Krever 100.000 kroner i oppreising fra kommunen

Av: Arne Børresen

– Etter at kommunen anmeldte meg til politiet tre ganger – alle anmeldelsene ble henlagt – kan jeg ikke ha dette hengende over meg lenger. Besøksforbudet jeg fikk hadde dessuten kommunen ingen rett til å utstede. Slike beslutninger er det politiet som tar – ikke kommunen, påpeker den 60 år gamle læreren i det Demokraten møter ham utenfor inngangen ved Østsiden Sykehjem.

Splittet mor og far

For det var her konflikten mellom Strømnes og en mellomleder ved sykehjemmet oppstod høsten 2016. Det skulle bli en situasjon som varte i nærmere tre år.

Om bakgrunnen forteller Strømnes:

– I slutten av mars 2016 fikk både mamma og pappa fast plass på Smedbakken Sykehjem. Der skulle de få leve sammen livet ut. I august 2016 ble imidlertid pappa flyttet over til Østsiden Sykehjem hvor han skulle utredes for demens. For at våre foreldre skulle kunne holde tett kontakt med hverandre, tilbød kommunen å sende faren min med taxi til Smedbakken tre ganger i uka – et opplegg både jeg og min søster var takknemlige for selv om vi jo egentlig ville at mamma og pappa skulle få bo sammen hele tida. Etter bare noen uker ville mellomlederen på Østsiden avvikle taxi-ordningen. Trolig var det for å spare penger. Jeg protesterte, men ble ikke hørt. Så tok jeg dette helt til topps i kommunens helse- og velferdsseksjon hvorpå den daværende sjefen ga meg medhold: taxi-tilbudet skulle gjenopprettes, forteller Strømnes og fortsetter:

– Mellomlederen likte dette dårlig og følte at jeg gikk bak dennes rygg. Deretter fulgte uker og måneder med mobbing, trakassering og politianmeldelser. Jeg skulle tas for enhver pris, hevder Strømnes.

Mellomlederen er gjort kjent med påstandene til Strømnes, men ønsker ikke å kommentere saken.

Ilagt besøksforbud

– Mellomlederen kom hele tida med «stikk» som blant annet gikk på hvordan jeg hadde ødelagt dennes karriere ved å kontakte den øverste lederen i organisasjonen. Jeg protesterte selvsagt på disse beskyldningene. Dette ble da tatt som mobbing og trakassering fra min side, og det ble sendt et varsel til ledelsen om min angivelige oppførsel. Denne eskaleringen endte med at jeg tre ganger ble anmeldt til politiet – samtidig som kommunen nedla et besøksforbud slik at jeg ikke skulle få se min far på tre måneder, forteller Strømnes om sanksjoneringen kommunen iverksatte 30. november 2018.

Vil donere penger til forskningsarbeid

I dag – halvannet år senere – er alle de tre anmeldelsene henlagt, Strømnes sine foreldre er begge døde, mens Arvid Strømnes selv føler han er stemplet som en kjeltring.

– Jeg kan ikke ha dette hengende over meg lenger, derfor har jeg bedt en advokat gå gjennom saken. Han har konkludert med at jeg kan fremme et krav til kommunen om oppreisning på 100.000 kroner og dekning av utgiftene til juridisk bistand. Selv er jeg ikke opptatt av pengene – derfor sier jeg at beløpet i sin helhet kan gå til demensforskningen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Men kommunen må altså forstå at den ikke kan ture fram slik den her har gjort, sier Strømnes.

Advokaten som har hjulpet Arvid Strømnes ønsker foreløpig ikke å kommentere saken, men skriver i oppreisningsbrevet som Demokraten er gitt tilgang til:

«Et besøksforbud kan bare besluttes av politiet og med mulighet for umiddelbar adgang til domstolskontroll. I det nevnte vedtaket presiserte kommunen at Arvid Strømnes ikke engang hadde klagemulighet.»

Politiinspektør Kåre Solvoll i Øst Politidistrikt skriver dette i en e-post til Demokraten om iverksettelse av besøksforbud:

«Besøksforbud i medhold av straffeprosessloven kan kun utferdiges av politiet, jf strpl 222a. Andre forbud som kommunen fatter vedtak om må følge andre lovhjemler. Det står henvisning til et kommunalt vedtak, som i utgangspunktet må påklages i forvaltningssporet.»

Kommunen har rådighet over sine lokaler

I Fredrikstad kommune kommenteres ikke enkeltsaker, men på et generelt grunnlag skriver konstituert kommunaldirektør for helse- og velferd, Jon Erik Olsen (bildet), dette om praktiseringen av besøksforbud ved sykehjem:

«Det er politiet som ilegger en person besøksforbud. Kommunen har med hjemmel i Arbeidsmiljøloven utestengt personer fra definerte lokaler.  Da er beslutningen fattet ut fra en samlet nødrettslig betraktning ut fra ansattes rett til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø (viser til Arbeidsmiljølovens § 4-1, 4-3). Straffelovens § 265 regulerer også forhold der en person søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe, herunder blant annet helsepersonell», skriver Olsen og legger til:

«Det rettslige grunnlaget for beslutning om utestengelse er den privatrettslige rådigheten kommunen har over sine lokaler. En slik utestengelse fra et område er oftest begrenset til en periode og det settes i verk andre tiltak slik at personens behov for tjenester likevel ivaretas på best mulig måte. Det må gjøres en individuell vurdering og evaluering i hvert enkelt tilfelle. I forkant av en slik avgjørelse er det mange tiltak som settes inn. Det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til saken, og det prøves ut andre tiltak før man til slutt eventuelt må beslutte utestengelse fra et område eller besøksbegrensning. Det er svært sjeldent et slikt tiltak iverksettes innenfor sykehjemsetaten. Dette er nok et tiltak som oftere tas i bruk andre steder,  for eksempel ved Nav.