Nyheter

Øystein Olsen: – Østfold-dialekten får frem de beste minner i meg

Når avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen savner hyttelivet på Hvaler en kveld med kamerater, hender det at han bryter over i Østfold-dialekt.

Bilde 1 av 7

Denne saken ble første gang publisert i juli 2020.

– Østfold-dialekten får frem godfølelsen i meg. På godt humør og i selskap med kameratflokken er jeg veldig glad i å slå over på dialekten som jeg har vært så glad i siden helt siden jeg var 14 år og hadde min første hyttesommer på Hvaler, forteller Øystein Olsen.

– Det handler aldri om gjøre narr av en dialekt, men kun fordi jeg synes den er koselig og fordi den får frem de beste minner i meg, presiserer han.

Vi møter Olsen på Guttormsvauen på Vesterøy. Der blir også kona og tre av de fem barnebarna med og utfolder seg på svabergene i vind og vær denne julidagen hvor heten brått tok en pause. I dag har Olsen og kona, som han traff da han var 18, hytte på Papper. Den overtok de etter hennes foreldre. Men Olsens hyttehistorie på Hvaler startet på Sand på Spjærøy i 1965.

Starten på en livslang kjærlighetshistorie

– Farfar hadde vokst opp i Fredrikstad, men selv om han ikke bodde der lengre, hadde vi vært og besøkt hans gamle barndomshjem ved gamle Fredrikstad stadion og vært en del i traktene. Pappa hadde to eldre søstre som hadde fått seg et sted i Utgårdskilen, og en sommerdag dro vår familie – mamma og pappa og fire søsken – ut og slo opp teltet der. Da ble de så betatt av Hvaler at de bestemte seg for å skrape sammen det de klarte og bygge en hytte der, forteller han.

Allerede året etter, sommeren 1965, hadde Øystein og hans søsken sin første hyttesommer på Hvaler. På Holmetangen på Spjærøy.

– Hytta ble bygd ferdig i pinsen 1965. Under byggingen bodde vi i en liten bod til nabohytta, forteller Olsen.

Sentralbanksjef Øystein Olsens ferieparadis Hvaler. Guttormsvauven

Slik startet også hans og familiens relasjon til menneskene på Hvaler, hvor flere av dem har betydd mye for familien i all tid siden. Det begynte med hyttenaboen som eide bua de bodde i mens hyttebyggingen pågikk:

– Det var Schau-Olsen, bryggesjaueren. En fantastisk fyr. Han og en kamerat hjalp foreldrene mine med å få alle materialene fra Åsebu over til Holmetangen. Det ble starten på et veldig godt naboskap, forteller Olsen.

Hele persongalleriet rundt familien på den tiden sitter langt fremme på netthinnen hos sentralbanksjefen:

– Det var Guttorm Martinsen, fiskeren, som hadde en Spjærøy-krysser som han solgte fisken sin fra, og som vi gjennom hele sommeren hadde daglig kontakt med. Vi kjøpte fersk makrell av ham, når vi ikke var ute og dorget etter den selv. Det er ikke sikkert vi hadde bevissthet rundt det da, men når jeg tenker tilbake på det nå, så traff vi veldig tidlig på lokalmiljøet. Noe som skapte bånd med en gang, sier Olsen som også på denne måten møtte et annet persongalleri og fikk innblikk i profesjoner de ikke møtte på i sin hverdag hjemme i Bærum.

Faren hadde som farfaren vært platearbeider på Aker Mekaniske verksted, men tok etter hvert ingeniørutdanning i Trondheim og ble med årene viseadministrerende direktør på Aker Mek.

– Far hadde en helt spesiell evne til å  få kontakt med mennesker og møtte alle med vennlighet, sier Olsen og forteller at denne måten å møte mennesker på, kjennetegner også den halvannet år yngre broren, Knut.

Den profilerte journalisten og ankermannen i NRK, som døde av kreft, 57 år gammel.

En bror og en venn

– Knut var enormt sosial og holdt for eksempel kontakten med både Schau-Olsen og Martinsen gjennom alle år, forteller Olsen om brorens livslange relasjon til bryggesjaueren og fiskeren som familien møtte den aller første sommeren for 55 år siden.

Knut Olsen

– Kona og jeg overtok hytta i hennes familie på Papper etterhvert som familiehytta på Spjærøy ble litt for trang for den stadig voksende slekten, mens Knut bygde og tegnet selv sin egen hytte med sin svigerfar, 50 meter fra vår familiehytte. Nå har også familien til Knut overtatt hytta til Schau-Olsen, forteller han om Knut som etterlot seg kona Guro og fem barn.

Den kjære lillebroren døde i 2011 etter kort tids sykdom. En bror det er så mange minner med, så mye felles sommerhistorie å dvele ved.

