– Barn som ikke får i seg alt de trenger, er et større problem enn matallergier

Hvem: Bente Krane Kvenshagen 
Hva: Barnelege med doktorgrad i matallergier, jobber med et forskningsprosjekt i samarbeid med Sykehuset Østfold
Hvorfor: Aktuell med boka «Sannheten om allergi og eksem»

Fortell meg, hva er egentlig sannheten om allergi? 

– Sannheten er at forekomsten av allergier og eksem er økende, men likevel langt fra så omfattende som folk tror eller som man kan få inntrykk av.

Hvordan har det seg da at vi tror at det er mye allergier, og kanskje spesielt matallergier?

– For det første så er ikke allergitester til å stole på. Det finnes ikke en eneste allergitest som med 100 prosent sikkerhet forteller deg sannheten om hvorvidt du er allergisk eller ikke. Såkalte igg4-tester hos alternative behandlere er helt upålitelige og fullstendig bortkastet. De andre testene kan brukes, men du kan ikke stole blindt på dem. Negative tester gir stort sett riktige svar, mens de positive er mindre pålitelige.

Positive og negative, det må du forklare litt nærmere…

– Ja, de positive, er de testene som forteller om du lager IgE-antistoffer og dermed kan reagere allergisk. De negative er testene som avkrefter at du har en allergi. Av dem som får positive utslag på en test, er det bare omtrent halvparten som faktisk er plaget av sykdommen allergi. De andre har bare positiv allergitest uten allergiske plager. Dette er en av de største misforståelsene både blant lekfolk og leger. Du kan få utslag på hva som helst – pollen, dyr, midd, hvete, melk og egg uten å være allergisk mot det eller få plager av det.

Og for det andre?

– Jo, for det andre så tror jeg at vi er mange som har et altfor høyt stressnivå. Det kan gi mange diffuse plager, for eksempel mageproblemer, muskelsmerter, ADHD og hodepine. Å komme fram til en plausibel forklaring på hvorfor vi har disse plagene er tilfredsstillende, men det er altså ikke alltid sant at vi kan legge skylden på matallergier eller intoleranser.

Ok, men dette gjelder jo først og fremst oss stressa voksne, hva med barn som får disse plagene?

– Barn kan absolutt bli stresset; stressede barn helt ned på babystadiet er ikke uvanlig. Det er gjerne en relasjon mellom stressnivået til barna og til foreldrene. Det er ikke uvanlig at barn for eksempel har mageproblemer, men som ikke har noe med allergier å gjøre. Når det er sagt, så er det høyere forekomst av allergier hos barn – som de ofte vokser av seg.

Du har jobbet med dette i 30 år. Hvordan har det endret seg?

– Da jeg var barn, visste vi knapt hva allergier var. Da jeg var småbarnsmamma for 20-30 år siden, var det snakk om pollen- og dyrehårsallergier, men matallergier og spesialkost forekom så å si aldri. Endringen er bekymringsfull fordi det er en trend som legger begrensninger på oss og som kan få store og uheldige konsekvenser. Men det er en reell økning i matallergier. Melkeallergi er noe bare 0,3 promille av svenske barn hadde på 40-tallet. I dag er det beviselig fem prosent som har melkeallergi, som er den mest utbredte matallergien.

Men melkeallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse?

– Nei, først må du skille på allergi og intoleranse. Allergi er en immunologisk reaksjon vi kan få i kontakt med mat, dyr og pollen. Intoleranse er en diagnose som er veldig vanskelig å stille, og som – bortsett fra laktoseintoleranse – i hovedsak er ikke-eksisterende. Det finnes noen få andre intoleranser, for eksempel mot tomat og appelsin, som kan gi et såkalt histaminutslett, men det har igjen ingenting med allergier å gjøre. Intoleranser er i grunn veldig diffust, og derfor oppstår det en del snakkiser og myter rundt fenomenet. Kort fortalt er det sånn at dersom du har melkeallergi, så får du en reaksjon på proteinet i melken. Har du laktoseintoleranse, så slutter kroppen din å ta opp melkesukkeret, og det forsvinner ut i form av luft og diaré. Det er grunnen til at det ikke finnes laktoseintoleranse hos barn under tre år. Da ville man ha dødd av morsmelk som er fullt av melkesukker.

Ok, så det er ingenting som heter laktoseallergi?

– Laktoseallergi er aldri påvist, akkurat som man heller ikke har påvist gjær- eller sukkerallergi. E-stoffer er heller ikke noe man kan reagere på, selv om du kanskje har lest om det i sosiale medier.

Det er godt å vite at matallergier ikke er så utbredte likevel, da trenger jeg som mamma kanskje ikke være så engstelig for å gi barna mine noe de ikke tåler? 

– Tvert imot! Forskning tilsier at du bør begynne å innføre både peanøttsmør og eggerøre i små smaksprøver senest ved 4-6 måneders alder. Så tidlig har ikke kroppen begynt å utvikle allergier, så du kan faktisk vende den til disse matvarene.

Men hvorfor får vi da beskjed om at dette er mat vi ikke skal gi barn under et år?

– Fordi norske helsemyndigheter har ikke tatt innover seg det siste på forskningsfronten. Man får jo også fortsatt beskjed om at det er fint å fullamme til seks måneders alder, men jo tidligere barn kommer i gang med smaksprøver av alt mulig, desto bedre! Jeg snakker ikke her om full ernæring fra andre matvarer, men begynn gjerne så tidlig som mulig å lære barnet ditt å akseptere alle ulike smaker. Kresne barn som ikke får i seg alt de trenger er et større problem enn matallergier.

Hvem er boka skrevet for?

– Det er en populærvitenskapelig bok for alle med interesse. Den er såpass faglig at helsepersonell vil ha god læringseffekt av den, for god kunnskap er mangelvare på dette feltet – også blant leger. Vi er bare en bitteliten gruppe i Norge som har doktorgrad i matallergier. Det har tradisjonelt vært mest fokus på astma og pollen, mindre på mat.

Apropos bok, hvilken bok har betydd mest for deg? 

– Kristin Lavransdatter. Det er en bok om livet som jeg leste for 27 år siden, og jeg har den på en måte med meg i hverdagen. Nå skal jeg snart lese den igjen, for det er en bok som skal leses tre ganger, som ung, som voksen og som aldrende.

Hva gjør deg lykkelig? 

– Naturen og å være sammen med mennesker jeg er glad i, både nær familie og gode venner.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er lenge siden jeg har tenkt så langt tilbake i tid, men jeg tror det må bli Frøken Detektiv.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er en sånn «svart-hvitt» person.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke veldig ofte ut, men når jeg gjør det, er det med en heidundrande fest.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Dyr og barns rettigheter og omsorg.

Er det noe du angrer på?

– Masse! Men ingen store eller vesentlige ting.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Lurer på om det rett og slett må bli mannen min, jeg.

Les også: Lege Wasim Zahid om Wuhan-viruset: – Innen midten av mars snakker vi nok ikke om dette lenger