Religiøs samling og en gullstrupe for naturen

– Naturen representerer noe av det viktigste vi kan engasjere oss i. Den er, som i sangen, vår arv – den må vi ta vare på for oss selv og kommende generasjoner. Jeg er selv vokst opp ved havet og nært knyttet til naturen, så dette ønsker jeg å bruke stemmen min til. Jeg prøver også å bidra med gjennomtenkte valg som kan inspirere, sier Bøksle til Demokraten.

Skandinavias eneste offisielle FN-arrangement, ifølge Solveig Egeland, i forbindelse med Verdens miljøverndag fredag, fant sted på Isegran. Sammenkomsten, hvor et bredt spekter av religioner var representert og sammen slo ring om sin felles natur, ble også direktesendt på Håpets katedrals Facebook-side (se video under).

– Denne dagen er på mange måter et produkt av FNs bærekraftmål nummer 17, nemlig samarbeid. Sammen skal vi ta vare på naturen. Håpets katedral er skapt på dugnad og med kjærlighet til naturen. Sangen dere nå skal få høre, handler om nettopp jorden vi har arvet. Og med det følger et forvalteransvar.

Slik introduserte Solveig Egeland katedral-ambassadør og artist Helene Bøksles framføring av «Änglamark»:

– Guds dom er klar: Skjerp dere!

På prammen, som bygges i disse dager, holdt en rekke ulike religiøse representanter taler om hva naturen betyr for deres religion. Borg-biskop Atle Sommerfeldt la spesielt vekt på menneskets forvaltningsansvar for naturen.

– I den kristne tradisjonen holdes vi ansvarlig overfor Gud for hvordan vi opptrer som arvinger. Regnskapet legges fram og vi får tydelig tilbakemelding på hva vi må gjøre. Og Guds dom er klar: Skjerp dere! Opptre slik jeg ville gjort overfor hele skaperverket – og jeg elsker alt jeg har skapt, uttalte og siterte Sommerfeldt blant annet.

Plast blir takplater

Skaperverket og menneskets ansvar sto sentralt også i muslimske Velisa Salihovics tale. Hun siterte et av Allahs sendebud: «Det er ingen blant muslimene som planter et tre eller sår et frø, og en fugl, eller en person eller et dyr spiser av det, men det anses som (en handling av) veldedighet av ham».

Håpets katedral var arena for markeringen. Den bygges i disse dager – i kjærlighet til havet – som et symbol på at vondt kan forvandles til godt, og at håp skapes gjennom samarbeid. Plast som har forurenset hav og strender får nytt liv gjennom en innovasjonsprosess og blir takplater i katedralen, som har vært en byggeprosess i to år nå. Rupinder Kaur Sethi, som er sikh, sentrerte sin tale om nettopp Håpets katedral og hva den symboliserer.

Markeringen av verdens miljøverndag foregikk på tvers av mange religioner. Foto: Håpets katedral

Tilba sola og regnet

Buddhisten Gunaketu, katolske Elisabeth Golding, samen og sjamanen Eirik Boie Myrhaug, jødiske Anne Sender og hindu Yuhashinee Shankkar talte også. Sistnevnte er sekretær for Arena for Unge Hinduer.

– Hinduismen var en naturreligion før den utviklet seg med tiden til å bli religionen slik vi kjenner den i dag. Man ba da til naturen, som sola, regnet, fjellet, elvene og havet som ga liv, husly, mat og beskyttelse. Selv om religionen nå har utviklet seg, er naturen fortsatt ganske sentral i hinduismen, fortalte hun.

Solfrid Molland er også ambassadør for Håpets katedral, i likhet med Helene Bøksle. Også Molland opptrådte under markeringen. Ordfører Jon-Ivar Nygård var til stede og holdt tale på vegne av kommunen. Og på bordet sto det Solveig Egeland betegner som trolig verdens eneste bærekraftkake – et fargerikt fruktskue laget av Fasvo:

Foto: Håpets katedral