I talen beskrev lokallagsleder Isak Mydske også det grusomme tapet av Lejla Selaci og Andrine Bakkene Espeland. Begge medlemmer av Fredrikstad AUF:
«Fredrikstad AUF mistet to medlemmer den 22 juli 2011 – Lejla Selaci og Andrine Bakkene Espeland. De var henholdsvis leder og nestleder i Fredrikstad AUF. Lejla kjente alle i Fredrikstad, var alltid blid og hun brukte alltid mye kroppsspråk når hun snakket om noe som tente det enorme engasjementet hennes. Andrine hadde et stort hjerte, var blid og omtenksom i tillegg til å være svært pliktoppfyllende. Begge to hadde også vært aktive i valgkampen som nærmet seg innspurten da de var på Utøya 22. juli. De satte dype spor hos dem som var så heldige å bli kjent med dem, og vil alltid være dypt savnet. Lejla og Andrine har en spesiell plass i hjertet til hele Fredrikstad AUF.»
(Saken fortsetter under bildet)
Vilde Ruud og Jacob Edeko Davila Andreassen bekranset minnemerket for Utøya-ofrene. Foto: Tomm Pentz Pedersen
Les også: Vår kollektive sorg må føles hvert år
Høyreekstreme blir blindet av konspirasjoner og hat
Isak Hagaseth Mydske mener det er flere grunner til at det er viktig å markere 22 juli.
– Det å samles og minnes det som skjedde på en slik måte viser respekt ovenfor ofrene, men det handler også om å ikke glemme. Vi kan aldri glemme de som døde – eller hva som skjer når høyreekstreme blir blindet av konspirasjoner og hat. Minnemarkeringen spiller en viktig rolle i å lære nye generasjoner hva som skjedde, hvis vi ikke gjør det kan det bli glemt, sier han til Demokraten.
På grunn av koronapandemien blir ikke den tradisjonsrike sommerleiren på Utøya gjennomført i år, men flere fylkeslag arrangerer sommertreff på øya.
Leserbrev: «Husker du rosetogene etter 22. juli 2011?»
(Saken fortsetter under bildet)
Minnemerket i Lykkebergparken etter 22. juli-tragedien. Foto: Tomm Pentz Pedersen
Ekstreme holdninger i kommentarfeltene
Varaordfører Siri Martinsen (42) minnet i sin åpningstale om at terrorangrepet 22 juli var et angrep på demokratiet – og det flotteste vi har, ungdommen vår.
Martinsen var fylkessekretær for Østfold Arbeiderparti 22. juli 2011 og var tett på ungdommene før de reiste, og når de kom tilbake.
– Dessverre var det flere som ikke kom tilbake. Det er en grusom hendelse i vår historie, den må ikke glemmes. Vi må minne om hva disse ungdommene jobbet for og hvilke ekstreme holdninger som skadet og drepte dem. Vi må kjenne den historien for å bekjempe slike holdninger for framtida. Det spiller en stor rolle hvilke holdninger vi har til hverandre, verden og samfunnet vi lever i.
– Det er viktig å markere denne dagen for ikke å glemme. Ekstreme holdninger er fortsatt å finne i vårt samfunn, kommentarfeltene er et eksempel på det. Viktig å kjempe videre for mer demokrati og mer solidaritet, samtidig som vi tar hatekstremisme på alvor.
Arkiv: Elise Bjørnebekk-Waagen: – Jeg har alltid løpt, det er min måte å koble av på!» (+)
Varaordfører Siri Martinsen var fylkessekretær for Østfold Arbeiderparti i 2011. Hun var tett på ungdommene før de reiste til Utøya, dessverre kom ikke alle tilbake. Foto: Tomm Pentz Pedersen
Her kan du lese appellen leder i Fredrikstad og Hvaler AUF, Isak Hagaseth Mydske, holdt i Lykkebergparken:
22. juli er en dato som alltid kommer til å være spesiell for hele AUF, Ap og Norge. For det var på akkurat på denne datoen for 9 år siden at 69 kamerater ble drept på Utøya og 8 ble drept av bomben i regjeringskvartalet. Det angrep som var direkte rettet mot Ap og AUF. De som vokser opp i dag lærer ikke nok om 22. juli, flere har kun en vag anelse om hva som skjedde og hvorfor. Det er vår plikt å sørge for at det ikke blir glemt og at vi lærer av det som skjedde. Derfor skal Fredrikstad AUF heller ikke glemme de vi mistet fra vårt eget lokallag, Andrine og Lejla. Etter 22. juli klarte AUF å ta Utøya tilbake, og i dag er Utøya på nytt et sted der ungdom samles i glede og med et brennende engasjement.
