Helseministeren uttaler seg i Furutun-saken

Av: Arne Børresen

– Siden jeg er vararepresentant på Stortinget for tida, syntes jeg det var naturlig å høre hva helse- og omsorgsministeren mener om Fredrikstad kommunes plan for å omgjøre Furutun til en institusjon slik vi hadde i gamledager. Derfor tok jeg saken opp i Stortingets spørretime. Svaret jeg fikk mener jeg absolutt ikke kan mistolkes; budskapet fra statsråden er at et slikt institusjonsbygg ikke er ønsket fra Statens side, hevder Laabak bestemt.

I sin innledning til spørretimen uttalte Laabak blant annet dette:

«Det tilbys i dag avlastningstjenester på til sammen seks lokasjoner i kommunen. Flytting av all avlastning til Furutun vil medføre nedleggelser av boligene som i dag benyttes til avlastning. Dette er et av flere viktige grep for å redusere kostnadsnivået, færre og større lokasjoner, med spesielt fokus på avlastningstjenesten. Når Fredrikstad kommune kan planlegge avlastnings- og barnebolig med rom til 39 barn med store funksjonsnedsettelser, adskilt fra den øvrige befolkningen i en nedlagt institusjon, så synes det enten å mangle lovmessige eller andre virkemidler for å sikre at Norge etterlever funksjonshemmede barns rettigheter eller at kommunene ikke i tilstrekkelig grad er kjent med retningslinjene.»

Les også: Interesseorganisasjoner kritiske til Furutun-prosjektet (+)

Opptatt av tilbudet til barn og unge med spesielle behov

Dette var svaret Bent Høie – som Demokraten gjengir i sin helhet – ga Bjørnar Laabak:

– Jeg må innledningsvis understreke at jeg er svært opptatt av at barn og unge som trenger det, får forsvarlige og gode bo- og tjenestetilbud. I regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), står det at flest mulig skal bo i eget hjem og motta tjenester der. Dersom det er behov for bistand fra kommunen til å skaffe bolig, er det et mål at alle skal kunne bo i ordinære bomiljøer og ha like muligheter til å leve selvstendige og aktive liv. Strategien viser til at boliger som bygges med statlige tilskudd ikke skal ha institusjonslignende preg og at antall boenheter ikke skal være for stort. Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer, noe som er et viktig premiss for inkludering og deltakelse i samfunnet, uttalte Høie og fortsatte:

– Avlastning er en kommunal helse- og omsorgstjeneste rettet mot pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette betyr at det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode avlastningstilbud til personer som har behov for dette. I vurderingen av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud, skal kommunen kartlegge omsorgsyters behov for avlastning, og omsorgsyters mening skal tillegges vekt når avlastningstiltak utformes.

Bjørnar Laabak: «Det er ikke nok å mene at Furutun blir et fint sted for noen i 2020»

– Forsvarlig tilbud for den pårørende

Han understreket videre: – Selv om avlastning i utgangspunktet er rettet mot pårørende, vil det i praksis ofte være vanskelig å trekke et skille mellom omsorgsyters og omsorgsmottakers behov. Dersom avlastningstiltaket ikke oppleves å ivareta omsorgsmottakers behov, vil det være vanskelig for pårørende å ta imot tilbudet uavhengig av pårørendes behov for avlastning. Jeg vil derfor understreke at i tillegg til utformingen av et forsvarlig tilbud for den pårørende, så skal avlastningstiltaket også omfatte et forsvarlig tilbud til den som har omsorgsbehovet. Forsvarlighetskravet utvikler seg i takt med anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer og endringer i verdioppfatninger. Uttalelser fra Helsetilsynet, som representanten viser til, vil være relevante momenter i forsvarlighetskravet som rettslig standard. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder finansiering av bygninger og boliger kan kommunen finansiere dette selv eller for eksempel søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken, poengterte statsråden.

