvern, kulturminnevern og respekten for fortidas arkitektur i dag enn det var før denne stillingen ble opprettet, fastslår Lie overfor Demokraten.

Les også: Byantikvaren har sagt opp (+)

Pay og Kniple

Siden 2015 har Vegard Lie vært eksponert en rekke ganger i det offentlige rom. Selv synes han da også at media har gitt ham rikelig med spalteplass.

– Jeg har fått komme til orde når jeg har ønsket det, sier den avtroppende byantikvaren.

– Men den staselige Pay-gården i Nygårdsgata 1 og ærverdige Kniple Hovedgård som nå framstår som ei rønne er to blant flere saker hvor du ikke fikk siste ordet?

– Prosessen rundt Pay-villaen var allerede kommet godt i gang da jeg begynte i Fredrikstad. Men selv om hovedbeslutningen rundt tiltaket var tatt, klarte jeg å få planutvalget med på en begrensing av omfanget. Den opprinnelige planen tilsa at det skulle bygges leiligheter helt ut til fortauskanten. Slik ble det ikke. Vi fikk trukket bygget godt inn på tomta istedet, poengterer Lie og spinner over til Kniple:

– Hva gjelder Kniple Hovedgård har administrasjonen, politikerne, fylkeskonservatoren og jeg jobbet veldig godt sammen. Vi er absolutt omforente om denne saken. Men i alle norske byer har vi en stor utfordring med eiendomsbesittere som bedriver spekulativt forfall. Og det er nettopp det vi har vært vitner til på Knipe allerede i mange år, hevder Lie.

(Saken fortsetter under bildet)

– Hva gjelder Kniple Hovedgård har administrasjonen, politikerne, fylkeskonservatoren og jeg jobbet veldig godt sammen. Vi er absolutt omforente om denne saken. Men i alle norske byer har vi en stor utfordring med eiendomsbesittere som bedriver spekulativt forfall. Og det er nettopp det vi har vært vitner til på Knipe allerede i mange år, hevder Lie.

– I alle norske byer har vi en stor utfordring med eiendomsbesittere som bedriver spekulativt forfall. Og det er nettopp det vi har vært vitner til på Kniple allerede i mange år, hevder Lie.  Foto: Tomm Pentz Pedersen

Les også: – Nå har vi mistet trær som har høy verdi som biologiske kulturminner! (+)

– Kan eieren i prinsippet la hovedgården synke sammen av seg selv mens myndighetene blir stående å se på?

– Det blir et juridisk spørsmål som plan- og byggesaksavdelingen må svare på. Jeg frykter selvsagt at det er noe slikt som kan skje. Like fullt; jeg håper det kommer en god løsning på denne saken.

– Du har også markert deg i kulvert-saken på Holmen. Hva ble resultatet der?

– Konklusjonen er blitt et vesentlig mindre prosjekt som innebærer at langt flere hus og bygninger blir stående. Det er i større grad tatt hensyn til Holmen-planen – den første bevaringsplanen i Fredrikstad som Egil Lund utarbeidet – enn det opprinnelige forslaget. Og det er bra!

(Saken fortsetter under bildet) 

Kulvert-prosjektet på Holmen har fått et betydelig mindre omfang etter at byantikvaren fikk gehør for å bevare flere hus og bygninger i Holmegata enn hva planen la opp til.

Slik var planene. Kulvert-prosjektet på Holmen har fått et betydelig mindre omfang etter at byantikvaren fikk gehør for å bevare flere hus og bygninger i Holmegata enn hva planen la opp til. Illustrasjon: Fredrikstad kommune

Former «ny-byen» på FMV-området

Men Lies oppdrag har ikke bare vært å berge stumpene av Forstaden – slik folk i det opprinnelige Fredrikstad (Gamlebyen) kalte nybyen på andre siden av elva.

En byantikvar skal minst like mye se framover, påpeker Vegard Lie:

– Jeg har i mine fem år i denne byen vært involvert i mange store planer, prosesser og utbyggingsprosjekter hvor jeg har fått mye godt gehør. Ett av eksemplene er Jotnes planer for transformering av arealene deres på det tidligere FMV-området hvor de vil bygge opp en ny bydel. Samarbeidet vi har hatt leder nå til at dokka, solplassen, beddingen og de gjenværende kranene blir grunnstammen i det offentlige rommet. Et flott grep! uttaler byantikvaren engasjert.

