Nyheter

Folk og røvere i Gamlebyen

Når Anne Haug (20) setter opp Folk og røvere i Kardemomme by som vandreteater, trengs det ikke å bygges kulisser. Gamlebyens gater og hus er mer enn godt nok.

– Ja, nå går det slag i slag!

Regissør Anne Haug (20) har akkurat ankommet Dunkejongården i Gamlebyen. Et titalls ungdommer allerede er i gang med å ta på kostymer og samle rekvisitter. Sola stråler.

Folk og røvere i Kardemommeby Gamlebyen

Skuespillerne gjør seg klare. Foto: Ylva Irene Lie Bjerke

– Her har vi hele ungdomsensemblet. Også er det ni barn som spiller med oss, men de kommer litt senere.

Anne Haug har jobbet mye som instruktør på Fredrikstad Barne- og Ungdomsteater, og som koreograf for teatergruppa Kaos på Gressvik. Men dette er første gang hun har regi for et stykke helt på egen hånd.

– Jeg får ofte spørsmål om hvorfor vi valgte dette stedet. Vi er mange som har et nært forhold til Gamlebyen, og likheten til Kardemomme by er jo der, smiler Haug.

Det er vanskelig å være uenig. Gamle trehus, brolagte gater og de grønne «vollane» må vel være det nærmeste Fredrikstad kommer Thorbjørn Egners fiktive by.

Rundt henne summer det.

– Hvor ligger trompeten, Anne?

– Skal vi bære trikken til andre sia’?

– Anne?

Kråkerøyjenta er fornøyd. De har øvd mye og intensivt, selv om korona skjedde, som hun sier.

###

Full kontroll: Regissør Anne Haug er klar for premiere. Foto: Sivert Brautaset

Med festningsbyen som scene

Ei jente i kjøkkenforkle og bakerlue spøker med at hun kunne passet inn i Hakkebakkeskogen. En "herre" med hatt, frakk og stokk drikker Red Bull. De styrer og ordner. Premieren er bare noen dager unna.

– Ustabilt vær er utfordringa vår nå. Vi må få timet alt, og skuespillerne må hele tiden være på rett sted. Og dette er jo den største scena mange her har spilt på!

Hun er fan av å spille teater i ekte omgivelser. Det gir en bedre følelse, og skuespillerne har lettere for å leve seg inn, forteller hun.

– Er dere klare?

Dunkejongården er plutselig tom. Haug setter frem en liten mobilhøyttaler.

– Ja, runger det fra alle kanter.

Musikken starter og plutselig fosser det kostymekledd ungdom ut fra bak hjørner, dører, kriker og kroker.

Politimester Bastian, eller Politimester Baryton som han med rette kunne blitt kalt, synger morgenen frem i Kardemomme by. Det er Aleksander Abelsen som innehar rollen som den snille, muligens litt naive, ordensmannen.

Folk og Røvere i Kardemommeby settes opp i Gamlebyen. Tante Sofie: Oda Mossik. Politimester Bastian: Aleksander Abelsen. Røvere: Aleksander Hovland, Santino Rodriguez-Musæus og Ida Alexandersen. Regi: Anne Haug

Tøff start på dagen i Kardemomme by: Politimester Bastian (Aleksander Abelsen) får så hatten passer av Tante Sofie (Oda Mossik). Foto: Ylva Lie Bjerke

Utenfor gjerdet titter folk nysgjerrig inn på gjengen, som er fra både Vindeleka, Fredrikstad Barne- og Ungdomsteater og Fredrikstadungane. De samarbeider bra, sier Haug stolt.

Fra militært sykehus til røverbolig

Teateret vandrer videre, slik vandreteatere skal. Kasper, Jesper og Jonathan, spilt av Aleksander Hovland, Ida Alexandersen og Santino Rodriguez-Musæus, viser vei til det gamle militærsykehuset. Eller røverhuset, som det heter for anledningen.

Røvernes dystre mine blir til muntre fjes når de får ideen om å røve Tante Sofie, spilt av Oda Mossik. Skuespillerne står sjelden mer enn noen sekunder på hvert sted, før de spretter videre. Hele plassen brukes.

Folk og Røvere i Kardemommeby settes opp i Gamlebyen. Tante Sofie: Oda Mossik. Politimester Bastian: Aleksander Abelsen. Røvere: Aleksander Hovland, Santino Rodriguez-Musæus og Ida Alexandersen. Regi: Anne Haug

Høy energi og med bastionen som scene: Aleksander Hovland, Santino Rodriguez-Mosæus og Ida Alexandersen spiller røverne. Foto: Ylva Irene Lie Bjerke

Og Tante Sofie er, ikke overraskende, særdeles lite fornøyd med å våkne opp i røvernes rotete tilholdssted.

– Oda er min høyre hånd. Hun har ansvaret for sang og musikk, forteller Haug.

Haug følger med og hjelper der det trengs. Etterpå går de gjennom scenen.

– Vi trenger å…

Lenger kommer hun ikke.

– Ja, vi snakka om det bak huset, sier en av røverne.

– Det er det beste med dem alle. Jeg må ikke alltid si hva de skal gjøre. De bare gjør det, stråler Haug.

Fyller vollene

De skal spille uten mikrofoner. Det gjør at de må finne en annen måte å kommunisere på. Replikkene må rettes ut til publikum, og hele tiden er de obs på hva som kan stjele lyden, forklarer Haug. Hun kaller det et amatørteater med profesjonelt preg.

– Men vi skal ha en bedre høyttaler på premiera altså, forsikrer hun.

Tilbake i Dunkejongården har barna ankommet øving. De kan glede seg til å spille åtte utsolgte forestillinger. Haug skulle gjerne solgt flere billetter, men korona og smittevernstiltak setter en stopper for det.

– Men heldigvis er vi tilbake neste år. Da håper vi enda fler kan komme, avslutter hun.

Mer fra Dagsavisen