Boliger som bygges med statlige tilskudd skal ikke ha institusjonslignende preg og antall boenheter skal ikke skal være for stort, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie. Her fra åpningen av sykehuset på Kalnes. Foto: Patrick Peders/arkiv

Les den sterke historien: – Da Henrik løp rett opp i armene mine første gang vi møttes, var jeg solgt (+)

Husbankens føringer

Helseministeren avsluttet sitt svar til Laabak slik:

– I den konkrete saken i Fredrikstad kommune som representanten Laabak har trukket frem, er jeg gjort kjent med at prosjektet ikke har mottatt investeringstilskudd eller annen statlig finansiering fra Husbanken. Det er Husbanken som forvalter investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Barne- og avlastningsboliger finansieres som institusjonsplasser innenfor denne ordningen. Flere av vurderingsmomentene representanten viser til er blant annet innarbeidet i føringene for investeringstilskuddet. I Husbankens veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg fremgår det at Barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for vurderinger og løsninger som velges. I samme veileder følger også klare anbefalinger om at det etableres små bogrupper, og hvordan private rom, fellesareal og uteområder bør utformes. I Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet er det etablert generelle anbefalinger om antall samlokaliserte boliger. Dette en del av vurderingen knyttet til krav om normalisering og integrering. Husbanken har i møte med kommunen signalisert at prosjektets størrelse vil utfordre prinsippene for normalisering og integrering med tanke på finansiering gjennom investeringstilskuddet, uttalte helse- og omsorgsministeren.

Leder av helse- og velferdsutvalget: «Furutun renoveres og oppgraderes til et avlastningssenter for personer med nedsatt funksjonsevne»

Antallet avgjørende?

Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) tolker ikke svaret fra Bent Høie slik Bjørnar Laabak gjør. Nygård mener fortsatt det er fullt mulig å etablere et avlastningssenter på Furutun dersom antallet 39 brukere ikke avgjør:

– Det er fullt mulig å imøtekomme kravene som stilles i et prosjekt på Furutun, med mindre tallet 39 er det som er avgjørende. Svaret viser også at de som snakker om brudd på menneskerettigheter og konvensjoner bruker for store ord. Vi kan være enig i at vårt prosjekt utfordrer det som beskrives som et ideal. Fredrikstad kommune må ha frihet til å organisere våre tjenester på mest mulig hensiktsmessig måte når målet er bedre tjenester drevet mer effektiv. Det er behov for å spare inn 100-140 millioner kroner på våre helse- og velferdstjenester. Analysene viser at vi driver tjenestene til funksjonshemmede svært dyrt. Da må også dette tjenestetilbudet struktureres om slik at kommunens økonomi ikke kollapser. Alternativene til å endre på strukturene i tjenestene er dessverre rene kutt i tjenestene våre. Det ønsker bystyret i størst mulig grad å unngå. Det er også i brukernes interesse, mener Nygård.

– Husbanken har i møte med kommunen signalisert at prosjektets størrelse vil utfordre prinsippene for normalisering og integrering med tanke på finansiering gjennom investeringstilskuddet, sier Høie. Hva betyr tilskuddet fra Husbanken i denne saken? Er avlastningssenteret slik det er tenkt avhengig av midlene fra Husbanken?

– Svaret bringer ingen ny kunnskap med hensyn til tilskudd, det samme står i saken til kommunedirektør. Dette prosjektet er i så tidlig fase at den detaljerte utformingen ikke er påbegynt. Det vil selvsagt være behov for dialog med Husbanken underveis. Husbanken må ta stilling til tilskudd når prosjektet har kommet lenger og det faktisk søkes, sier ordfører Jon-Ivar Nygård til Demokraten.

– Vi kan være enig i at vårt prosjekt utfordrer det som beskrives som et ideal, sier ordfører Jon-Ivar Nygård som mener kritikerne av Furutun-planen likevel bruker for for store ord når de snakker om FNs konvensjoner. Foto: Tomm Pentz Pedersen/arkiv

Norsk Forbund for Utviklingshemmede: «Fredrikstad bryter rettighetene til funksjonshemmede barn»