Nyheter

Dekket for gummikrangel

MDG krever at det nye byrådet skal fase ut all gummigranulat på kunstgressbaner på tre år. Nå advarer Fotballforbundet Oslo-politikerne.

Allerede før valgresultatet var klart kom Miljøpartiet de grønne med sin 12 punkts liste med krav til hva byrådet skal gjøre med Oslo.

Et av punktene er å fase ut all bruk av gummigranulat innen 2023 og at det ikke skal bygges en eneste ny kunstgressbane med gummigranulat de neste årene.

– Et slikt vedtak vil få voldsomme konsekvenser, særlig for de små klubbene, sier Ole Myhrvold, anleggssjef i Norges Fotballforbund til Dagsavisen.

Les også: MDG-Lan om Morna Jens-sammenlikning

Dyrere og dårligere

Det finnes granulater i dag som er nedbrytbare som kan erstatte gummien som er vanlig å bruke i dag. Problemet med disse, sier Myhrvold, er at de er både dyrere og dårligere enn gummi, særlig med tanke på skader for spillerne.

– Gummigranulat gir de beste kunstgressbanene. De skaper minst skader på grunn av vridning og friksjon, og ikke minst skrubb- og brannsår. Vi jobber iherdig med å finne nedbrytbare granulater, og jeg har hatt flere møter med produsenter om dette siden sommeren, men per dags dato er vi et godt stykke unna. Det finnes noen nedbrytbare granulater, men de er ikke gode nok per dags dato. De er vanskeligere å vedlikeholde, og er minst en million kroner dyrere per bane, sier han.

Hver eneste vår ligger det hauger med slik gummi rundt kunstgressbanene i hele byen. Mange mistenker også at granulatene siver gjennom banen og ned i grunnvannet. Men miljøeffekten av å forby slike granulater sier Myhrvold er tvilsom.

– Nyere forskning viser at mengden vi tidligere trodde forsvinner fra banene er totalt feil. Forskere la en tett membran i bunnen av en bane i Sverige og målte hvor mye mikroplast som går gjennom banen. De fant 300 gram mikroplast i grunnvannet, men kun ett gram var fra oppmalte bildekk. Resten var fra andre kilder som sko og klær. Så vi må snakke om gram, ikke tonn slik mange har gjort før, sier Myhrvold.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Peker på EU

Så hvor blir da gummien av, i og med at flere baner må etterfylles med gummi? Det aller, aller meste komprimeres, sier Myhrvold, særlig på grunn av dårlig vedlikehold av banen. I tillegg peker han på at nye regler gjør at nye baner bygges slik at gummigranulatet ikke skal forsvinne fra banen.

– Politikerne bør ha is i magen. EU ser på dette nå, og har en sak til høring. Det vil bli tatt en avgjørelse i EU-kommisjonen i september neste år. Jeg skjønner ikke at politikerne har så hastverk med dette nå, sier han.

Det er gjort flere forsøk tidligere med annet type granulat enn gummi og granulatfritt kunstgress. På Flatås i Trondheim nektet tidligere i år spillerne på klubbens herrelag å trene på banen.

– Vi synes dette er et kjempetiltak. Anlegget er nydelig og bra for nærmiljøet. Det rett og slett matta som er for dårlig, sa spillerne til Adresseavisen i sommer.

Les også: Topp ti artige tall fra Oslovalget 2019

«Støvsuger» granulatet

I fjor satt Oslo kommune i gang et forsøksprosjekt der de forsøkte å «støvsuge» over- flødig granulat fra de omtrent 100 kunstgressbanene i Oslo. Prosjektet gikk ut på å «støvsuge» områdene rundt banene for granulat, å slamsuge alle kummene på banen hvor granulatet har havna, og montering av nye kumlokk som hindrer at granulat forsvinner ned i kummene på nytt.

– Per nå har vi ikke fullgode alternativer til gummigranulat. Granulat gjør at banene har bedre spilleegenskaper, det er bedre demping, og så videre, sa kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) t il Dagsavisen da.

Hun presiserte samtidig at Arbeiderpartiet i Oslo ikke har tatt stilling til om de ønsker et forbud mot gummigranulat.

Les også: Ap vil ikke komme SV i møte på eiendomsskatt i Oslo

12 krav

Å fase ut all bruk av gummigranulat på Oslos fotballbaner er kun ett av 12 krav MDG har med seg inn i forhandlingene når de møter Ap og SV til uka. I tillegg krever MDG:

* Gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby innen 2030.

* Fjerne cruiseskipene og bruke plassen til grøntområder, badeplasser og restauranter.

* Plante 100.000 nye trær.

* Bygge 100 km ny sykkelvei.

* Bilfrie hjertesoner rundt alle byens skoler.

* Etablere et gjenbrukskjøpesenter og etablere en støtteordning for butikker som reparerer.

* Bygge flere gågater og 50 bilfrie sommergater.

* Kutte kollektivprisene med 20 prosent ved å øke bompengene med 700 millioner i året.

* Tilby ett år med gratis kollektivtransport og bildeling til folk som kvitter seg med bilen.

* Etablere reklamefrie soner rundt skoler og barnehager.

* Stanse nye motorveiprosjekter.

Les også: Dette blir de politiske dragkampene i Oslo

Mer fra Dagsavisen