– Mor kledde oss likt, som om vi var tvillinger. Vi vokste opp og forble nære. Hver eneste gang jeg kommer ut til Hvaler, tenker jeg over dette. Hva vi hadde her sammen. Fra vi var med pappa ut i femtiden på morgenen i en nifots, blålilla seilerjolle og kom hjem med småtorsk og hvitting i syv-tiden. Hvordan mamma tok imot fisken vi kom med og sprøstekte den til frokosten halv åtte...

Sentralbanksjef Øystein Olsens ferieparadis Hvaler. Guttormsvauven

Minner, menneskemøter, tilknytning. Hvordan de former oss og hva det gjør med oss. Øystein Olsen er opptatt av hva dette også skal bety når noen man har alt dette med, brått blir revet bort.

– 26. juli er Knut sin fødselsdag. Den markerer vi ved å spise sammen med Knuts familie. Det å ha tid til refleksjon og vemod, men holde ved de gode minnene, blir så viktig. Vi skal ikke sørge hele tiden, sier han.

Knut og Øysteins familier møttes gjennom hele sommeren på Hvaler, hvor ett av høydepunktene var utfluktene til Vesleø utenfor Akerøya.

– Der kom Knut og hans familie fra sin hytte i en skjærgårdsjeep og vi fra Papper i vår snekke. Da var det kjølebager med niste eller grillmat og en dag på svabergene der sammen.

Ett av de utallige, gode minnene som dukker opp, er hvordan de to som tenåringer gjorde ukeshandelen i båt.

– Knut og jeg tok Blåmann, en ni fots jolle – en tre og en halvhester – til Rød og kjøpmann Arnt Lorentzen. Hele familien var i sving i butikken. I garasjen hadde de øl og mineralutsalg. Etterhvert kjøpte vi sikkert våre første øl der også, forteller han lunt.

Sentralbanksjef Øystein Olsens ferieparadis Hvaler. Guttormsvauven

Sterke relasjoner

I dag er kjøpmann Lorentzens niese og familie hyttenaboer med Olsen i Papper, etter å ha vært naboer med dem på Bærums Verk, da Olsen bodde der med sin kone og tre barn.

– Dette gjenspeiler vel hvilke relasjoner vi har her ute på Hvaler, sier Øystein Olsen om generasjonenes gang og tilfeldigheter som gjør at man også får følge hverandre i nye sammenhenger.

I Papper er det snekker Terje Nilsen som har bygget om deres hytte. Og barna til snekkeren gjorde det til tider enklere å ha med egne barn på hyttetur, forteller sentralbanksjefen.

– Hvordan vil du beskrive Hvaler-folk?

– Litt stille, med glimt i øyet og selvironi. Det er ellers menneskene på Hvaler som er det aller viktigste, sier Øystein Olsen med oppriktig kjærlighet til lokalbefolkningen.

Lyse sommerkvelder og tunge vinterdager

Men jammen har han kjærlighet til selve hytta også. Den hytta han syklet til for første gang på sommerkveldene sommeren 1970:

– Jeg traff hun som skulle bli min kone gjennom basketball hjemme i Bærum. Så hadde vi begge foreldre som hadde hytte på Hvaler. Det ble mange kvelder fra Sand til Papper på en rød racersykkel den sommeren, forteller Øystein Olsen varmt om både jenta og hytta som skulle bli hans.

– Fra hytta har vi fem minutter ned til en av de flotteste skjærgårdene som finnes. For meg betyr det å være her å slappe helt av, ikke ha for mange planer, eller ikke å ha en plan. Det er ikke enkelt å få meg vekk herfra fem sammenhengende uker på sommeren. Jeg synes det å åpne hytta i mars er fantastisk og det å lukke den på høsten er like vemodig hvert eneste år.

Og denne sommeren kom nok fem ukers ferie på Hvaler ekstra godt med for sentralbanksjefen. Ansettelsen av den nye oljefondsjefen, Nicolai Tangen, har som kjent vakt stor oppmerksomhet og debatt i mediene.

­– Hva betyr det for deg denne sommeren å få en pause fra det du har stått i?

– Jeg kobler veldig godt av her, og det tar ikke vekk feriefølelsen å følge med på det som skrives. Men jobben er nok mer i hodet mitt denne sommeren enn vanlig.

Øystein Olsen rakk å være en uke som sentralbanksjef før broren Knut døde.

– Jeg begynte den 4. januar. 2011 Han døde den 11. Det beste rådet før jeg begynte i jobben var Knuts: «Vær deg selv. Bruk din humor.»  Jeg fikk terningkast på sms. Jeg måtte dra på en reise til Basel de første dagene i stillingen, men 10. januar sa jeg til kolleger på turen «jeg må hjem» og satte meg på et kveldsfly. Jeg dro rett til sykehuset og var der natten til den dagen Knut døde. Dagen før hadde han familien rundt seg. De hadde med seg bilder fra barndommen.

– Et var med oss to i Blåmann, den ni fots jolla vi hadde dratt og handlet hos kjøpmann Lorentzen med på Rød...

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!