Sp-toppen gir sin støtte til den lokale gipsfabrikken på Øra

Av: Arne Børresen

Med regjeringens vedtatte statsbudsjett før jul, har Gyproc på Øra og en rekke andre bedrifter i landet, som benytter LPG- og naturgass, mistet CO2-avgiftsfritaket man har nytt godt av i mange år. For den lokale gipsplatefabrikken betyr beslutningen en ekstraregning på drøyt sju  millioner kroner.

– Skal gjøre mitt

– Jeg kan love at jeg skal bruke de mulighetene jeg har gjennom blant annet å utfordre finansministeren, samt å få saken med i revidert nasjonalbudsjett, for å få stanset denne avgiften. I det store og hele snakker vi om noen små justeringer, men likevel store nok til at de kan få betydelige, negative konsekvenser for mange industriarbeidsplasser i landet. Så dette må vi forsøke å få gjort noe med, uttalte Slagsvold Vedum i det han smilende steg ut av bilen på Gyprocs p-plass mandag ettermiddag, og la til:

– Det er alltid så travelt i dette faget. Så hektisk er det at jeg ikke får tid til å besøke svigerforeldra mine som bor her i Fredrikstad mens jeg er her. Men de får vel se meg i avisa? humret Sp-toppen, som det siste året har løftet Sp til å bli landets nest største parti.

Les også: Espen og kollegaene på Øra knuser 120 biler daglig – for å gi dem nytt liv

Konkurranse-vridning

Administrerende direktør Lars Gaustad i St. Gobain byggevarer og Glava A/S og fabrikkdirektør Peik Næsje ved Gyproc satte begge pris på Sp-sjefens besøk. Om utfordringene sier Gaustad:

– Gyproc er én av to norske produsenter av gipsplater. Til tross for at både produktene og produksjonsmetodene er like, får de nå en CO2-kostnad per produserte enhet som er 11 ganger høyere enn konkurrenten. Det er resultatet av at regjeringen fra nyttår har vedtatt å avvikle fritaket for CO2-avgiften for naturgass og LPG til metallurgiske og mineralogiske prosesser som produksjon av gipsplater.

Avgiften er delt i to ulike satser: Kvotepliktige gassbrukere betaler 0,061 kroner per Sm3. Ikke kvotepliktige gassbrukere betaler 1,08 kroner. Prisen på kvotene er så lav at den langt fra oppveier den store differansen. I tillegg er kvotepliktige bedrifter tildelt gratiskvoter for en stor del av sine utslipp.

Gyproc – som har for lav kapasitet på anlegget til å havne innunder kvoteplikten – får dermed en CO2-kostnad per produserte enhet som er 11 ganger høyere enn sin større og kvotepliktige konkurrent, påpeker Gaustad og tilføyer:

– Gyproc utvikler og produserer gipsbaserte byggeplater og sysselsetter 80 industriarbeidere ved anlegget i Fredrikstad med en omsetning på 338 millioner kroner. Med et marked som i dag består av to norske produsenter og import fra Europa, blir konsekvensene store når den ene får helt andre rammevilkår enn den andre. Vi er ikke imot en CO2-avgift, og er helt enige i prinsippet om at forurenser skal betale. Men det er helt urimelig at vi gjennom det nye regelverket får en situasjon der den aktøren som produserer mest, og dermed slipper ut mest CO2, også får den klart laveste CO2-kostnaden, poengterer Lars Gaustad.

Les også: Tunge industriaktører på Øra trer inn i regionalt klimasamarbeid (Demokraten+)