De nære ting

Etter to måneder med koronatilværelse

begynner samfunnet å ta forsiktige skritt tilbake til det normale. Det å komme seg ut og bevege seg har vært godt for mange. Det er først og fremst skog og mark som har vært brukt, men jeg har lyst til å foreslå en alternativ tur i månedene som ligger foran oss. Områdene jeg vil du skal besøke har noen klare fellestrekk. Det er homogene bygningsmiljøer fra et begrenset tidsrom i historien. De har i stor grad sluppet unna modernisering og beholdt sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk.

Turen starter på Lykkeberg. Mellom Lykkebergparken, Berggata og St. Croix gate ligger det et helhetlig område med funkisvillaer fra 1930-tallet. I den perioden var det et stilskifte i arkitekturen. Fra klassiske idealer ble murbygninger med funksjonalistiske former og flate tak det foretrukne uttrykket. Med unntak av et par forfalne hus, er området fortsatt intakt og representerer en unik samling hus fra denne perioden i historien. Spesielt fargebruken er verdt å legge merke til.

Min favoritt er Berggata 3, tegnet av hovedstadsarkitektene Halvorsen og Martin Arkitekter.

Les også: – Endelig får vi vise film igjen (Demokraten+)

Turen går videre gjennom Domkirkeparken, forbi biblioteket vårt og ned til Bjarne Aas gate. Plankeadelen oppførte sine villaer her på Cicignon i det som ses på som en glansperiode i Fredrikstads historie. Industrien blomstret, og de mange tegl- og sagbrukene langs elva gjorde eierne rike. De fikk oppført praktvillaer på vestsiden av Glomma, på store, solrike tomter med utsikt mot Gamlebyen. En fin samling av disse klassiske villaene fra 1860-årene ligger i området Bjarne Aas gate, Cicignongata og Ove Ramms gate.

Ta veien gjennom Cicignonparken ned til Fergeleiet, hopp på ferga til Gamlebyen og gå sørover til Vaterland. I dag fremstår området som en idyll, med fargerike trehus og frodige hager, men det var neppe det for de første beboerne. Byens fattige og sjøfolk bosatte seg her etter bybranner, og bebyggelsen er en lav, selvgrodd struktur. Mange av husene er oppført i knubb, som var den vanlige byggemåten for arbeiderklassen i Fredrikstad. Kapp av tre ble tatt med hjem fra sagbruket og murt sammen av leire til enkle hus. Kontrasten kunne ikke vært større til det som ble bygget av sagbrukseierne på andre siden av elva.

På vei nordover, på hjørnet mellom Vaterlandveien og Storms gate, ble en gruppe rekkehus oppført i 2014. Husene er tegnet av BAS Arkitekter, og er et godt eksempel på nytolkning av den historiske nabobebyggelsen uten å bli en kopi.

De fargerike byggmesterfunkisboligene i Jens Meinichs gate og General Ohmes vei ble oppført på 1930-tallet. Stilen blir også kalt trefunkis, og var en folkelig variant av funksjonalismen. Husene er kvadratiske, med weatherbordkledning og pyramidetak. Området fremstår nokså intakt, men dessverre er enkelte av husene modernisert litt for hardt de siste årene. Likevel rammer husrekken fortsatt inn vollgravens stjerneform på en flott måte. Slektskapet til de fargerike tregårdene i Gamlebyen er også tydelig, og de hilser fint til hverandre over vollgraven.

Gå over til Gamlebyen og ned til Fergestedet. Ta ferga over til Isegran. Gå til Kråkerøyveien og nordover opp i Solåsen. Solåsen 19 til 29 ble bygget ut i 1964, og er en samling av ni boliger med to ulike hustyper. Kjedete atriumshus og eneboliger bygget i 60-talls funksjonalisme tegnet av Arntzen og Solheim Arkitekter. Tilpasningen til terrenget, sammen med bevaring av furutrær, er med på å gjøre dette boligområdet til en liten perle og et flott eksempel på datidens boligideal. Fargene er holdt i naturtoner, slik det ofte gjøres når det bygges på skogskledde koller.

Gå ned til Kråkerøyveien og videre inn på Verkstedveien, forbi Fredrikstad Motorfabrikk, Bjølstad gård og den gamle Bertelsen Slippen, som i dag huser byen beste restaurant. Et nytt bakeribygg, en moderne lillebror til Slippen, er i ferd med å ferdigstilles. Nok et eksempel på hvor viktig det er å ha med seg historien når man planlegger noe nytt. Bygget er tegnet av min kollega Markus Linge hos SG arkitekter. Bjølstadområdet er noe så sjeldent som et historisk trehusmiljø midt i byen som har fått lov til å stå, og det minner oss på byens maritime fortid.

Turen går over den flotte gangbrua vår fra 2003, tegnet av Griff Arkitektur. Gå ned Storgata og inn på Nygaardsplassen til den nye teglrekken der. Byfornyelsen fra 2019 er tegnet av MAD arkitekter. Sammen med bebyggelsen fra 80-tallet, bygget med lokal tegl fra Narnte Bruk og tegnet av Arntzen og Solheim, rammer det nye inn gårdsrommet og gjør det intimt og nesten kontinentalt. Og igjen ser vi at det å låne elementer, farger og materialer fra nabobebyggelse gir en stedsforankring som fungerer.

God tur!