De fleste husker hvor de var og hva de gjorde den 22. juli, men nå som det kommer en ny generasjon som nesten ikke husker hva som skjedde, eller ikke skjønte hva som skjedde den dagen. Hvordan skal de få vite det? Hvordan skal vi fortelle historien til de som ikke har et personlig forhold til den? Hvis vi ikke forteller den og gir klare svar, selv om de ikke er komfortable, så kan vi risikere å stå i en situasjon der mange ikke vet hva som skjedde. Eller enda verre, har blitt overbevist av konspirasjoner og rene løgner som er laget for å skjule og benekte det til fordel for gjerningsmannen og deres likesinnede. Vi lever i en tid med falske nyheter og hurtig spredning av konspirasjoner, så det er ekstremt viktig å jobbe bevisst med videreføring. Skolen, museer og minnesmerker er en spesielt viktig del av opplæringen. Vi må fortelle historien, ellers glemmes den.
Sårene etter 22. juli er ikke leget og det kommer de ikke til å bli på lang lang tid. De som slapp unna uten fysiske skader slapp ikke på noen måte vekk fra det uskadd. Alle de som mistet noen kjære eller hadde noen som sto dem nær må tas vare på og få den støtten som de trenger. Det at AUF klarte å ta Utøya tilbake var en enorm prestasjon, for det var ingen selvfølge, det var et resultat av et langt og vanskelig arbeid der mange hensyn måtte tas. Selv om koronakrisen stoppet årets sommerleir så kommer vi tilbake neste år, og da skal øya nok en gang fylles med engasjement, glede og håp. Det er det som jeg assosierer med Utøya.
Dette var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, først så gikk det av en bombe i regjeringskvartalet for å ødelegge regjeringsapparatet og den politiske makten til Ap, så ble AUF-erne drept på Utøya for å ødelegge den politiske framtida til Ap. Gjerningsmannen var overbevist om at Ap var en del av en internasjonal konspirasjon for å ødelegge Norge og Vesten. Hvis det er en ting vi skal lære fra 22. juli så er det at slike konspirasjoner aldri skal spres og at de må motarbeides intenst.
Fredrikstad AUF mistet to medlemmer den 22. juli 2011. Vi mistet Lejla Selaci og vi mistet Andrine Bakkene Espeland. De var henholdsvis leder og nestleder i Fredrikstad AUF. Lejla kjente alle i Fredrikstad, var alltid blid og hun brukte alltid mye kroppsspråk når hun snakket om noe som tente det enorme engasjementet hennes. Andrine hadde et stort hjerte, var blid og omtenksom i tillegg til å være svært pliktoppfyllende. Begge to hadde også vært aktiv i valgkampen som nærmet seg innspurten da de var på utøya 22.juli. De satte dype spor hos de som var så heldige å bli kjent med dem, og de vil alltid være dypt savnet. Lejla og Andrine har en spesiell plass i hjertet til hele Fredrikstad AUF.
Vi skal fortsette å kjempe for det som så mange AUF-ere døde for, frihet likhet og solidaritet. Etter 22. juli så ble det et større alvor rundt sakene som AUF kjempet for. Det faktum at så mange ble drept kun fordi de trodde på rettferdighet gjør noe med viktigheten til engasjementet. Nå er engasjementet noe av de viktigste vi har. Akkurat som at Lejla og Andrine drev valgkamp og kjempet for frihet likhet og solidaritet så skal vi gjøre dette. Vi skal kjempe mot konspirasjonsteorier, vi skal kjempe for hverandre og vi skal aldri glemme de som døde den 22. juli 2011.
Mange deltok på 9-års markeringen for 22. juli i Lykkebergparken. Foto: Tomm Pentz Pedersen
Les også: Astrid W. E. Hoem overlevde Utøya: – Jeg tror det påvirker AUF og Ap mye mer enn man er klar over (+)
