Viser vei til valglokalene

– Jeg er opprinnelig fra Syria, og der har vi ikke demokrati og ingen valg. Her har vi en kjempemulighet til at alle skal få si sin mening, men mange av dem som kommer hit fra andre land vet veldig lite om dette. Derfor ble jeg glad for å få denne sjansen til å kunne spre mye informasjon til folk, slik at de kan delta i dette valget, sier Jasem.

Han kom selv til Norge for tre år siden, og har nylig begynt å studere økonomi og ledelse ved Høyskolen Kristiania i Oslo. I tillegg jobber han i en norskbasert arabisk radiokanal, og er aktiv i organisasjonen Fakkeltog, som jobber for å forbedre framtida til mennesker drevet på flukt.

Tror på økning

Ved siden av dette er han altså en av 15 demokratiguder som fram mot det nært forestående kommunevalget skal løfte valgdeltakelsen i Fredrikstad. (+)

– Min jobb er å oppfordre særlig innvandrere og flyktninger til å bruke stemmeretten sin, og jeg tror veldig mange flere kommer til å gjøre det ved dette valget. Tidligere har det ikke vært så mye kunnskap rundt dette, men nå har folk mye større tilgang på informasjon, mener Jasem.

Som Demokraten tidligere har omtalt, var det kun litt over halvparten av de stemmeberettigede i Fredrikstad som benyttet seg av muligheten til å gå til valgurnene ved kommunevalget i 2015.

Spesielt dårlig var deltakelsen i valgkretsene Nøkleby og Sellebakk, der kommunen nå har satt inn flere ekstratiltak for å lokke flere til stemmeurnene.

Hussam Jasem tror det kan være mange årsaker til at mange velgere ble sittende hjemme ved forrige lokalvalg.

– En av de største utfordringene er nok at en god del ikke har stor nok interesse for politikk, eller at de ikke stoler på politikerne. Det har i alle fall jeg fått noen tilbakemeldinger på, sier 27-åringen.

Les også: Disse partiene vil kjempe om Fredrikstad-velgernes gunst

POLITIKERFORAKT: Hussam Jasem tror mange lar være å stemme fordi de ikke stoler på politikere, en holdning han håper å snu.

– Sjokkerende dårlig

Demokratiguide-kollega Hanna Finstad er ikke imponert over den lokale valgdeltakelsen for fire år siden.

– Det syns jeg er veldig sjokkerende og dårlig, og viser på en måte at folk kanskje ikke bryr seg så mye. Det mener jeg er litt dumt, siden vi er et veldig bra land, med et demokrati som fungerer godt. Folk som ikke stemmer kan jo tenke seg hvordan det hadde vært uten demokrati. Da hadde kanskje ikke Norge vært så fint likevel.

Også hun tror mye dreier seg om interesse og kunnskap.

– Før jeg fikk denne jobben pratet jeg nesten aldri med venninnene mine om dette. Nå har jeg blitt mer interessert og nysgjerrig på hva de tenker, og da har jeg merket at de har masse å si. Man tenker nok ikke så mye over dette til daglig, og den samtalen er ikke så vanlig å ta. Da får man ikke tenkt så mye på om man vil stemme heller, men jeg merker at de rundt meg blir mer og mer engasjert når de hører mer om det, forteller hun.

Les også: Klar, ferdig, stem!

Nysgjerrigheten avgjorde

Som 18-åring og elev ved Frederik II videregående skole, er hun førstegangsvelger ved årets valg. Det var nysgjerrigheten som pirret henne til å søke om å bli del av demokratiguide-prosjektet.

– Foreldrene mine stemmer, så jeg har visst at valget er viktig. Men vi lærer ikke så mye om det på skolen som vi kanskje burde. Jeg ble litt stresset fordi jeg visste jeg kunne stemme i år, og følte at jeg ikke visste så mye om hva det betydde. Derfor ville jeg egentlig vite litt mer om valg, og nå har jeg lært masse om det gjennom denne jobben, sier Finstad.

De siste ukene har hun og de 14 kollegaene hennes blant annet stått på stands og delt ut flyere ved Kiwi på Lisleby og Rema 1000 på Sellebakk. Tilbakemeldingene har vært blandede.

– Selv om de aller fleste er positive, er det veldig mye forskjellig. Noen ser på det å stemme som en selvfølge, og blir nesten litt fornærmet over at vi i det hele tatt spør. Andre ser vekk, eller går bare forbi. Det er også noen som sier at «nei, jeg stemmer ikke», og så blir de kanskje litt irriterte på oss, utdyper Finstad.

Hun legger ikke skjul på at det sistnevnte er en holdning hun har lite til overs for, og oppfordrer til andre måter å vise sin misnøye på.

– Hvis folk sier de ikke skal stemme fordi de ikke har noe parti de er enige med, pleier jeg å si at de kan stemme blankt. Da viser de i alle fall at ingen av partiene gir dem noe, og da må partiene se på det og lære noe av det, mener 18-åringen.

Les også: Gode odds for Nygård, Rafshol og Borge

ORANSJE VESTER: Kommunens demokratiguider er utstyrt med et blikkfang av en uniform.

Frp-kritikk

Tidligere i valgkampen var Frps førstekandidat i Fredrikstad, Bjørnar Laabak, ute på Facebook og i Fredriksstad Blad og kritiserte kommunen for valget av uniformer til demokratiguidene.

Han mente de oransje vestene de bærer er påfallende like påkledningen til Arbeiderpartiets valgkampmedarbeidere.

– Demokratiguidene er flott og engasjert ungdom, men kommunen burde vist bedre dømmekraft. Jeg kan ikke se noen grunn til at kommunen ikke kunne stilt i hvite, nøytrale, vester, slik de gjorde under Tall Ships’ Races, uttalte Laabak til Fredriksstad Blad.

– Vi er nøytrale

Hussam Jasem bedyrer at de ikke har noen spesifikke bånd til verken Ap eller andre politiske partier.

– Det er mange som har spurt oss om det, og da svarer vi alltid at vi er nøytrale. Vi jobber for kommunen, og håper at alle partiene skal få et godt valg, sier han.

– Vi snakket litt om det på et møte vi hadde, men Arbeiderpartiet er jo røde, mens vi er oransje. Egentlig syns jeg det er ganske stor forskjell på de fargene, men dette er et nytt prosjekt, og man må prøve seg litt fram, supplerer Hanna Finstad.

Hun håper nå at prosjektet skal oppnå målet om økt valgoppslutning, og er i alle fall tydelig på at hun skal bruke stemmeretten sin ved første anledning.

– Det er viktig, fordi det er min måte å bidra til samfunnet på, og vise min mening. Hvis ikke den går igjennom, har jeg i alle fall prøvd. Jeg har sterke meninger, og ønsker å kjempe for dem. Det syns jeg alle bør gjøre, uansett hva de stemmer på, avslutter 18-åringen.