Nyheter

– ABE-kuttene går ut over tjenestene

Folk flest får i økende grad svi for regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ifølge ny Fafo-rapport.

Oslo 20191004. 
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) under trontaledebatten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Den såkalte ABE-reformen trådte i kraft i 2015 og har siden medført årlige kutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent i driftsutgiftene til alle statlige virksomheter. Til sammen innebærer det at de til og med i år, har måttet tåle kutt på rundt 8 milliarder kroner, konstaterer Fafo.

Over 60 prosent av tillitsvalgte og ledere som har opplevd slike kutt, mener ABE-reformen har hatt en negativ effekt på kvaliteten til tjenestene de tilbyr.

Hele 75 prosent av dem svarer at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet er blitt redusert.

Dette går fram av den nye Fafo-rapporten som omfatter 408 tillitsvalgte og ledere i fem departementsområder og Bufetat, samt 18 tillitsvalgte og ledere i fem statlige virksomheter.

Les også: Halvparten av natur- og miljøoppdragene er forsinket

– Vanskeligere

– I begynnelsen hadde virksomhetene få problemer med å håndtere ABE-kuttene, men etter hvert som ABE-reformen har gått over flere år, har den blitt vanskeligere og vanskeligere å håndtere, kommenterer seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip.

Han har utarbeidet den nye rapporten sammen med sin forskerkollega Sigurd Oppegaard, på oppdrag fra LO Stat.

– Det som fantes av «slakk» eller effektiviseringspotensial i virksomhetene, er hvert år blitt mindre og mindre, og ABE-kuttene går i større og større grad ut over kjerneoppgavene til virksomhetene og tjenestene de leverer, konstaterer Seip.

– Hvordan rammer det brukere av disse tjenestene?

– Vi har dessverre ikke data som viser hvilke virksomheter som opplever at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet er blitt redusert, men når det blir kutt i reisebudsjettet og kanskje færre møter med brukerne i barnevernet, er det lett å tenke at tjenestetilbudet blir redusert. Det samme gjelder når ventetiden i domstolene øker, svarer Seip.

Les også: Millionledere yngler i FHI

Økt arbeidspress

Årsaken til at så mange tillitsvalgte og ledere mener tilbudet til folk flest blir dårligere på grunn av ABE-reformen, har mye å gjøre med utviklingen i antallet ansatte. I stor grad har nemlig regjeringens gjentatte budsjettkutt blitt møtt med ansettelsesstopp og færre ansatte i mange virksomheter.

– 79 prosent av de tillitsvalgte og lederne som svarte på vår undersøkelse, mener virksomheten hadde iverksatt ett eller flere tiltak for å redusere bemanningen, opplyser Seip.

Det fører til økt arbeidspress for de gjenværende, som ikke alltid kan velge bort eller nedprioritere oppgaver.

– Når driftsbudsjettene reduseres uten at oppgavene virksomhetene skal utføre blir færre, er det naturlig at arbeidsmengden øker for de ansatte, påpeker Seip.

«Et mer stressende arbeidsmiljø og økt arbeidsmengde kan også påvirke tjenestekvaliteten negativt», skriver Seip og Oppegaard i sin nye rapport.

Over halvparten av dem som omfattes av rapporten, oppgir dessuten at ABE-reformen har ført til omorganiseringer med omplassering av ansatte og endring av prioriteringer og oppgaver.

Les også: Lønnsjuks for 1,5 milliarder

– Ulike muligheter

Samtidig er det slik at ABE-reformen slår ulikt ut.

– Generelt har de forskjellige virksomhetene ulike muligheter til å effektivisere. ABE-reformen tar ikke hensyn til det, men fordeler en lik kuttrate til alle statlige virksomheter, forteller Oppegaard.

«Noen virksomheter har en drift og et budsjett som gjør at ABE-kuttene oppleves som små og gir liten innvirkning på driften. I andre statlige virksomheter kan spillerommet i budsjettet være lite, for eksempel dersom virksomhetens oppgaver er lovpålagte eller kompetansen høyt spesialisert og ikke substituerbar», påpeker Seip og Oppegaard i sin rapport.

– Av virksomheter som ikke kontrollerer eget aktivitetsnivå, er domstolene et godt eksempel, sier Oppegaard.

Andre land som Sverige og Danmark har tidligere iverksatt reformer som ligner på ABE-reformen, ikke for å kvitte seg med byråkrater og byråkrati, som er vår regjerings mål, men som oftest for å håndtere økonomiske kriser, store underskudd og økende statsgjeld.

«Erfaringene er at landene etter hvert har måttet fravike likebehandlingen av alle statlige virksomheter», skriver Seip og Oppegaard om det.

– Bør ABE-reformen endres slik at de årlige budsjettkuttene blir tilpasset hver enkelt virksomhet?

– I Australia viser en offentlig gjennomgang at deres reform bør ta høyde for forskjellige effektiviseringspotensial i forskjellige virksomheter. Det kan være en idé for Norge og. ABE-reformen treffer virksomhetene på svært forskjellig måte, svarer Oppegaard.

– Men det vi kanskje først og fremst trenger er en mer grunnleggende diskusjon om hva vi skal med ABE-reformen, hvordan statlig sektor bør styres og hva som er en «effektiv» offentlig sektor.

– Ikke færre byråkrater

– Fører ABE-reformen til avbyråkratisering og effektivisering?

– Hvis man med avbyråkratisering mener å fjerne byråkratiet som styringsmodell i statlig sektor, er svaret helt klart nei. Da må man ta i bruk andre virkemidler enn rene budsjettkutt. Hvis man med avbyråkratisering mener at det er blitt færre byråkrater, er nok svaret også nei. Det henger nok først og fremst sammen med at reformen bare har vart i fem år og at mye av pengene som spares, føres tilbake til statlige virksomheter, svarer Oppegaard.

– Hvorvidt ABE-reformen har ført til «effektivisering» er ikke lett å svare på. Mange virksomheter har nok gjennomført effektiviseringstiltak, men over tid hemmer budsjettkuttene virksomhetenes mulighet til å investere i tiltak som kan gi større effektivitet. Det blir mer sparing enn nye løsninger, tilføyer Seip.