Fem sjefer, fem kontorer og tre evalueringer

I det store og det hele synes byantikvaren – som også eier en gård på Røros hvor det drives galleri, konserter og kafé – at han har hatt en flott tid i Plankebyen.

– Men det har også vært noen opprivende konflikter innad i kommunen mellom deg og lederskapet?

– Jeg mener det ville vært enklere å videreutvikle byantikvar-rollen dersom forholdene var stabile og at  evalueringsrapportene hadde blitt behandlet politisk slik at rolleforståelsen hadde blitt stadfestet av bystyret som bestilte byantikvaren.  På de fem årene jeg har vært her har jeg hatt fem kontorer, fem sjefer og det er laget tre evalueringsrapporter hvorav ingen av dem er lagt fram til politisk behandling. Den siste ble utarbeidet av firmaet Hartmark som støttet seg på rapport nummer to som fastslo at god rolleavklaring var en av de absolutt viktigste forutsetningene for denne stillingen. Håndteringen av disse rapportene er jeg absoltt ikke tilfreds med. Mitt klare råd før min etterfølger tilsettes er å få en sikker og god avklaring om rolleforståelsen, oppfordrer Vegard Lie.

– Preget av en rekke konstitueringer

Direktør for seksjon kultur-, miljø og byutvikling i Fredrikstad kommune, Bente Meinert avviser langt på vei påstanden fra Vegard Lie om at politikerne ikke har fått tilgang til evalueringene rundt byantikvar-stillingen.

Demokraten sendte torsdag morgen følgende spørsmål til Meinert på e-post:

– Det er laget tilsammen tre evalueringer om byantikvar-funksjonen. Ingen av dem er ifølge Lie lagt fram for politisk behandling. Hvorfor ikke? 

– Når ble disse rapportene utarbeidet – og hvem gjorde det?

Og slik svarer hun:

– 2016 ble det satt i gang en organisasjonsutviklingsprosess i Seksjon for kultur, miljø og byutvikling. Som en av mange anbefalinger til organisasjonsjusteringer ble det jobbet med en tydeliggjøring av byantikvarens roller og ansvar i kommuneadministrasjonen. Organisasjonsendringer ble lagt fram for kultur- og miljøutvalget. I mars 2019 la Riksantikvaren frem sin rapport som er et resultat av evalueringen de har gjort av prøveordningen med innføring av byantikvar i flere norske kommuner. Fredrikstad kommune har på lik linje med de andre kommunene som meldte seg på prøveordningen, deltatt i evalueringen. Oxford Research som har gjennomført undersøkelsen og gitt ut rapporten på oppdrag fra Riksantikvaren, har intervjuet en rekke aktører, både internt i kommunen og utenfor kommunen.

###

 Bente Meinert, Direktør for seksjon kultur-, miljø og byutvikling i Fredrikstad kommune.

– Var det bystyret som bestilte dette oppdraget?

– Nei, det var det ikke

– Stemmer det at Lie har hatt fem forskjellige kontorer og fem ulike sjefer på fem år? Kan du i så fall gi oss en kort begrunnelse for hvorfor det ble slik?

– De siste årene frem til 2017 var Fredrikstad kommune preget av en rekke konstitueringer og midlertidig fungerende lederstillinger på seksjonsledernivå. Dette har ført til at flere ansatte i perioder har hatt flere ledere. Fra mars 2018 har Miljø- og byutviklingsetaten hatt permanent leder.

– To ulike saker

Vegard Lie mener direktør Bente Meinert svarer feilaktig på avisas spørsmål:

– Evalueringen Meinert her sikter til, er en større nasjonal byantikvar-evaluering som Riksantikvaren initierte. Lenge etter at kommunen skulle levert evalueringen av de to årene man fikk tilskudd til. Dette er to ulike saker, sier Lie og framholder:

– Så er det riktig at Hartmark-utredningen ble lagt fram i utvalget. Men anbefalingene om byantikvaren ble ikke videreført. Herunder klarleggingen av rollen. I alle fall, mitt råd er: Etabler stabile forhold og en politisk vedtatt rolleavklaring, poengterer Lie.

Mer fra Dagsavisen