Skogsområdet hadde stått i fred i om lag 130 år. I løpet av tre dager ble det snauhogd

Det er spørsmålet naturfotograf Pål Hermansen med 35 utgitte bøker bak seg, stiller etter at et skogsområde i Ski, som hadde fått stått i fred i om lag 130 år, ble snauhogd i løpet av tre, små dager.

– Ekorn, mår og alle skogsfuglene, inkludert sårbare arter som dvergspett og skogsnipe, er selvfølgelig borte nå, konstaterer Hermansen.

Han mener at det som har skjedd med skogsområdet, «føyer seg klart inn i den antikvariske naturtankegangen som i stor grad fremdeles gjelder for politikk og forvaltning».

– Hva legger du i det?

– At naturen bare har verdi som ressurs for oss mennesker, og at vi skal kunne forsyne oss fritt og hemningsløst inntil naturtypene eller artene er blitt ekstremt sjeldne. Men er det ikke snart på tide å innse at naturen har en egenverdi og ikke bare er verdt de pengene vi kan tyne ut av den?

Saken fortsetter under bildet

FOTO: PRIVAT

Håpet ble slukket

Dagsavisen skrev første gang om Hermansen i oktober 2018, mens han fremdeles hadde et lite håp om å redde det nevnte skogsområdet fra hogstmaskinene.

– Det ble sendt inn en anke på hogsttillatelsen, via Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, med stor vektlegging av markaloven og naturmangfoldloven og verdien av området som nærnatur. Klagen ble behandlet av kommunen som gledelig nok tok den til følge og trakk tilbake hogsttillatelsen, forteller Hermansen.

Men gleden ble kortvarig.

– Viken Skog anket til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hos fylkesmannen ble kommunens vedtak underkjent, fortsetter Hermansen.

I Dagsavisens artikkel i fjor, i forkant av dette, fikk vi et forvarsel om hva utfallet kunne bli. Der opplyste fylkesskogmester Erik Edvard Foss hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, at «de aller fleste» av de mange hundre meldingene om foryngelseshogst i Marka, blir innvilget.

Dette betyr gode penger for skogeierne, som har mer i vente i årene framover. Fram mot 2050 skal det hogges enorme områder med skog for å få bygd hus, hytter og veier, går det fram av framskrivinger i forslaget til statsbudsjett for 2020. Ifølge Filter Nyheter er det snakk om et område på 1,5 millioner dekar, noe som tilsvarer Senja, Norges nest største øy.

Les også: Over 300 rødlistede arter

– Utnytte bedre

Også når det gjelder jakt er fokuset i stort monn på hvor mye den er verdt i kroner og øre.

– Den viktigste grunnen til at vi gjør dette, er for å få utnyttet naturressursene bedre til høyere verdiskapning.

Det uttalte daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) til Dagsavisen, etter at regjeringen hadde bestemt seg for å flytte ansvaret for høstbare viltressurser fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Hermansen frykter dette vil føre til at flere jegere, ikke minst fra utlandet, finner veien til norske skoger og fjell.

Ifølge de ferskeste oversiktene til Statistisk sentralbyrå, er det om lag 158.000 personer som eier skog i Norge, og rundt 140.000 aktive jegere. Til sammen utgjør det om lag 7 prosent av befolkningen over 18 år.

– Siden de fleste skogeiere også er jegere, kan vi i hvert fall fastslå at om lag 95 prosent av befolkningen verken er jegere eller skogeiere, sier Hermansen.

– Hvorfor skal denne lille gruppen mennesker ha stålkontroll på naturen, vårt felles arvegods og livgiver?

Saken fortsetter under bildet

Hogstmaskinen gjorde kort prosess i skogsområdet i Ski etter at anken på hogsttillatelsen var blitt endelig avvist av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. FOTO: PÅL HERMANSEN

Les også: Naturpanelet legger fram rapport: – Vanvittig skremmende tall og meldinger

– Innfør jaktforbud

Rødlista for truede arter i Norge, omfatter 4.438 arter av alle slag. Nær halvparten av dem lever i skog. Kommersielt skogbruk påvirker fire av ti truede arter, ifølge Miljødirektoratet.

Hermansen mener det nå må tas grep for å forhindre en ytterligere forverring av situasjonen.

– Griskheten må kunne temmes. Det er ikke nødvendig å hogge de aller siste prosentene med urørt skog og skyte dyrene der. I dagens Norge er det ingen som lider slik økonomisk nød at vi må tyne de siste trevlene ut av naturen, sier han.

– Hvor vil du ha jaktforbud?

– Mest opplagt og selvsagt er jo nasjonalparker og naturreservater. Det bør dessuten være relativt enkelt å innføre jaktforbud i viktige friluftsområder, som Oslomarka, og for en del kommunale og statlige eiendommer. Det kan for eksempel være noen av Statskogs eiendommer, hvor det er større områder med bevaringsverdig natur.

– Er det ikke jaktforbud i slike områder allerede?

– Det er forbud i en del rene fuglereservater, men ikke i nasjonalparker. I de aller fleste verneområder er «jakt, fiske og fangst etter gjeldende regler tillatt», påpeker Hermansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Endre vår adferd

– Jakt på slikt som bekkasiner, rugde, heilo, rødvingetrost, sjeldne andearter og ærfugl bør dessuten være totalforbudt over alt, fortsetter han.

– Storfugl, orrfugl og jerpe må få fred i en del skogsområder, og vi må få noen fjellområder hvor det ikke jaktes rype. Rovdyrene må selvfølgelig også få bedre vilkår. Nå holdes de aktivt nede på et lavmål.

– Er ikke så omfattende forbud vel drastisk?

– Alle forslag til begrensninger av retten til å jakte vil møte protester, men spørsmålet må kunne settes på dagsorden og diskuteres. Det må gå an å finne løsninger som tar mer hensyn til det biologiske mangfoldet. FN poengterer at jakt er den viktigste årsaken til dyrearters tilbakegang. Jakt har aldri kunnet drives så effektivt som i våre dager, mens ressursgrunnlaget på de fleste felt går tilbake. Det betyr at vi som et sivilisert samfunn må kunne endre vår adferd til naturens og vårt eget beste.

Les også: – Forbudet mot torskefiske er alt for kort